20Ten
20Ten er det 27. studioalbumet av den amerikanske musikeren Prince. Det ble gitt ut den 10. juli 2010 gjennom NPG Records, og kunne kun kjøpes sammen med Daily Mirror og Daily Record i Storbritannia og Irland,[6] og med Het Nieuwsblad og De Gentenaar i Belgia.[7] Albumet ble gitt ut igjen den 22. juli 2010, sammen med Rolling Stone i Tyskland, og Courrier International i Frankrike.
| 20Ten | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Format | Studioalbum | |||||
| Artist, band | Prince | |||||
| Utgitt | 10. juli 2010 | |||||
| Innspilt | Paisley Park StudiosMinneapolis, Minnesota | |||||
| Sjanger | funk/rock/soul/pop | |||||
| Lengde | 39:18 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | NPG Records | |||||
| Produsent(er) | Prince | |||||
| Anmeldelse(r) | ||||||
| ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Albumet ble produsert, arrangert, komponert og fremført av Prince ved Paisley Park Studios i Minneapolis, Minnesota.[8] Det er hans 33. offisielle utgivelse i Storbritannia.[9] 20Ten inneholder musikalske elementer fra funk, pop, rock og soul.[10] Noen av sangtitlene på albumet ble avslørt med hint som var gjemt i Prince sin sang, «Cause and Effect», som ble gitt ut på radio tidligere i 2010.[11]
Utgivelse
Prince avslørte navnet på albumet da han mottok en "Lifetime Achievement Award" under BET Awards i juli 2010.[8] Han sa til Daily Mirror at han valgte tittelen fordi «Jeg tror dette er et år som virkelig betyr noe. Dette er harde tider.»[12] Han så på albumet som en personlig dagbok for året.[13] Prince arrangerte det slik at 20Ten kun skulle gis ut som en gratis CD som skulle følge med forskjellige europeiske aviser den 10. juli 2010, inkluder Storbritannias Daily Mirror, Skottlands Daily Record og Belgias Het Nieuwsblad. Den 22. juli 2010 ble CD-en også gitt ut sammen med franske Courrier International og den tyske utgaven av Rolling Stone.
Over 2.5 millioner kopier ble distribuert av Trinity Mirror, utgiveren av Daily Mirror og Daily Record. Prince var å finne i flere publikasjoner, og hadde sitt første intervju med en britisk avis på over 10 år.[6] Utgaven av Mirror kostet 65 pence, og albumet kunne ikke skaffes gjennom nedlasting eller i platebutikker.[14] Prince sa til Mirror at han mente at å gi ut albumet på denne måten var «den beste måten å gjøre det på... ingen topplister, ingen piratvirksomhet og null stress,»[15] selv om albumet snart ble tilgjengelig for ulovlig nedlasting via peer-to-peer.[16] Trinity Mirror annonserte at salgene for Daily Mirror hadde gått opp med 334 000, og salgene av The Daily Record hadde økt med 45 000 kopier dagen albumet kom ut.[17]
Prince ga ut albumet Planet Earth på samme måte i juli 2007, da gjennom en avtale med den britiske avisen The Mail on Sunday. Det er enda ingen planer om en utgivelse i USA.[8]
Den 8. oktober 2010 annonserte Prince til den franske radiostasjonen Europe 1 at han hadde planer om å gi ut en oppdatert utgave av albumet under navnet 20Ten Deluxe.[18] Dette har enda ikke skjedd.
Mottagelse
Fikk blandet respons fra de fleste musikkritikere. Tony Parsons anmeldte albumet for Daily Mirror, en av avisene som albumet ble gitt ut i.[19] Han skrev at det var «like bra som Prince sine klassikere, som Purple Rain og 1999» og at det var hans «beste plate siden Sign o' the Times for 23 år siden.»[1] Joachim Hentschel, som skrev for den tyske utgaven av Rolling Stone, mente at albumet var Prince sitt beste siden Love Symbol Album i 1992.[5] Jason Draper fra NME ga 20Ten 4/10, og sa at selv om albumet hadde sine øyeblikk, var det definitivt ikke hans beste de siste 23 årene, men trolig et av de beste albumene fra Prince de siste 4 årene.[4] Luke Winkie, for MusicOMH, ga albumet 2 av 5 stjerner, og beskrev det som «et av de svakeste albumene noensinne; fluffy, antiklimatisk, og utrolig kjedelig».[3] Stephen Thomas Erlewine fra Allmusic ga albumet 2½ av 5 stjerner, og skrev at sangene har «nok form til å være attraktive på avstand, men ikke nok om man ser etter litt grundigere... ingen kroker synker inn, funky jams sitter fast i lavt gir, det er bare en liten anelse sensualitet, rytmene er noenlunde stive, og Prince sitt forsøk på å tjene penger på sitt rykte viser bare hvordan han ikke lenger er den samme "freaky" personen han var før».[2]
Sporliste
Alt er skrevet av Prince.
- «Compassion» – 3:57
- «Beginning Endlessly» – 5:27
- «Future Soul Song» – 5:08
- «Sticky Like Glue» – 4:46
- «Act of God» – 3:13
- «Lavaux» – 3:03
- «Walk in Sand» – 3:29
- «Sea of Everything» – 3:49
- «Everybody Loves Me» – 4:08
- «Laydown» – 3:07 (skjult spor)
Personell
- Prince – all musikk, med unntak av det som er notert under
- Liv Warfield – Støttevokalist
- Shelby J – Støttevokalist
- Elisa Dease – Støttevokalist
- Maceo Parker – horn
- Greg Boyer – horn
- Ray Monteiro – horn
Utgivelseeshistorie
| Land | Dato | Format | Publikasjon | Plateselskap |
|---|---|---|---|---|
| Storbritannia | 10. juli 2010[20] | CD | Daily Mirror | NPG Records |
| Skottland | The Daily Record | |||
| Belgia | Het Nieuwsblad | |||
| Frankrike[21] | 22. juli 2011 | Courrier International | ||
| Tyskland[22] | Rolling Stone |
