Antisikh-opptøyene i 1984

Antisikh-opptøyene i 1984, også referert til som antisikh-pogromen eller -massakren i 1984,^[2][3][4][5] var fire dager med vold i Nord-India og da spesielt i Delhi. Under opptøyene drepte en væpnet mobb (urolig folkemasse) tilhørende Kongresspartiet ubevæpnede sikher; både menn, kvinner og deres barn ble drept. Sikhenes hjem, butikker og skoler ble plyndret og satt fyr på, og gurdwaraer ble også angrepet.

Antisikh-opptøyene i 1984
Sted		Nord-India
Mål		Sikher
Dato		31. oktober – 3. november 1984
Antall døde		2 700 – 10 000[1]

Under unntakstilstanden i 1970-årene ble flere tusen sikher som demonstrerte for selvstyre satt i fengsel.^[6] Urolighetene begynte i juni 1984, nærmere bestemt under «Operasjon Blue Star», da Indira Gandhi beordret den indiske hæren til å angripe sikh-separatister som befant seg i Det gylne tempel i Amritsar. Angrepet på Det gylne tempel førte til at mange uskyldige pilegrimer ble ofre for volden. Mange religiøse gjenstander og historiske bygninger ble også jevnet med jorden. Angrepet og en senere operasjon utført av Indias paramilitære styrker for å fjerne separatister fra landsbygdene i Punjab, ble av mange moderate sikher oppfattet som et angrep på deres tro.

Urolighetene i Delhi ble utløst av mordet på Indira Gandhi 31. oktober 1984, da to av Gandhis sikh-livvakter begynte å skyte mot henne i en hevnaksjon mot hennes handlinger i de foregående månedene. Den indiske regjeringen meldte om at 2 700 sikher ble drept, men menneskerettighetsorganisasjoner og aviser oppga dødstallet til å være 10 000 – 17 000. I etterkant av hendelsen opplyste den indiske regjeringen om at 20 000 hadde flyktet fra byen, men PUCL rapporterte imidlertid om «minst» 50 000 fordrevne.^[7] De mest berørte områdene var bydelene i Delhi. Menneskerettighetsorganisasjoner og aviser mente at massakren var planlagt og organisert.^[4][8] Sammensvergelsen av politiske myndigheter under massakren og regjeringens unnlatelse av å straffeforfølge mistenkte drapsmenn styrket vanlige sikhers tanker om å støtte Khalistan-bevegelsen.^[9] Akal Takht, det styrende religiøse organet for sikhisme, anser drapene for å være et folkemord.^[10]

I 2011 opplyste Human Rights Watch om at den indiske regjeringen «ennå hadde til gode å straffe de ansvarlige for massedrapene».^[11] WikiLeaks-lekkasjene i 2011 avslørte at USA var overbevist om den indiske regjeringens medvirkning i opptøyene, med Kongresspartiet i spissen, og beskrev det som Kongress-regjeringens «opportunisme» og «hat» mot sikher.^[12][13] I 2011 ble det også oppdaget en ny rekke massegraver i Haryana, og Human Rights Watch meldte om at «utbredte antisikh-angrep i Haryana var en del av et større hevnangrep» i India.^[14]