Esma Redzepova var den yngste av seks barn i en romani-familie. Hennes bestefar på farssiden var en katolsk roma, og hennes bestemor en irakisk jøde. Moren var en muslimsk roma fra en landsby nær Skopje.[5] Hun er således oppvokst i et roma- og jødisk hjem.
Faren, som hadde mistet et ben i en tysk bombing av Skopje i 1941,[6] arbeidet tidvis som porner, på sirkus som sterk mann, og som skopusser.[7] Han sang og spilte på trommer, og opptrådte tidvis i bryllup. Noen av Redzepovas søsken ledsaget ham. Redzepovas mor var syerske.[6]
Esma Redžepovas musikkarriere begynte i tidlig alder – hun var bare ni år gammel da hun opptrådte for første gang. I 1957, i en alder av 14 år, ble Redžepova personlig invitert til å synge i en skoletalentkonkurranse for Radio Skopje. Denne konkurransen viste seg å være et vendepunkt, ikke bare vant hun førsteplassen, hun slo 57 andre skoler og vant 9 000 jugoslaviske dinarer,[8] og den nasjonale bandleder og Redžepovas kommende ektemann var også til stede. Etter å ha sikret tillatelse fra sine foreldre, begynte Redzepova å turnere med sitt musikalske ensemble. Legenden sier at hun forlot hjemmet med en enkel koffert fylt med en kjole og et Čoček-kostyme.
Hennes karriere spente over fem tiår. Hennes musikalske suksess var tett knyttet til hennes ekteskap med Stevo Teodosievski, som var komponist, arrangør og direktør for et musikkensemble, Ansambl Teodosievski. Han skrev mange av hennes sanger og tok seg av hennes karriere helt frem til sin død i 1997.
Hennes musikalske stil var for det meste inspirert av sigøynermusikk (romanimusikk) og av makedonsk musikk. Det er også mulig å høre annen Innflytelse, som fra popmusikken. Esma Redžepova begynte sin karriere i en periode da romanimusikk ble vurdert svært nedsettende i Jugoslavia, og romaene selv syntes det var svært skammelig med kvinner som sang i offentligheten. Esma Redžepova var en av de første sangerne som sang på romani i radio og fjernsyn.[9]
Foruten sin sang har hun også fått erfaring som skuespiller i løpet av sin meget lange karriere. Hun ble kjent som «sigøynerdronningen» gjennom en rekke internasjonale konsertturneer.
Hennes utstrakte arbeid for medmennesker omfatter adopsjon av over førti barn og større donasjoner til medisinske institusjoner i hjemlandet. Etter jordskjelvkatastrofen i 1963 i hjembyen Skopje bidro hun i hjelpearbeidet med inntektene fra hundrevis av konserter.
Hun har to ganger (senest i 2003) vært nominert til Nobels fredspris. I 2005 fikk hun den norske Bjørnsonprisen for «sin innsats for sigøynerfolkets kultur og for humanitært arbeid for barn».[10]