Hengende rull (kinesisk: 立軸; pinyin: lìzhóu; også kalt 軸 zhóu eller 掛軸 guàzhóu)[1] er et av flere tradisjonelle vis å utstille kinesisk malerkunst og kinesisk kalligrafi på. De tradisjonelle fremstillingsmåtene av slike arbeider er i deg selv å betrakte som en kunstform.[2]
Hengende ruller er vanligvis tiltenkt fremvisning over en begrenset tidsperiode. Etterpå kan de knyttes sammen i en rull og lagres.[3][4] Hengende ruller kan således roteres alt etter årstid og foranledning.[5] Den bemalte overflaten av papir eller silke kan bli satt opp med dekorative brokadebord av silke.[4] Bildene på hengende ruller er komponert slik at forgrunnen vanligvis er nederst på rullen og de fjernere motivelementer suksessivt høyere opp på den.[4]
I Kina ble de tidligste former av ruller utviklet fra litteratur og andre tekster skrevet på bambus- eller trebrett og silkebannere.[2][6] De tidligste hengende ruller i er beslektet med og utviklet fra silkebannere slik de oppstod i antikkens Kina.[7][2][8] Disse lange bannerne ble hengt vertikalt på vegger.[2] Det er funnet slike silkebannere og bemalte hengende ruller i Mawangduigravene ved Changsha fra Handynastiets tid (206 f.Kr. – 220 e.Kr.).[7][8] Under Tangdynastiet (618–907) ble de estetiske og strukturelle uttrykk fastlagt og regelbundet på en måte som er blitt normgivende for ettertiden.[3] Tidlig i Songdynastiets tid (960–1279) ble rullene et særlig yndet fremstillingsmedium for de forskjellige kunstneriske stiler som da ble utviklet,[7][6] og det ble utvilket hengende ruller av mange varierende størrelser og proporsjoner.[2]
Det er en rekke forskjellige stilvarianter for hengende ruller, som for eksempel:
Ved siden av dette er det flere forskjellige presentasjonsmåter.