11 | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Format | studioalbum | |||||
Artist, band | Bryan Adams | |||||
Utgitt | 17. mars 2008 | |||||
Innspilt | 2005–2007 | |||||
Sjanger | rock, soft rock | |||||
Lengde | 00:47:12 | |||||
Lengde | 47:12 | |||||
Språk | Engelsk | |||||
Plateselskap | Polydor | |||||
Produsent(er) | Bryan Adams Robert John «Mutt» Lange (kun spor 1 og 5) | |||||
Anmeldelse(r) | ||||||
Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Singler fra 11 | ||||||
1. I Thought I'd Seen Everything (1. mars 2008) 2. Tonight We Have the Stars (30. mai 2008) 3. She's Got a Way (september 2008) |
11 er det tiende studioalbumet utgitt av singer-songwriter Bryan Adams. Albumet ble gitt ut gjennom Polydor Records den 17. mars 2008. 11 var første gang Adams gav ut ny musikk siden Colour Me Kubrick i 2005, og det første studioalbumet på fire år, siden Room Service. Adams, Jim Vallance, Eliot Kennedy, Gretchen Peters, Trevor Rabin og Robert John «Mutt» Lange var oppgitt som produsenter og låtskrivere. I tråd med tidligere utgivelser fra Adams var temaet på albumet i hovedsak fokusert på kjærlighet, romantikk og forhold. 11 fikk blandede anmeldelser fra musikkritikerne.
Det ble gitt ut tre singler fra albumet: «I Thought I'd Seen Everything», «Tonight We Have the Stars» og «She's Got a Way», som alle ble gitt ut i fysisk format på verdensbasis. Albumets første singel var den eneste som gjorde det bra, med listeplasseringer på topp 50, 100 og 200-lister i Europa og Canada. Hverken «Tonight We Have the Stars» eller «She's Got a Way» havnet på noen lister. Adams ble nominert til en Juno Award i kategorien «Beste Artist» i 2009 for dette albumet.
Albumet havnet på topp 10-lister i elleve land rundt verden, inkludert Canada (albumet solgte like under 10 000 kopier i løpet av den første uken), Storbritannia, Tyskland, Danmark og Sveits. 11 var også på topp 20 i tre andre land, med minst suksess i Frankrike, hvor albumets høyeste plassering var 157.-plass. Albumet solgte en halv million kopier, og blir regnet som en kommersiell fiasko når den settes opp mot Adams' tidligere salgstall.
I et intervju på Canada AM sa Adams at navnet 11 ble valgt fordi det var hans 11. studioalbum, om man inkluderer albumet Spirit: Stallion of the Cimarron. I tillegg nevnte Adams at det ikke lå en skjult mening bak tittelen,[10] det var simpelthen hans 11. studioalbum og bestod av 11 spor. «Det er ingen skjult mening» nevnte Adams senere i et intervju med BBC.[11] Omslaget på albumet ble tatt under en photoshoot i et hotell i Sveits, mens Adam tok bilder for et italiensk magasin. Adams likte bildet så godt at det ble brukt som omslag på albumet hans.[12]
Som med sitt forrige album, Room Service, ble store deler av albumet produsert mens han var på turné.[13] Ifølge Jim Vallance, som var med på å skrive noen av sangene, gjorde moderne teknologi og utstyr det mye enklere å spille inn albumet.[14] Albumet ble spilt inn mens Adams var på turné, og brukte da tiden mellom konserter og oppvarming på innspillingen. Vallance og Adams spilte vanligvis inn albumet backstage eller på et hotellrom med lite utstyr, som de vanligvis hadde med seg på turnéer. I hovedsak ble innspillingene gjort på fridager hvor det ikke var planlagt noen konserter.[12] Adams nevnte i et intervju at når de spilte inn sanger, satt de opp madrasser mot vinduene, og kjørte mikrofonen gjennom toalettet.[14]
11 skulle egentlig være en akustisk innspilling, og Adams ønsket å søke seg inn mot en "soft-hard tilnærming", som den man hører i The Who sin musikk. Siden albumet ble spilt inn over en lengre periode mens Adams turnerte, begynte noen av de akustiske sangene å vokse på ham, som førte til at de ble endret. Adams kunne spille inn i et par timer, før han gikk på scenen. «Det gjorde det litt mer interessant for meg å turnere» sa han i etterkant.[15] Adams, som aldri har laget et helt akustisk album, bestemte seg for å droppe planen etter å ha sett et akustisk band varme opp for ham under en av hans konserter. Han mente selv at han ikke ville klare å lage et slikt album, og bli fornøyd med resultatet.[16]
Etter at Adams var ferdig med å skrive sangene for 11, satt han igjen med 30 forskjellige sanger. Kun 19 var igjen etter at Adams og hans venner hadde valgt ut de beste, men noen av sporene som ble valgt bort ville senere bli gitt ut på deluxe-utgaven i 2008. Den første singelen, «I Thought I'd Seen Everything», ble skrevet i 2007, før den ble endret to eller tre ganger. Originalt hadde den en annen melodi og et annet navn. Adams kommenterte selv at «når man hører på en sang flere ganger, og tilbringer litt tid med den, ender du opp med å endre på den.»[12]
Adams hadde ikke jobbet med Vallance på et album siden slutten av 1980-tallet.[14] De bestemte seg å jobbe sammen etter at de to hadde brukt litt tid på å kaste idéer frem og tilbake[12] mellom 2003 og da albumet ble gitt ut. Vallance sendte MP3-filer gjennom e-post til Adams mens Adams spilte inn. Adams ville deretter legge til litt eller endre på filene før han sendte dem tilbake. Dette ble gjentatt til de begge sa seg fornøyd med resultatet. Vallance nevnte at han syns dette tok lengre tid enn under deres tidligere samarbeid, men sluttproduktet var like bra.[14]
Hovedtemaet i albumet er ifølge Adams «søken etter noe». Meningen bak spor nummer fire, «Oxygen», handler om hva en person trenger for å overleve. Med andre ord, «Personen du er med gir deg den luften du trenger for å puste», og dreier seg om den spesielle personen du må ha i livet ditt.[17] Albumets første singel, «I Thought I'd Seen Everything» handler om å være åpen.[12] Temaet i «Broken Wings» handler om "noen som lærte meg å fly", en metafor for å stole på noen som kan få deg til å tro på deg selv. «Something to Believe In» er basert på liv og død, mens «Walk On By» advarer lytteren om å ikke stole hundre prosent på noen. Som med andre album avsluttes dette med en melankolsk sang. Det var meningen at «Something to Believe In» skulle være den sangen, men det ble ikke albumets siste spor.[17] «Flowers Gone Wild» handler om det samme som to av Adams sine sanger fra begynnelsen av 1980-tallet, «Cover Girl» og «The Best Is Yet To Come», og er basert på den avdøde Dorothy Stratten, men handler også om folk som ikke får oppfylt sine behov, som blir presset frem av media og som ifølge Adams mister sitt moralske kompass. Adams forklarte videre at «det er en slags ny kjærlighetsaffære med en gammel historie, om hvordan man bruker opp kjendiser og forlater dem når vi er ferdige.»[12]
Albumet ble avsluttet i september 2007, men utgivelsen i Europa ble utsatt til mars 2008.[16] Albumet ble gitt ut uavhengig i USA gjennom Wal-Mart og Sam's Club den 13. mai 2008. Avtalen varte til en måned etter den internasjonale utgivelsen.[18] Den 5. oktober 2008 ble det annonsert at en deluxe-utgave av albumet ville bli utgitt. Denne utgaven ville ha nye spor, i tillegg til en DVD. Deluxe-versjonen ble gitt ut den 10. november 2008 i Storbritannia, og den 11. november samme år i Canada.[19] Den nye CD-en hadde de originale sporene fra 11, samt en ny sang, «Saved», og to B-sider, «Way of the World» og «Miss America». Remiksen av «She's Got a Way» erstattet den originale versjonen.[20] DVD-en inneholder Adams og hans backupartister mens de øver på materialet for albumet. Den inkluderer også et par "behind the scenes"-klipp.[19]
11 fikk blandet respons fra kritikere. Musikkanmelder Chris Jones fra BBC skrev positivt om 11 i sin anmeldelse, og konkluderte med at det var et kraftig album, selv om Adams sin stemme fremstod som uentusiastisk på enkelte spor.[2] Det kanadiske nettstedet Jam! ga albumet 3 av 5 stjerner. Anmelderen Darryl Stedan skrev at sangtekstene var forutsigbare og i stor grad klisjé, og at albumet virkelig ikke hadde noen mening.[3] Ryan Wasoba fra det alternative ukentlige magasinet Houston Press skrev positivt om albumet, og nevnte at det som var bra med platen var at den var forsiktig, ikke obskøn og lett å fordøye.[6] I en annen positiv anmeldelse i Daily Mail skrev Adrian Thrills at albumets høydepunkt var «Oxygen», og kommenterte på at musikken til en viss grad lignet på Bob Dylans.[7] Amy O'Brian fra The Vancouver Sun skrev også generelt sett positivt om albumet. Til tross for kritikk mot at albumet var fullt av klisjéer, hadde dårlige tekster, og veldig standard og kjente melodier, konkluderte hun med at "albumet er klisjé og ikke noe nytt, men det er også den største sjansen Adams har på å få en hit dette tiåret."[8]
Stephen Thomas Erlewine fra allmusic ga albumet to av fem stjerner, og skrev at Adams fremdeles holdt fast på gamle klisjéer, og at musikken var lite original.[1] Matt O'Leary fra Virgin Media kritiserte Adams for å ikke endre sin stil, og skrev at albumet var lite annerledes fra tidligere utgivelser. O'Leary ga albumet 2 av 5 stjerner.[5] The Sunday Times sin anmelder, Steve Jelbert, skrev; "Med elleve studioalbum har rockeren fra Canada returnert med et album totalt uten overraskelser som lett kunne blitt laget med et dataprogram." Han fortsetter med å kritisere albumet for tekstenes kjedelig metaforer, og beskylder Adams for å ha prøvd å kopiere U2 sin basslinje. Han konkluderte derimot med at albumet var bedre enn Lenny Kravitz sin siste utgivelse, It Is Time for a Love Revolution.[4]
11 var Adams sitt første studioalbum på 4 år, siden Room Service i 2004. I løpet av den første uken solgte albumet like under 10 000 kopier i Canada,[21] og debuterte dermed med en førsteplass på Canadian Albums Chart. Albumet holdt seg på listen i fire uker. Dette var første gang siden Waking Up the Neighbours i 1991 at Adams presterte å komme på toppen av den canadiske topplisten.[22] I USA debuterte albumet som nummer 80 på Billboard 200 den 31. mai 2008, og holdt seg på listen i fire uker.[23] 11 var Adams sitt første studioalbum siden 18 til I Die som kom inn på topp 100 i USA.[24] 11 holdt seg lenger inne på topplistene i USA og Canada enn Room Service. På European Top 100 Albums toppet 11 på 3.-plass, og holdt seg på listen i hele ti uker.[25] Albumet nådde syvendeplass på Independent Albums Chart, og holdt seg på listen i fem uker.[23] Under Juno Awards i 2009 ble Adams nominert til "Årets Artist" på grunn avlbumet.[26]
Internasjonalt var albumet en kommersiell suksess, og toppet lister i to land, India[14] og Sveits. Albumet lå også på topp 10-lister i flere land, inkludert Storbritannia[27], Sveits[28], India[14], Tyskland[29], Østerrike, Danmark, Portugal og Nederland[28]. Det var i Frankrike at albumet hadde minst suksess, hvor det havnet så lavt som 157.-plass på top 200-listen.[28] Sveits var det mest suksessfulle landet, hvor 11 ikke bare toppet listen, men også presterte å holde seg inne på listen i 13 uker før den falt ut fra 81.-plass.[30] Albumet ble sertifisert til gullplate i Sveits og Danmark etter å ha solgt over 15 000 kopier.[31][32] Albumet solgte over en halv million kopier på verdensbasis.[33]
Den første singelen, «I Thought I'd Seen Everything» ble kun gitt ut som en nedlastbar singel i Storbritannia den 17. mars 2008. Den offisielle utgivelsesdatoen for singelen i USA ble den 1. mars 2008, og den viste seg å være ganske populær på Hot Adult Contemporary Tracks, hvor den havnet på 21.-plass. I Canada ble singelen offisielt gitt ut gjennom radio i mars 2008. Sangen havnet på 47.-plass på Canadas Hot 100.[23] «Tonight We Have the Stars», den andre singelen, ble gitt ut som en digital singel den 6. juni 2008.[34] Den tredje og siste singelen, «She's Got a Way» ble gitt ut i september, og havnet ikke på noen lister i Europa eller Nord-Amerika.
Adams la ut på turnéen "11 concerts, 11 cities" i støtte for albumet, og hadde, som navnet på turnéen sier, 11 konserter på 11 dager i 11 land. Noen av konsertene var intimkonserter hvor Adams spilte et akustisk sett med kun sin gitar og sitt munnspill. Konserten i London var den 11. mars 2008 på St. James' Church i Piccadilly. Den siste konserten ble holdt i København, Danmark den 17. mars.[35] Adams fortsatte å reklamere for albumet sitt etter turnéen var slutt, da med en akustisk turné med Foreigner og Rod Stewart. I et intervju senere ble Adams spurt hvilken sang han syntes hørtes best ut akustisk;[36]
"Well, they all work acoustically, because they were all written on an acoustic guitar. This album started out as an acoustic record and halfway through I sort of switched gears and decided to make sort of an acoustic rock record. When I play the songs live, it has actually sort of led me into a path of this next tour, which is my first American acoustic tour. I feel confident enough with these songs and with the songs in the past that the show is going to be quite interesting, sort of hearing these songs stripped down completely, just myself and a guitar."
Original CD
Deluxe-utgave
11 personer jobbet på albumet
Høyeste listeplasseringrediger kilde
| Salgstrofeerrediger kilde
Årslisterrediger kilde
|
Studioalbum | |
---|---|
Konsertalbum | Live! Live! Live! • MTV Unplugged • Live at the Budokan • Bare Bones • Live at Sydney Opera House • Wembley 1996 Live |
Samlealbum | |
Singler | Let Me Take You Dancing • Give Me Your Love • Remember • Hidin' from Love • Coming Home • Fits Ya Good • Lonely Nights • Straight from the Heart • Cuts Like a Knife • This Time • Take Me Back • I'm Ready • The Only One • Run to You • Kids Wanna Rock • Somebody • Heaven • Summer of ’69 • One Night Love Affair • It's Only Love • Diana • Christmas Time • Heat of the Night • Hearts on Fire • Victim of Love • Only the Strong Survive • Into the Fire • Another Day • Young Lust • (Everything I Do) I Do It for You • Can't Stop This Thing We Started • There Will Never Be Another Tonight • Thought I'd Died and Gone to Heaven • All I Want Is You • Do I Have to Say the Words? • Touch the Hand • Please Forgive Me • All for Love • Have You Ever Really Loved a Woman? • Rock Steady • The Only Thing That Looks Good on Me Is You • Let's Make a Night to Remember • Star • I Finally Found Someone • 18 til I Die • Do to You • I'll Always Be Right There • Back to You • I'm Ready • On a Day Like Today • When You're Gone • Cloud #9 • The Best of Me • Don't Give Up • Inside Out • Here I Am • Open Road • Flying • Room Service • This Side of Paradise • Why Do You Have to Be So Hard to Love? • So Far So Good • When You're Gone • I Thought I'd Seen Everything • Tonight We Have the Stars • She's Got a Way • You've Been a Friend to Me • One World, One Flame • I Still Miss You...A Little Bit • Alberta Bound • Merry Christmas • Tonight in Babylon • After All • She Knows Me • Brand New Day • You Belong to Me • Do What Ya Gotta Do • Don't Even Try • Please Stay |
Videoer | Reckless • Waking Up The Neighbours • So Far So Good (And More) • MTV Unplugged • Live at Slane Castle, Ireland • Live At The Budokan • Live in Lisbon • Live at Sydney Opera House • Wembley 1996 Live |
Musikkvideoer | Sleepless Nights • Give Me Your Love • Remember • Hidin' From Love • Cuts Like a Knife • This Time • Heaven • Summer of ’69 • Somebody • Kids Wanna Rock • Run to You • Heat of the Night • Hearts on Fire • Victim of Love • (Everything I Do) I Do It for You • There Will Never Be Another Tonight • All I Want Is You • Can't Stop This Thing We Started • Thought I'd Died and Gone to Heaven • Do I Have to Say the Words? • All for Love • Please Forgive me • Have You Ever Really Loved a Woman? • Let's Make a Night to Remember • The Only Thing That Looks Good on Me Is You • Back to You • 18 til I Die • I'm Ready • On a Day Like Today • The Best of Me • Inside Out • Cloud Number Nine • Don't Give Up • Here I Am • Open Road • Flying • This Side of Paradise • I Thought I'd Seen Everything • You've Been a Friend to Me • You Belong to Me • Brand New Day • Do What Ya Gotta Do • Don't Even Try • That's Rock N Roll • Please Stay |
Turnéhistorie | You Want It You Got It Tour • Cuts Like a Knife Tour • Recklees Tour • Into the Fire Tour • Waking Up the World Tour • So Far So Good Tour • 18 til I Die Tour • Unplugged Tour • White Elephant Tour • The Best of Me Tour • Here I Am Tour • Room Service Tour • Anthology Tour • 11 Tour • Bare Bones Tour • Waking Up The Neighbours 20th Anniversary Tour • Reckless 30th Anniversary Tour • Get Up Tour • The Ultimate Tour • Shine a Light Tour |
Relaterte artikler |