| Victor Ronander | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Foto: Schrøder/NTNU Universitetsbiblioteket | |||
| Født | 7. juli 1847 København | ||
| Død | 3. apr. 1929[1] (81 år) Trondhjem | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, kapellmester, bibliotekar, kurator, komponist, tegner, pianist | ||
| Utdannelse | Pianist | ||
| Nasjonalitet | Norge Danmark | ||
| Gravlagt | Tilfredshet kirkegård | ||
Victor Carl Ronander (født 7. juli 1847 i København, død 3. april 1929 i Trondhjem[2]) var en dansk-norsk musiker, omreisende kapellmester, biblioteks- og museumsmann.
Han var sønn av konditor Carl Frederik Ronander og hustru Jacobine Pouline Tegner.[3] Han vokste opp i en musikalsk familie i København, hvor eksempelvis faren spilte fløyte.[4] Morbroren hans var litograf Christian Martin Tegner, som også en tid bodde i Trondhjem. Victor Ronander giftet seg i 1873 med skuespillerinne Anne Emilie Holm. Etter hustruens død giftet han seg i 1892 med Rosa Andriette Therese Jensen.[3][5] Datteren Rosa Ronander ble mormor til musiker Gustav Lorentzen.[6][7]
Victor Ronander utdannet seg til pianist og ble i 1872 engasjert av teaterdirektør Ludvig Gillin. De turnerte et års tid i Sverige, og spilte deretter på Christiania Tivoli. Ronander dannet sitt eget teaterensemble og turnerte i det vesentlige i Sverige og Finland.[3] I 1892 slo han seg ned i Trondhjem som kapellmester ved revyteateret Hjorten. Ved siden av dette var han fra 1899 assistent ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek og samlinger (nå Gunnerusbiblioteket og Vitenskapsmuseet).[3][8][9]
Han skrev en rekke melodier, hvorav den mest kjente er «Frem kamerater» med tekst av Knut Olai Thornæs. Ronander var også en habil tegner og maler; han tegnet både historiske funn og egne motiver. Johan Daniel Landmark skrev i sin minneartikkel over Ronander:
«Som så ofte er tilfellet med dem der er sterkt åndelig optagen, oftret han ikke tid eller opmerksomhet på sitt ytre. Dette forsømte han. Men just foreningen av det intelligente, det rørende og det burleske gav uttrykk for originaliteten i hans væsen. Derfor var det et tap for litteraturen, at Charles Dickens aldrig møtte Ronander.»[10]
Victor Ronanders vei på Heimdal ble oppkalt etter ham i 1964.[8]
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)