Antoine Chrysostome Quatremère

Bakgrunn

Antoine Chrysostome Quatremere de Quincy kom fra Paris. Han startet først med å studere juss, men fulgte også forelesninger i kunst og historie ved Collège Louis-le-Grand i tillegg til å gå i billedhoggerlære ved atelierene til Guillaume Coustou den yngre og Pierre Julien. Slik fikk han innblikk i billedhoggerhåndverket. En reise til Napoli sammen med Jacques-Louis David vekket hans interesse for gresk og romersk arkitektur.

Den franske revolusjon

I 1796 ble Quatremère de Quincy dømt til døden, da han skulle ha vært involvert i forberedelsene for et monarkistisk opprør, senere ble han frikjent. Han var medlem av De fem hundres råd som ble innført under Direktoriet. Igjen deltok han i et monarkistisk opprør, og måtte denne gang gå under jorden. I 1800 ble han utnevnt til generalsekretær for departementet Seines conseil général.

Arkitektur

Quatremères tre bind om arkitektur, i det 166 bind store oppslagsverket Encyclopédie méthodique, kom ut i årene mellom 1788 og 1825.

I årene 1816 til 1839 var han sekretær for Académie des Beaux-Arts, og i 1818 ble han tilsatt som professor i arkeologi ved Bibliothèque nationale.

Quatremère de Quincy transformerte det enkle arkitektoniske metaforiske språk til et rammeverk for en rekonseptualisering av arkitekturens struktur; moderne forfattere som beskriver «vernakular» arkitektur, eller barokkens «idiom» eller klassisismens «vokabular» står i gjeld til Quatremère de Quincy^[9]

Hans essay De l'Architecture Égyptienne, skrevet for en konkurranse utlyst av Académie des Inscriptions et Belles-Lettres i 1785 og publisert i 1803, mens hans Description de l'Egypte var under forberedelse, representerer en viktig impuls for den egypiske fase av den nyklassisistiske arkitektur, ved dens teoretiske betraktninger vedrørende arkitekturens opprinnelser fremfor dens historiske naivitet.^[10]

Antoine Chrysostome Quatremère var blant de første til å beskjeftige seg med den greske skulpturs og arkitekturs polykromitet.^[11]

Sljønt han var av den faste oppdatning av landskapsarkitektur ikke måtte medregnes blant de fine kunster, var han viktig for etableringene av de første gravfelter utformet etter landskapsarkitekturens prinsipper, og hans Essai sur la nature, le but et les moyens de l'imitation dans les beaux-arts, om på engelsk ble oversatt som The Nature, the End and the Means of Imitation in the Fine Arts, influerte John Claudius Loudon i hans virke.^[12]

Quatremaire de Quincy ble i 1810 et av de utenlandske medlemmene i Bayerische Akademie der Wissenschaften. Han ble tildelt Ordre de Saint Michel og utropt til offiser av den franske æreslegionen i 1815.^[13]

• Encyclopédie méthodique. Architecture, 3 bind, 1788 (Digitalisert utgave)
• Le Jupiter olympien ou l'Art de la sculpture antique considéré sous un nouveau point de vue, 1814 (Digitalisert utgave)
• Essai sur la nature, le but et les moyens de l'imitation dans les beaux-arts, 1823 (Digitalisert utgave)
• Histoire de la vie et des ouvrages des plus célèbres architectes du XI^e siècle jusqu'à la fin du XVIII^e, 1830 (Digitalisert utgave)
• Canova et ses ouvrages, ou Mémoires historiques sur la vie et les travaux de ce célèbre artiste, 1834 (Digitalisert utgave)
• Recueil de dissertations archéologiques, 1836 (Digitalisert utgave)
• Essai sur l'idéal dans ses applications pratiques aux oeuvres de l'imitation propre des arts du dessin, 1837 (Digitalisert utgave)

(fr) Antoine Chrysostome Quatremère de Quincy – originaltekster fra den franskspråklige Wikikilden

• (de) Verk av og om Antoine Chrysostome Quatremère i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• Amis de Quatremère de Quincy Arkivert 3. august 2020 hos Wayback Machine. (fransk)