Alan White
Alan White (1949–2022) var en britisk trommeslager, best kjent som medlem av progressiv rock-bandet Yes og for sitt samarbeide med blant andre John Lennon, George Harrison og Ginger Baker.
| Alan White | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. juni 1949[1] Ferryhill[2] | ||
| Død | 26. mai 2022[3] (72 år) Seattle | ||
| Beskjeftigelse | Rocketrommis, musiker, perkusjonist | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | Yes Plastic Ono Band Cinema Ginger Baker's Air Force Alan Price Set | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Rock, progressiv rock[4] | ||
| Instrument | Trommesett[5] | ||
| Aktive år | 1965–2022 | ||
| Plateselskap | Atlantic Records | ||
| Nettsted | http://www.alanwhite.net | ||
| IMDb | IMDb | ||
White begynte å spille piano som seksåring, men byttet senere til trommer. Han spilte offentlig for første gang som 13-åring. På 1960-tallet spilte han i en lang rekke band, og ble ofte brukt som studiomusiker. Hans første smak av suksess kom i 1967 sammen med The Alan Price Set, og i 1968 da han ble med i Ginger Baker's Airforce.
Gjennombrudd
Gjennombruddet kom da han i 1969 ble kontaktet av John Lennon som ville ha ham med i Plastic Ono Band. Konserten Live Peace in Toronto ble spilt inn og utgitt samme år.
Han spilte også trommer på albumet John Lennon/Plastic Ono Band i 1970, og senere samme år ble George Harrison gjort oppmerksom på Whites talenter, og fikk ham med på sitt album All Things Must Pass. Han spilte også på Lennons soloalbum Imagine og singelen «Instant Karma!» i 1971.
Trommeslager i Yes
I 1972, mens White var med Joe Cocker på turné, fikk han en invitasjon fra Yes om å erstatte Bill Bruford, som nettopp hadde forlatt bandet til fordel for King Crimson. Bare tre dager etter sitt første møte med Jon Anderson og Chris Squire, spilte han på sin første Yes-konsert. Han lærte seg de viktigste låtene til Yes, inkludert det komplekse albumet Close to the Edge, på den korte tiden. White og Yes ga hverandre en frist på tre måneder for å finne ut om de passet sammen, og White var medlem av bandet fra da til sin død i 2022.
Prosjekter utenfor Yes
Alan White ga ut sitt eneste soloalbum, Ramshackled, i 1976. I tillegg til trommene, var White god på piano, og bidro til komposisjon av Yes-låter. Han bodde sine siste år i Seattle i USA, der han hadde flere prosjekter på gang, blant annet bandene White og Circa:. Han spilte på Circa:s første album før han sluttet i bandet.
Turneer og nye album med Yes
Fra høsten 2008 til februar 2009 var han opptatt med turneen In the Present sammen med Yes. Denne turneen ble etter to måneder avlyst på grunn av at Chris Squire ble innlagt på sykehus, og ble operert i et ben. White medvirket på en konsert til minne om John Lennon den 18. april 2009 sammen med blant andre en friskmeldt Squire. White var i store deler av 2009 og 2010 på turné sammen med Yes. Høsten 2010 gikk han og resten av bandet i platestudio for å spille inn låter til det nye albumet Fly from Here. Albumet ble produsert av Trevor Horn, og utgitt sommeren 2011.[6] Hans siste innspillnger med Yes var på albumene Heaven & Earth i 2014 og The Quest i 2021.
Diskografi
Solo
- Ramshackled (1976)
Med White
- White (2006)
Med The Alan Price Set
- A Price on His Head (1967)
- The Amazing Alan Price (EP), (1967)
- This Price is Right, (1968)
Med John Lennon og Plastic Ono Band
- Live Peace in Toronto, 1969 (innspilt 13. september 1969)
- John Lennon/Plastic Ono Band, 1970
- Imagine, (John Lennon, 1971)
- Fly, (Yoko Ono, 1971)
Med George Harrison
- All Things Must Pass (1970)[7]
- The Radha Krsna Temple (1971)[8]
Med Yes
- Yessongs (innspilt i 1972, utgitt i 1973)[9]
- Progeny: Seven Shows from Seventy-Two (innspilt i 1972, utgitt i 2015)[10]
- Tales from Topographic Oceans (1973)[11]
- Relayer (1974)[12]
- Going for the One (1977)[13]
- Tormato (1978)[14]
- Yesshows (innspilt i 1976–78, utgitt i 1980)[15]
- Drama (1980)[16]
- Classic Yes (1981)[17]
- 90125 (1983)[18]
- 9012Live: The Solos (1985)[19]
- Big Generator (1987)[20]
- Union (1991)[21]
- Union Live (innspilt i 1991, utgitt i 2011)[22]
- Yesyears (1991)[23]
- Yesstory (1992)[24]
- Talk (1994)[25]
- Keys to Ascension (1996)[26]
- Keys to Ascension 2 (1997)[27]
- Open Your Eyes (1997)[28]
- The Ladder (1999)[29]
- House of Yes: Live from House of Blues (2000)[30]
- Keystudio (2001)[31]
- Magnification (2001)[32]
- Symphonic Live (2002)[33]
- In a Word: Yes (1969 – ) (2002)[34]
- The Ultimate Yes: 35th Anniversary Collection (2003)[35]
- Yes Remixes (2003)[36]
- Songs from Tsongas (2005, 2014)[37]
- The Word Is Live (2005)[38]
- Essentially Yes (2005)[39]
- Live at Montreux 2003 (2007)[40]
- From a Page (innspilt i 2010, utgitt i 2019)[41]
- Fly from Here (2011)[42]
- In the Present – Live from Lyon (2011)[43]
- Heaven & Earth (2014)[44]
- Like It Is: Yes at the Bristol Hippodrome (2014)[45]
- Like It Is: Yes at the Mesa Arts Center (2015)[46]
- Topographic Drama – Live Across America (2017)[47]
- Fly from Here – Return Trip (2018)[48]
- Yes 50 Live (2019)[49]
- The Royal Affair Tour: Live from Las Vegas (2020)[50]
- The Quest (2021)[51]
Med Chris Squire
- «Run with the Fox» (1981)
Med Tony Levin and David Torn
Som gjesteartist eller studiomusiker (utvalg)
- The Downbeats – «My Bonnie» (1965)
- The Blue Chips – «I'm on the Right Side» (1965)
- The Blue Chips – «Some Kind of Loving» (1966)
- The Blue Chips – «Good Loving Never Hurts» (1966)
- The Gamblers – «Dr Goldfoot (and His Bikini Machine)» (1966)
- Terry Reid – «Bang, Bang You're Terry Reid» (1968)
- Happy Magazine – «Satisfied Street» (1968)
- Happy Magazine – «Who Belongs to You» (1969)
- Johnny Almond Music Machine – Patent Pending (1969)
- Johnny Almond – «Solar Machine» (1969)
- Doris Troy – «You Tore Me Up Inside» (1969)
- Doris Troy – Doris Troy (1969)
- Billy Preston – Encouraging Words (1969)
- Gary Wright – Extraction (1970)[54]
- Denny Laine and Balls – «Fight for My Country» (1970)
- Jesse Davis – Jesse Davis (1970)[55]
- Sky – Don't Hold Back (1971)
- Brian Short – Anything for a Laugh (1971)
- Paul Kossoff – Back Street Crawler (1973)[56]
- Rick Wakeman – The Six Wives of Henry VIII (1973)[57]
- Rick Wakeman – Rick Wakeman's Criminal Record (1977)[58]
- Steve Howe – Beginnings (1975)[59]
- Steve Howe – The Steve Howe Album (1979)[60]
- Donovan – «The Music Makers» (1973)
- Eddie Harris – E.H. in the U.K. (1973)[61]
- Johnny Harris – «All to Bring You Morning» (1973)[62]
- Gary Wright – Headin' Home (1979)[63]
- Claire Hamill – Touchpaper (1984)
- Chris Squire – Chris Squire's Swiss Choir (2007; nyutgivelse av «Run with the Fox»)[64]
- Pigs and Pyramids: An All Star Lineup Performing the Songs of Pink Floyd – «Comfortably Numb» (2002)
- Diverse artister – «In the Flesh?», «Mother» og «Hey You» fra Billy Sherwoods Back Against the Wall (2005)[65]
- Diverse artister – «All My Love» fra Sherwoods Led Box: The Ultimate Led Zeppelin Tribute (2008)[66]
- Diverse artister – Abbey Road – A Tribute to the Beatles (2009)
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Alan White (drummer born 1949) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alan White på Internet Movie Database
- (da) Alan White på Filmdatabasen
- (en) Alan White hos The Movie Database
- (en) Alan White på Discogs
- (en) Alan White på MusicBrainz
- (en) Alan White på Spotify
- (en) Alan White på Last.fm
- (en) Alan White på AllMusic
- Alan White på Facebook
- Bandet Whites offisielle nettsted Arkivert 5. mars 2019 hos Wayback Machine.
- AllMusic.com: Alan White Arkivert 1. august 2020 hos Wayback Machine.
- Alan White diskografi
- Intervju fra 1983 med Trevor Rabin, Alan White, Chris Squire, Jon Anderson, Rick Wakeman