Alberto Giacometti

Alberto Giacometti (født 10. oktober 1901, død 11. januar 1966) var en sveitsisk billedhugger, maler, tegner og grafiker. Han regnes blant de toneangivende europeiske kunstnere i den 20. århundre, og har inspirert mange billedhuggere.

Alberto Giacometti
Født		10. okt. 1901[1][2][3][4] Borgonovo[2][5]
Død		11. jan. 1966[2][6][7] (64 år) Chur[8][2][5]
Beskjeftigelse		Billedhugger, kunstmaler, skribent, designer, smykkedesigner, grafiker, grafiker, tegner, illustratør
Utdannet ved		Académie de la Grande Chaumière
Ektefelle		Annette Giacometti (1949–)
Far		Giovanni Giacometti
Mor		Annetta Giacometti
Søsken		Diego Giacometti[9] Bruno Giacometti[9] Ottilia Giacometti
Nasjonalitet		Sveits[10][11] Frankrike[12]
Gravlagt		Borgonovo
Alberto Giacometti på Commons

Han var utdannet i Genève og i Italia, og bodde fra 1922 i Paris. Her hadde han omgang med kunstnere som Joan Miró, Max Ernst, Pablo Picasso og Balthus, og forfattere som Samuel Beckett, Jean-Paul Sartre, Paul Eluard and André Breton. Giacometti skrev og tegnet for Bretons tidsskrift Le Surréalisme au Service de la Révolution.

Kunstnerisk arbeidet han seg gjennom afrikansk kunst, kubisme og surrealisme inntil han i 1935 ble ekskludert fra surrealistbevegelsen fordi han brukte levende modeller.

I perioden etter 1935 utviklet han de karakteristiske tynne, utstrakte menneske-skulpturene som han er mest kjent for. Dette var motivert av et ønske om å se hvor langt han kunne gå i å fjerne leiren, samtidig som skulpturene fortsatt skulle ligne på mennesker. De forenklede figurene ble langstrakte og tynne, samtidig som de er skisseaktig grove og uten detaljer. Det viktigste for ham var å gjengi inntrykket av et menneske, ikke billedlikheten.

Giacometti laget ofte grupper av skulpturer som står ensomme sammen. Skulpturene kan sees som et uttrykk for menneskets isolasjon og ensomhet. Mange mente at de lange, magre figurene lignet på fangene i konsentrasjonsleirene under den 2. verdenskrig.[1]

Jeg har alltid vært følsom for hvor skjøre levende vesener er, som om det krever mye av dem bare å kunne stå på sine egne ben.... Jeg vil aldri lykkes med å vise i et portrett hvor mye kraft der er inne i et hode....bare å være i live krever så mye viljestyrke, så mye energi

Alberto Giacometti[2]