Josef Gross
Verktøy
Handlinger
Generelt
Skriv ut / eksporter
På andre prosjekter
Josef Gross | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. okt. 1866[1][2][3]![]() Přimda[2] | ||
Død | 20. jan. 1931[1][2][3]![]() Litoměřice[4][2] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1889–), politiker, katolsk prest, katolsk biskop (1910–) ![]() | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn | ||
Medlem av | K.D.St.V. Ferdinandea-Prag zu Heidelberg | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Josef Gross eller Josef Jindrich Grosa (født 10. oktober 1866 i Pfraumberg i Bøhmen i Østerrike-Ungarn, død 20. januar 1931 i Litoměřice i Tsjekko-Slovakia) var katolsk biskop av Leitmeritz (Litoměřice).
Josef Gross var sønn av en ordfører i Pfraumberg. Etter eksamen fra Piaristengymnasium i Budweis studerte han katolsk teologi i Praha.
Den 4. juli 1889 ordinerte erkebiskopen av Praha, Franziskus von Paula Schönborn, ham til prest. Deretter arbeidet han som kapellan og fra 1893 som pastor og erkedekan i Falkenau an der Eger.
Josef Gross var involvert i politiske og sosiale spørsmål. I den fremadstormende industribyen så han stiftelsen og promoteringen av katolske foreninger som et egnet middel til å heve det åndelige og sosiale velvære. Los von Rom-bevegelsen, som tiltrakk seg mange mennesker i arbeiderklassen rundt Falkenau, skapte stor bekymring. For å spre og utdype troen grunnla han derfor sammen med den senere abbed Albanus Schachleiter O.S.B. og andre St. Bonifatius-Blatt, som ble distribuert over hele monarkiet (over 1 million eksemplarer trykt).
Etter biskop Emmanuel Johann Schöbel av Leitmeritz' død, nominerte keiser Franz Joseph Josef Gross som hans etterfølger den 18. mars 1910. Etter pavelig bekreftelse fra pave Pius X den 18. april ordinerte erkebiskop Leo Skrbenský von Hříště ham til biskop i St. Vitus-katedralen den 22. mai 1910. Troninnsettelsen i katedralen i Leitmeritz fulgte på festen for St. Bonifatius den 5. juni 1910.
I løpet av sin periode måtte han gjentatte ganger kjempe med nasjonalistiske krefter på både tysk og tsjekkisk side. Likevel ble han feilaktig anklaget for partiskhet for de tyske troende. Første verdenskrig 1914-1928, monarkiets fall og fremveksten av Tsjekkoslovakia forverret striden, men et forsøk på få ham avsatt mislyktes. Josef Groß forble den eneste tyske biskop i den nye republikk. I 1922 mottok han på hans forespørsel sin egen hjelpebiskop for de tsjekkiske troendet i bispedømmet med Antonín Čech. Han døde i 1929.
Groß engasjerte seg for en ekstern og intern fornyelse av bispedømmet. Han lot restaurere kirker og kirkebygg, blant annet katedralen. Gutteseminaret i Mariaschein (Bohosudov) ble utvidet. Spesiell oppmerksomhet ble viet presteseminaret og bispedømmets teologiske høyskole.
Josef Groß deltok i Katolikkdager flere ganger og holdt godt mottatte taler. I 1919 støttet han stiftelsen av det tyske kristelige sosial-folkeparti, og i 1923 ble Det tyske katolske råd for Böhmen dannet under hans ledelse.
Biskopen fremmet spesielt de kvinnelige religiøse ordener. Han støttet Sr. Maria Annuntiata Chotek (1890-1939) i grunnleggelsen av Eukaristisøstrene og oppmuntret Hildegard Burjan til å opprette avdelinger av Caritas Socialis i Böhmen.
Hans meritter brakte Josef Groß flere ganger i diskusjon for større oppgaver. I 1913 skulle han etterfølge den avdøde erkebiskop av Wien, Franz Xaver Nagl. Imidlertid klarte radikalt liberale og nasjonalistiske krefter å forhindre utnevnelsen med en pressekampanje. Utnevnelser til Salzburg for å etterfølge erkebiskopene Johannes Baptist Katschthaler i 1914 og Balthasar Kaltner i 1918 ble det heller ikke noe av.
Den 20. januar 1931 døde Josef Groß 64 år gammel av hjertesvikt og ble begravet den 24. januar 1931 i biskopenes gravfelt på Leitmeritz kirkegård. En plakett i katedralen minnes ham.
Hans episkopalgenealogi er: