Øvre Telemark prosti (historisk kalt Øvre Tellemarkens Provsti) er et prosti i Agder og Telemark bispedømme som omfatter den historiske regionen Øvre Telemark og enkelte nærliggende områder. Prostiets historie har røtter tilbake til middelalderen. Det ble gjenopprettet som prosti i 2015, etter å ha vært delt i Vest-Telemark prosti (tidligere kalt Øvre Telemarken vestfjeldske) og Aust-Telemark prosti (tidligere kalt Øvre Telemarken østfjeldske) siden 1838.[1]
Fra gjenopprettelsen i 2015 består Øvre Telemark prosti både av det historiske Øvre Telemark prosti og av noen prestegjeld i Midt-Telemark som historisk lå i Nedre Telemark prosti. Øvre Telemark prosti omfatter nå 12 av dagens 18 kommuner i Telemark og mer enn 80% av Telemarks areal, og er et av de arealmessig største prostiene i Norge. Det består av 30 sogn og 50 kirker og hadde 23 prester og rundt 100 fellesrådsansatte per 2015. Nåværende prost er Asgeir Sele.[2]
Det historiske prostiet Þelamarkar prófastdœmi har sin opprinnelse i katolsk tid i Norge, trolig i andre halvdel av 1100-tallet, og omfattet det egentlige Þilamǫrk som utgjorde øvre Telemark og øvre Numedal.[3] De første egentlige prostene i Eidsivatingslagen dukker imidlertid ikke opp før i år 1223.[4] Før dette fantes tredingen (av norr. þriðjungen), et slags «storsogn» i en tidlig fase.[4] Øvre Telemark og Numedal ble trolig skilt fra Eidsivatingslagen da Skien lagsogn ble opprettet i 1260–1270-årene,[5][6] og i 1274 omfattet ikke loven lenger disse to områdene. De ble slått sammen med Grenland i det nyopprettede Skien lagsogn.[5][6]
I før-reformatisk tid i middelalderen hersket det flere prostier i dette området. I så måte var i perioden 1223–1570 (men ikke nødvendigvis med lik oppstart og slutt) Atrå stavkirke prostikirke i Tinn og Numedal, Hjartdal stavkirke prostikirke i Øvre Telemark Østenfjelske, Seljord kirke prostikirke i Øvre Telemark Vestenfjelske, og Kviteseid gamle kirke prostikirke i Vestre Telemark.[4]
Numedal ble skilt ut fra Skiensysla omkring 1530, men hadde tidligere felles prost med Tinn. Ett middelalderbrev (DN IV: 969, se også DN VI: 560) omtaler Guttorm Ivarsson fra Nørdrof som «prost i Telemarken» i år 1470. I et middelalderbrev fra 1477 (DN IX: 373) nevnes han i Hjartdal, men Iversen & Brendalsmo (2020) mener at denne Guttorm Ivarsson utelukkende opererte i Hjartdal-regionen (Sauland, Bolkesjø i Gransherad og Lekkjenuten/Lofthus).[4] Kviteseid prosti ble også kalt Telemarken og vestre Telemarken.[4] Etter at Kviteseid ble lagt til Hamar bispedømme rundt år 1400, synes prosten på Hjartdal i en kort periode å ha fungert som prost for Telemark vest, nevnt i middelalderbrev fra 1494 (DN IX: 418) og 1498 (DN VI: 632), før han ble prost igjen på Kviteseid i 1549.[4]
Fra 2004 ble prestegjeld som administrativ enhet i Den norske kirke faset ut, og fra 2012 forsvant også prestegjeld som begrep i lovverket vårt.[7] Kirken organiseres nå med menighetene (sognene) som grunnenheter. Kirkelige fellesråd er forvaltere av kirkene, mens menighetene står som eiere. Prestene ansattes direkte i prostiene, i stedet for prestegjeldene. Hele prostiet blir derfor heretter presteskapets arbeidsplass, selv om noen prester kan bli dedikert oppgaver som sogneprester i én eller flere menigheter/kirker. Også mange andre ansatt har etter omorganiseringen fått hele prostiet som arbeidsplass, men ikke alle.
Frem til begynnelsen av 1600-tallet omfattet prostiet hele Telemark, dvs. Øvre og Nedre Telemark.[8]
Blant prostene i Øvre Telemark var:[8]
Prostier i Agder og Telemark bispedømme | |
---|---|
Kirker i Øvre Telemark prosti | |
---|---|
Atrå · Austbygde · Brunkeberg · Bø gamle · Bø nye · Dal · Eidsborg · Felle · Fjågesund · Flatdal · Flåbygd · Frøystul · Gransherad · Grunge · Heddal · Helgen · Hjartdal · Holla · Hovin · Høydalsmo · Jønnbu · Kilen · Kviteseid gamle · Kviteseid nye · Landsmarka · Lisleherad · Lunde · Lårdal · Låvekirken · Mandal · Mo · Moland · Mæl · Møsstrond · Nes · Nesland · Nissedal · Notodden · Rauland · Rjukan · Romnes · Sauherad · Sauland · Seljord · Skafså · Skafsåheii · Skirva · Treungen · Tuddal · Veum · Vinje · Vrådal · Øyfjell · Åmotsdal |