Elinor Glyn
Elinor Glyn (17. oktober 1864–23. september 1943), fødd Elinor Sutherland, var ein britisk forfattar som skreiv kjærleiksromanar og filmmanus rekna som dristige for samtida si. Ho innførte omgrepet «It», som i It-girl, og stod bak filmar til fleire tidlege Hollywood-stjerner som Clara Bow, Gloria Swanson og Rudolph Valentino.
Elinor Glyn | |
Pseudonym | Elinor Glyn |
Statsborgarskap | Storbritannia |
Fødd | 17. oktober 1864 Saint Helier |
Død | 23. september 1943 (78 år) |
Yrke | skodespelar, romanforfattar, skribent, manusforfattar, filmregissør, filmmanuskriptforfatter |
Språk | britisk-engelsk |
Far | Douglas Sutherland |
Ektefelle | Clayton Louis Glyn |
Born | Margot Elinor Glyn, Juliet Rhys-Williams |
Elinor Glyn på Commons |
Liv
Glyn var fødd i Saint Helier på Jersey, ei av Kanaløyane. Ho var ei yngre dotter av Douglas Sutherland (1838–1865), ein sivilingeniør av skotsk avstamming, og kona hans Elinor Saunders (1841–1937), frå ein anglo-fransk familie som hadde busett seg i Canada.[1][2]Ho var ei yngre syster av Lucy Christina Duff Gordon, lady Duff Gordon, som var kjend som motedesignaren «Lucile».
Faren til Elinor døydde då ho var to månader gammal, og mora flytta med dei to døtrene tilbake til foreldra sine i Guelph i dåverande Øvre Canada i Britisk Nord-Amerika (no i Ontario i Canada).[3] Her fekk Glyn opplæring frå mormora si i korleis ein skulle te seg i den øvre sosieteten. Denne treninga gav henne ikkje berre inngang til aristokratiske selskap då ho vende tilbake til Europa, men gav ho òg ei stilling som ein autoritet når det gjaldt stil og god oppseding då ho arbeidde i Hollywood på 1920-talet.
Mor til Glyn gifta seg opp att i 1871 med David Kennedy, og familien vende tilbake til Jersey då Glyn var rundt åtte år gammal.[4] Deretter fekk ho heimeundervising av ulike guvernanter.[5]
27. april 1892 gifta Elinor seg med Clayton Louis Glyn (13. juli 1857–10. november 1915), ein rik men øydsel skrankeadvokat og landeigar i Essex. Han stamma frå sir Richard Carr Glyn, som hadde vore Lord Mayor of London på 1700-talet.[6] Dei fekk to døtrer, Margot og Juliet.
Ekteskapet fekk etterkvart problem, og Glyn byrja ha tilhøve til ulike britiske aristokratar. Den kjende boka hennar Three Weeks skal ha blitt inspirert av forholdet hennar med den 16 år yngre lord Alistair Innes Ker, broren til hertugen av Roxburghe, og skapte skandale.[5] Ho hadde eit langvarig forhold med George Curzon, 1. marki Curzon av Kedleston mellom cirka 1907 og 1916.[7] Ho blei portrettert av sosietetsmålaren Philip de László då ho var 48.[8] Måleriet skal ha blitt bestilt av lord Curzon, som også gav henne safirane ho hadde på seg på bildet.
Clayton Glyn byrja koma i gjeld frå rundt 1908, og deretter skreiv Elinor Glyn minst ein roman kvart år for å halda på levestandarden sin. Ektemannen døydde i 1915, 58 år gammal, etter å ha vore sjuk i fleire år.
I 1920 drog Glyn til USA. Ho var blitt invitert til Hollywood av Famous Players–Lasky for å skriva manus og bistå i produksjonen av filmatiseringa av The Great Moment, regissert av Sam Woods.[9]Opphaldet hennar varte i ni år, og i denne tida var Glyn involvert i 11 ulike produksjonar.[10] I USA framstilte ho seg som ganske lik heltinnene sine, med ei aristokratisk, litt eksotisk framtoning med raudfarga hår og sminke som gjorde augo hennar meir «katteaktige». Tigerskinnet, eit kjent motiv frå suksessromanen, skodespel og filmane Three Weeks, var ein viktig rekvisitt når ho gav intervju. Samstundes oppførte ho seg som ei konvensjonell engelsk overklassedame som serverte te.[10]
Karriere
Glyn byrja skriva i 1900. Den fyrste boka hennar var Visits of Elizabeth, ein brevroman som bygde på brev Glyn hadde skrive til mor si. Lady Angela Forbes hevda i memoara sine at Glyn hadde brukt henne som prototypen for hovudpersonen Elizabeth.[11] Glyn brukte i alle høve si eiga fyrste reise til USA i 1908 som inspirasjon for oppfølgjaren Elizabeth visits America.[5]
Den største merksemda hennar kom frå romanen Three Weeks frå 1907. Boka handlar om eit forhold om ei gift, eksotisk dronning frå Balkan og ein ung britisk aristokrat som ho lærer opp i å elska. Boka selde i store mengder, med over 2 millionar eksemplar selt til 1916 og over 5 millionar til 1933.
Glyn var ein pioner innan dei såkalla dristige kjærleiksromanane for kvinner, og romanane hennar var rekna som nokså skandaløse i samtida. Ho skapte omgrepet it (det) som eit omgrep for tiltrekkingskraft, ofte forklart som seksuell tiltrekkingskraft. Tidleg på 1900-talet var ho den feira forfattaren av bestseljarane It, Three Weeks, Beyond the Rocks og andre romanar som då blei rekna som ganske dristige.
Under fyrste verdskrigen verka ho som krigskorrespondent. Ho var til stades ved signeringa av Versailles-traktaten som ei av berre to kvinner.[5]
I 1919 skreiv ho ein kontrakt med William Randolph Hearst sitt International Magazine Company for å skriva soger og artiklar for blada deira.[12] Ho skreiv for Cosmopolitan og andre utgjevingar i selskapet som gav råd til kvinner om forhold, helse og venleik. The Elinor Glyn System of Writing frå 1922 gjev råd om å skriva for Hollywood-studio og magasin.[13]
Med populariteten og ryktet skapt av bøkene hennar flytta Glyn til Hollywood for å arbeida i filmindustrien i 1920. Ho skreiv manus for Famous Players-Lasky Production Company (seinare Paramount).[14] I tillegg til å skriva stumfilm-manus for MGM og Paramount Pictures hadde ho ein kort karriere som ein av dei fyrste kvinnelege regissørane i Hollywood.[15] Ho er kreditert med 28 manus, 3 produsentroller og to regissørroller.[16]
På 1920-talet stod Glyn bak fleire filmmanus, Six Hours (1923), Three Weeks (1924) His Hour (1924), regissert av King Vidor, Love's Blindness (1926), Man and Maid (1925), The Only Thing (1925), Ritzy (1927), Red Hair (1928), ein komedie om lidenskapane til raudhåra folk. I 1930 skreiv ho manus for den fyrste lydfilmen sin, Such Men Are Dangerous. Dette var det siste manuset ho skreiv i USA.[16]
Ho hadde mindre opptredenar i fleire av filmane, men meinte truleg sjølv at det viktigaste bidraget hennar var å visa korleis viktige scenar skulle spelast. Ho samarbeidde med Rudolph Valentino om å utvikla han som kjendis, både som skodespelar og offentleg person. Til dømes viste ho han korleis han skulle kyssa ei hand på «europeisk vis», ved å kyssa handflata i staden for handbaken, noko Valentino gjorde fleire gonger i Beyond the Rocks.[10] Denne filmen blei laga som stumfilm i 1922 med Sam Wood som regissør og Gloria Swanson og Rudolph Valentino som romantisk par.
Glyn har også fått æra for å ha omskapt Gloria Swanson frå eit image som ei fnisande ungjente til ei elegant og mogen stjerne. I 1927 hjelpte Glyn til med å gjera ei stjerne av skodespelaren Clara Bow, som blei den første personen kjend under uttrykket «the It girl», og spelte i suksessfilmen It (1927) som bygger på eit av Glyn sine verk. Glyn opptrer sjølv i filmen med ein definisjon på kva «it» er. Filmen markerer likevel ein konflikt mellom Glyn sitt aristokratiske, avmålte ideal for kjærleik og erotikk, og Bow sin livlege opptreden som ei typiske flapper-jente.[10]
I tillegg til romanar skreiv Elinor Glyn fleire bøker eller manualar med råd. The Philosophy of Love, ein manual ho gav ut i 1923, selde i 250 000 eksemplar i løpet av seks månader.[10]
I 1924 skipa familien hennar føretaket Elinor Glyn Ltd., som ho overførte opphavsrettane sine til mot å få ei inntekt frå. Selskapet var ein tidleg pioner i merkevarebygging på tvers av media.[17]
Glyn vende tilbake til England i 1929, dels på grunn av skattekrav i USA. Ho byrja å regissera filmar her også, men fekk ingen suksess. Den første filmen ho regisserte, Knowing Men frå 1930, hadde store problem, og manusforfattaren Edward Knoblock saksøkte Glyn slik at verket ikkje kunne sleppast. Elinor Glyn Ltd. produserte ein ny film i 1930, The Price of Things, som heller ikkje fekk suksess og aldri blei sloppen i USA. Etter å ha brukt opp mange av midla sine valde Glyn å stoppa med filmarbeid og venda tilbake til romanskriving.[14] Ho gav ut den siste romanen sin, The Third Eye, i 1940.[5]
Glyn døydde etter ein kort sjukdom i 1943, i 39 Royal Avenue i Chelsea i London, 78 år gammal.[18] Ho blei kremert ved Golders Green Crematorium.[19]
Sonesonen hennar Anthony Glyn skreiv biografien Elinor Glyn i 1956.
Verkliste
Elizabeth-serien
Three Weeks-serien
The Price of Things-serien
Enkeltståande romanar
| Samlingar
Sakprosa
|
Kjelder
Bakgrunnsstoff
- Verk av Elinor Glyn på Project Gutenberg
- Verk av Elinor Glyn ved LibriVox (lydbøker i det offentlege domenet)
- Verk av eller om Elinor Glyn ved Internet Archive
- A 2004 essay by Louise Harrington (Cardiff University), from The Literary Encyclopedia
- Elinor Glyn ved IMDb
- Elinor Glyn at Women Film Pioneers Project
- The Elinor Glyn Papers from The University of North Carolina at Greensboro.
- "Historic People: Montacute's Tigress: Elinor Glyn", BBC, 11 February 2009. (Photo by Elspeth Chowdhary-Best.)
- Papers of Elinor Glyn, Reading University Library.
- "Love & Sin on a Tiger Skin" Arkivert 2013-08-27 ved Wayback Machine., Time magazine, 11 July 1955.
- Anthony Glyn. Elinor Glyn: A Life. Doubleday & Company, 1955 (internet archive).
- Elinor Glyn at Virtual History.
- Portrett
- Elinor Glyn painted in 1912, by commission of Lord Curzon, former Viceroy of India. Arkivert nettside.