Urukperioden (år 4000–3100 fvt.) var en prehistorisk tidsperiode med en viss materiell kultur i det fjerde årtusenet før vår tidsregning. Perioden er navngitt etter oldtidsbyen Uruk i dagens Irak. Den markerer overgangen fra neolittisk tid til bronsealderen og inndeles gjerne i delperiodene I-VI. I den sene urukperioden (3300–3100 fvt.), som tilsvarer tidlig bronsealder, utviklet kileskriften seg i dette området.[1] Dette tidsrommet betegnes også som den førlitterære periode.[2]
Kulturen har navn etter oldtidsbyen Uruk i sørlige Mesopotamia, men funn fra kulturen er blitt gjort mange steder i Det nære østen. Blant de viktigste funnstedene regnes, foruten selve Uruk, Abu Sharein (Eridu) i søndre Irak, Godin Tepe og Susa i vestre Iran, Habuba Kabira i Syria og Arslantepe i Tyrkia.
Uruk-kulturens økonomi var basert på jordbruk, og bosetningene lå først i den fruktbare halvmåne. Utviklingen av kunstig vanning gjorde det mulig å bosette seg og dyrke opp de store elveslettene ved Eufrat og Tigris i Mesopotamia, noe som senere førte til en stor befolkningsøkning. Dermed ble det lagt grunnlag for organiserte stater og de første egentlige byer. Ved overgangen til Jemdet Nasr-perioden oppstod forløpere til et skriftspråk i administrasjonen av jordeiendommene.
