En oppfinner er en person som finner på eller oppdager nye metoder, hjelpemidler eller anordning for å utføre en oppgave. Det hjelpemiddelet eller anordningen som blir funnet opp kalles som en fellesbetegnelse en oppfinnelse.
Juridisk sett er en oppfinner en som har tatt et patent. Mange ting vil likevel ikke være mulig å patentere, eller er som oftest ikke patentert, men kan likevel bli betraktet som et produkt av arbeidet til en oppfinner. Eksempler er nye metoder eller produkter av kunstnerisk uttrykk og innen matematikk. Hva formelt oppfinnerskap gjelder, er når noen innenfor fagfeltet uttrykker overraskelse for hvordan den nye anordningen eller metoden virker innenfor fagområdet.
Kunstneriske og matematiske oppfinnelserrediger kilde
Et eksempel innen patentering av en kunstnerisk metode eller prosess var Yves Kleins patent på en spesiell blåfarge.[1] Denne blåfargen er kjent som «Kleinan Blue» (kleinisk blå) eller International Klein Blue, se [1] for et fargeeksempel.
Metoder innen matematikken blir ofte assosiert med en spesiell person, slik som Stirlings formel blir knyttet til James Stirling. Noen matematikere mener at matematiske metoder ikke kan bli oppfunnet. De sier at slike ting eksisterer uavhengig av matematikere, slik at matematikere bare oppdager dem. I så fall er Stirling bare oppdageren av «hans» formel, og ikke oppfinneren.
