Alfred Brendel
Alfred Brendel (1931–) er en østerriksk pianist.
| Alfred Brendel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. jan. 1931[1][2][3][4] (93 år)Loučná nad Desnou[5] Wiesenberg[3] | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, komponist, lyriker, essayist | ||
| Utdannet ved | Universität für Musik und darstellende Kunst Wien mesterkurs | ||
| Barn | Adrian Brendel | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Tsjekkoslovakia | ||
| Medlem av | Det europeiske akademi for vitenskap og kunst Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Bayerische Akademie der Schönen Künste American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1991) Kommandørridder av Order of the British Empire (1989) Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um das Land Wien Musikpreis der Stadt Duisburg (2009) Praemium Imperiale (2009)[6] Léonie Sonnings musikkpris (2002)[7] Gramophone Award for Lifetime Achievement (2010)[8] Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1992) Herbert-von-Karajans musikkpris (2008)[9] Ernst von Siemens' musikkpris (2004)[10] Robert Schumann Prize of the City of Zwickau (2002)[11] Hans von Bülow-medaljen (1992) Frankfurter Musikpreis (1984) Pour le Mérite Echo Klassik Award - Instrumentalist of the Year (1998) Critics' Circle Award for Distinguished Service to the Arts | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Piano | ||
| Aktive år | 1948–2008 | ||
| Nettsted | http://www.alfredbrendel.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Biografi
I Brendels tredje leveår flyttet familien til Jugoslavia hvor foreldrene drev et pensjonat i Krk på den nordlige adriaterhavskysten. Han gikk på skole i Zagreb og fikk fra seksårsalder klaverundervisning hos Sofija Dezelic. Etter at familien bosatte seg i Graz i året 1943 studerte han klaver og komposisjon ved byens konservatorium og studerte klaver hos Paul Baumgartner og framfor alt hos Edwin Fischer. Han la grunnen til sin internasjonale karriere da han mottok en pris i Ferruccio Busonis klaverkonkurranse i Bozen.
Brendel er først og fremst kjent gjennom sine fortolkninger av Franz Schubert, Ludwig van Beethoven, Wolfgang Amadeus Mozart og Franz Liszt. Han var den første pianisten som spilte inn Beethovens komplette klaververk. Han har også gjort seg bemerket som lieder-akkompagnatør, blant annet sammen med Dietrich Fischer-Dieskau. Joachim Kaiser holder Brendel for å være den viktigste fortolker av Schubert i andre halvdel av 1900-tallet.
Mot slutten av sin konsertkarriere sluttet han å spille mange av de mest fysisk krevende stykkene på repertoaret, som for eksempel Beethovens Pianosonate nr. 29 («Hammerklaversonaten») på grunn av problemer med artritt. I denne perioden spilte han inn Beethovens cellosonater sammen med sønnen, cellisten Adrian Brendel.
Brendel tok farvel med konsertlivet 18. desember 2008 med en avskjedskonsert hvor han framførte Mozarts Klaverkonsert nr 9 med Wiener Philharmoniker under Charles Mackerras i Wiener Musikverein.[12]
Litteratur
Han skrev også essay om musikalske temaer, disse foreligger i flere samlebind. I bindet «Nachdenken über Musik» skiver han om fortolkning av Beethoven, Schubert, Liszt og Busoni. Han sammenligner Schubert og Beethovens sonater og forsøker å vise hvor uavhengig Schubert var av sitt store forbilde. I motsetning til «arkitekten» Beethoven «komponerte Schubert som en søvngjenger.»[13] Mens Beethoven spente opp sin musikk i en fast ramme, stolte Schubert mer på et direkte emosjonelt uttrykk. For Schubert skulle formen veie[14] minst mulig.
Skrifter i utvalg
Brendel publiserer også diktsamlinger og bøker.[15] Bøkene hans er:
- Musical Thoughts and Afterthoughts (essays) (1976)
- Music Sounded Out (1990)
- One Finger Too Many (dikt) (1998)
- Alfred Brendel on Music (samlede essays) (2001) (tysk: Über Musik. Gesammelte Essays, Vorträge und Reden. Piper, München 2005, ISBN 978-3-492-04783-8, 544 sider, illustrert, tallrike noteeksempler.)
- Me, of All People: Alfred Brendel in Conversation with Martin Meyer (2002) (UK edition: The Veil of Order) (Tysk: Ausgerechnet ich. Gespräche mit Martin Meyer. Piper, München 2006, paperback, 368 sider, ISBN 978-3-492-24479-4.)
- Cursing Bagels (dikt) (2004)
- Spiegelbild und schwarzer Spuk. Gedichte. Illustrert av Max Neumann, Luis Murschetz, Oskar Pastior. Hanser, München 2003, innbundet, ISBN 978-3-446-20349-5
Utmerkelser og æresbevisninger
Brendel fikk flere ganger Deutscher Schallplattenpreis for sin innspillinger.
- 1972 Æresmedlem av Royal Academy of Music.[16]
- 1980 Steiermark Joseph-Marx-Musikpris
- 1984 Frankfurts musikkpris
- 1991 Ble tatt opp i ordenen Pour le mérite for vitenskap og kunst
- 1998 Æresmedlem av Wiener Philharmoniker
- 1999 Ridderkommandør (æresmedlemskap) av Order of the British Empire
- 2002 Léonie Sonnings musikkpris, Robert-Schumann-prisen
- 2004 Ernst von Siemens' musikkpris
- 2005 Æresborger av sin tsjekkiske hjemby Loučná nad Desnou
- 2008 Herbert-von-Karajans musikkpris
- 2009 Byen Duisburgs musikkpris[17]
- 2009 Æresdoktor i Hochschule für Musik Franz Liszt Weimar
- 2009 Praemium Imperiale
Referanser
Kilder
- Uwe Harten: «Brendel, Alfred» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Alfred Brendel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alfred Brendel på Internet Movie Database
- (fr) Alfred Brendel på Allociné
- (en) Alfred Brendel på AllMovie
- (en) Alfred Brendel hos The Movie Database
- (en) Alfred Brendel på Discogs
- (en) Alfred Brendel på MusicBrainz
- (en) Alfred Brendel på Spotify
- (en) Alfred Brendel på Songkick
- (en) Alfred Brendel på AllMusic
- (de) Verk av og om Alfred Brendel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Gemischte Doppel – Alfred Brendel og Adrian Brendel 15. oktober 2004.