Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund
Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund (ADGB) (norsk: Den alminnelige tyske fagforening) eksisterte som en paraplyorganisasjon for de frie, det vil si sosialistiske fagforeninger i Tyskland, fra 1919 til 1933.
| Allgemeiner Deutscher Gewerkschaftsbund | |||
|---|---|---|---|
_Allgemeiner_Deutscher_Gewerkschaftsbund.jpg) | |||
| Stiftet | 5. juli 1919 (Nürnberg) | ||
| Land | Weimarrepublikken | ||
| Hovedkontor | Berlin[1] | ||
| Styreleder | Carl Legien (5. juli 1919; 26. desember 1920), Theodor Leipart (1921; 2. mai 1933) | ||
| Opphørt | 2. mai 1933 | ||
Historie
Den tyske fagforeningen var på 1800- og tidlig på 1900-tallet spaltet i en liberal, en kristelig og en sosialistisk («fri») del. ADGB var fra 1919 til 1920 ledet av Carl Legien, og fra 1921 til 1933 av Theodor Leipart.[2]
Medlemstallet var i 1920 rekordhøyt med 8,2 millioner medlemmer, men sank til 3,8 millioner i 1933.[2] ADGB kjempet for 8-timersdag, arbeidsledighetstrygd og kollektivavtaler. Organisasjonens informasjonsorgan var Die Arbeit (Arbeidet). ADGB ble slått ned av nasjonalsosialistene 2. mai 1933.[2] Tysklands fagforeninger ble i 1933 slått sammen i Deutsche Arbeitsfront.[3]
En egen skole, Bundesschule des Allegemeinen Deutschen Gewerkschaftbundes ble oppført i perioden 1928/30, av Hannes Meyer og Hans Wittwer.