Ōkurayama-bakken

Ōkurayama-bakken (japansk: 大倉山シャンツェ, Ōkurayama Syantse), offisielt Ōkurayama Skihopp-Stadion (大倉山ジャンプ競技場, Ōkurayama Jampu Kyōgijō), er en hoppbakke i Sapporo i Japan. Bakken ligger i Miyanomori-området i bydelen Chūō-ku, i østhellingen av fjellet Okura. Den er eid av Sapporo by. Siden 2017 har bakken vært homologert med ulik størrelse for sommer- og vinterbruk, med K120 (HS134) på plastdekket om sommeren og K123 (HS137) på snødekke om vinteren.[1]

Ōkurayama-bakken
Ōkurayama-bakken
StedJapans flagg Sapporo
Åpnet1932
Siste større ombygging2006
K-punkt (bakkest.)K120 (HS134) (sommer), K123 (HS137) (vinter)
Anerkjent bakkerekord144 m - Polens flagg Maciej Kot og Østerrikes flagg Stefan Kraft, begge 12. januar 2017
Mesterskap, viktige rennOL 1972, VM 2007, verdenscup, Sommer Grand Prix
Kart
Ōkurayama-bakken
43°03′02″N 141°17′11″Ø
Wikimedia Commons Ōkurayama-bakken på Commons
Utsikt fra Ōkurayama-bakken mot Sapporo.
Foto: Eckhard Pecher

Ōkurayama-bakken var arena for skihopping (stor bakke) under OL i 1972 og ski-VM i 2007, samt vinter-Universiaden i 1991. Normalbakkerennene i alle mesterskapene ble holdt i den mindre Miyanomori-bakken, som ligger ca. 1 km sør for Ōkurayama-bakken. Ōkurayama-bakken har vært fast arena for verdenscuprenn i hopp for menn siden verdenscupens første sesong i 1979/80.

Historie

Hoppbakken ble bygd mellom juli og oktober 1931, med personlig assistanse fra prins Yasuhito, en yngre bror av keiser Hirohito. Tegningene til bakken, med K-punkt 60 meter, ble laget av norske Olaf Helset. Byggingen av hoppbakken ble bekostet av baron Kishichiro Okura, og bakken ble oppkalt etter ham. Det første rennet i bakken ble holdt 17. januar 1932. I 1952 ble Ōkurayama-bakken utvidet til 80-metersbakke.

Da Sapporo fikk vinter-OL 1972, ble det først vurdert å bygge storbakken og normalbakken på samme sted. Men denne planen ble endret da det ble bestemt at Ōkurayama-bakken skulle utbygges, siden det ikke var plass til begge bakkene der Ōkurayama-bakken lå.[2] Ombyggingen til OL ble utført mellom mars 1969 og januar 1972, og bakken fikk da K-punkt 110 meter. I forbindelse med ombyggingen overtok Japans kultur- og undervisningsdepartement eierskapet av bakken.

Senere er bakken blitt ombygd og modernisert flere ganger. Den ble utvidet til K115 i 1986 og K120 i 1996. I 1982 ble det bygd skiheis i bakken. Ved den siste ombyggingen i 1997/98 ble heisen utvidet, og bakken fikk plastmatter, slik at den også kan brukes sommerstid. Ved samme anledning ble det også montert flomlysanlegg i bakken. I 1995 overtok Sapporo by igjen som eiere av bakken.

Hoppbakken har i utgangspunktet K-punkt 120 meter og bakkestørrelse 134 meter.[3] Det er fortsatt sertifisert størrelse i sommerhalvåret, men siden 2017 har bakkens homologerte størrelse om vinteren (på snø) vært K123 (HS137).[1]

Arenaen har plass til 44 000 tilskuere. I tilknytning til Ōkurayama-bakken ligger Sapporo Vintersportsmuseum, som ble etablert i 2000.

Ved ombyggingen til OL i 1972 ble bakken dreiet noe for å begrense problemene med vind som tidligere hadde skapt ulike forhold for hopperne.[4] Dette var imidlertid ikke helt vellykket, og vinden gjorde store utslag i storbakkerennet i OL, da flere hoppere ble tatt av vindkast og polakken Wojciech Fortuna svært overraskende vant. Vindforholdene sammen med den lange reisetiden og tidsforskjellen fra Europa gjør at bakken er lite populær blant mange skihoppere. Verdenscup- og kontinentalcuprenn i Sapporo og ellers i Japan har ved mange anledninger hatt dårligere deltakelse av europeiske topphoppere enn tilsvarende renn i Europa.

Bakkerekorder

Anerkjent bakkerekord (verdenscup eller internasjonale mesterskap) i Ōkurayama-bakken er 144 meter, satt av Maciej Kot (Polen) og Stefan Kraft (Østerrike) i verdenscupen 12. februar 2017, henholdsvis i kvalifiseringen og i hovedkonkurransen. Junshiro Kobayashi (Japan) nådde 147 meter 4. november 2017.

Listen omfatter også bakkerekorder som ikke er satt i internasjonale mesterskap, verdenscuprenn eller tilsvarende. Kilde: Sapporo Development Corporation Inc.

DatoNavnLengde
1932 Kenji Hama34 m
1932 Shiro Yamada44,5 m
1932 Shunji Tatta47 m
1932 Kenji Hama48 m
1932 Kinya Kojima49,5 m
1932 Shigetada Matsuyama51,5 m
1933 Takeo Asagi56 m
1934 Shunji Tatta61,5 m
1934 Masaji Iguro67 m
1937 Noboru Hoshino70 m
1938 Goro Adachi70 m
1939 Fumio Asagi79 m
1952 Shibono Hiroaki84 m
1955 Hiroji Yoshizawa86,5 m
1956 Sadao Kikuchi87 m
DatoNavnLengde
1957 Koichi Sato90 m
1957 Sadao Kikuchi91 m
1958 Koichi Sato92 m
1961 Takashi Matsui94 m
1962 Sadao Kikuchi94 m
1963 Sadao Kikuchi102 m
1964 Sadao Kikuchi103,5 m
1969 Josef Matouš104 m
1971 Yukio Kasaya112,5 m
1971 Amatsugu Konno114,5 m
1974 Yukio Kasaya115 m
1977 Walter Steiner115,5 m
1978 Bjarne Næs118 m
1982 Hirokazu Yagi119 m
DatoNavnLengde
1985 Masahiro Akimoto122,5 m
1990 Anssi Nieminen123,5 m
1992 Masahiko Harada123,5 m
1992 Jin’ya Nishikata123,5 m
1993 Kenji Suda124,5 m
1994 Jens Weißflog125 m
1994 Noriaki Kasai127 m
1994 Noriaki Kasai135 m
1997 Falko Krismayr138 m
1998 Takanobu Okabe138,5 m
1998 Masahiko Harada140,5 m
2002 Masahiko Harada141 m
25. mars 2005 Yusuke Kaneko145 m
11. januar 2010 Noriaki Kasai145 m

Se også

Referanser

Eksterne lenker