Mandarinand
Mandarinand (Aix galericulata) er én av to arter i slekten Aix, som er skogender (Cairinini) som inngår i underfamilien ender (Anatinae) i andefamilien (Anatinae). Arten nærmeste slektning er brudeand (A. sponsa). Mandarinand er monotypisk. Arten opptrer naturlig i Fjerne østen (inkludert Japan), men den har blitt spredt til mange andre steder i verden gjennom import og rømninger.
| Mandarinand | |||
|---|---|---|---|
 Hann i hekkedrakt | |||
| Nomenklatur | |||
| Aix galericulata Linnaeus, 1758 | |||
| Synonymi | |||
| Anas galericulata | |||
| Populærnavn | |||
| mandarinand[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Andefugler | ||
| Familie | Andefamilien | ||
| Slekt | Aix | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | akvatisk, våtmark | ||
| Utbredelse: | Maguri Motapung Beel (endemisk) | ||
 gul = hekkeutbredelse mørkegrønn = året rundt blå = overvintring grønn = introdusert | |||
Biologi
Mandarinand er en art med sterk kjønnsdimorfisme, i det hannens fjærdrakt i hekketiden er langt mer praktfull enn hunnens. Hannen er dessuten noe større enn hunnen. Når hekketiden er på hell myter hannen og får såkalt eklipsedrakt. Arten måler cirka 41–51 cm og har et vingespenn på omkring 68–74 cm. Hunnen veier cirka 428–608 g, hannen cirka 571–693 g.[3]
Flukten er rettlinjet og hurtig. Den foretrekker småvann med trær langs bredden, hvor den bygger reir i huller i trærne. Mandarinanden finner føde helst på land. Den er kvikk og aggressiv i kampen om føden på foringssteder.
Arten hekker naturlig i Øst-Asia og overvintrer i Sørøst-Asia, men den har blitt introdusert mange steder i verden, og introduserte fugler har også spredt seg til Norge.
Inndeling
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[4] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
- Anseriformes, andefugler
- Anatidae, andefamilien
- Dendrocygninae, plystreender
- Oxyurinae, skarvender
- Anserinae, svaner og gjess
- Anatinae, ender
- Mergini, fiskender
- Tadornini, gravender og gravgjess
- Cairinini, skogender (11 arter)
- Plectropterus (monotypisk)
- Cairina (monotypisk)
- Sarkidiornis (2 arter)
- Nettapus (3 arter)
- Callonetta (monotypisk)
- Aix (2 arter)
- A. sponsa, brudeand (monotypisk)
- A. galericulata, mandarinand
- Chenonetta (monotypisk)
- Hymenolaimini (monotypisk)
- Merganettini (monotypisk)
- Aythyini, dykkender
- Anatini, grasender
- Anatidae, andefamilien
- Note
Aix blir av og til betraktet som incertae sedis; en nylig fylogenetisk studie fant at slekten var søster til Cairina,[7] men spørsmålet regnes ikke som endelig avklart.
Jakt
I Norge kunne mandarinand jaktes i hele landet i perioden 21. august til 23. desember. Dette gjelder fram til 31. mars 2028.[8]
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Mandarinand – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Mandarinand i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Mandarinand hos Artsdatabanken
- (sv) Mandarinand hos Dyntaxa
- (en) Mandarinand hos Fauna Europaea
- (en) Mandarinand hos Fossilworks
- (en) Mandarinand hos ITIS
- (en) Mandarinand hos NCBI
- (en) Kategori:Aix galericulata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Aix galericulata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Aix galericulata – detaljert informasjon på Wikispecies
