Arfan Bhatti

Bhatti er født og oppvokst i Norge med foreldre av pakistansk opphav. Han var 13 år da han for første gang ble tatt for kriminalitet, han ble tidlig i tenårene knyttet til ungdomsgjengen Young Guns i Oslo.^[5] I 1994 ble han tatt for å ha knivstukket en butikkeier.^[6] Han ble frifunnet for trusler, men dømt for vold mot politiet i 1997.

I 1998 ble Bhatti idømt sikring for å ha skutt en person under et torpedo-oppdrag.^[7] Etter å ha sonet ferdig straffen, uteble han fra en permisjon fra sikringsdommen i 2001, og oppholdt seg i Pakistan. Senere i 2001 ble han arrestert i Oslo, og ble tilbakeført til soning av sikringsdommen. I tillegg prøvde påtalemyndigheten i ettertid å idømme Bhatti lengre forvaring knyttet til dommen fra 1998. Dette lyktes de ikke med, da Høyesterett avslo kravet. Den fornærmede i 1998-saken ble funnet drept i Sverige samme år i forbindelse med et torpedo-oppdrag. På denne tiden var Bhatti i Pakistan^{[trenger referanse]}.

Under rettssaken der politiet prøvde å få forlenget forvaringsdommen var det rettspsykiater Berthold Grünfeld som foretok diagnosen av Bhatti. Han konkluderte at Bhatti led av en såkalt dyssosial personlighetsforstyrrelse.^[8]

Under oppholdet i Pakistan ble Bhatti religiøs, da han kom ut av fengselet i 2002 ytret han støtte til Osama bin Laden og hans terrornettverk. Han ble samtidig gift og fikk to barn med sin kone fra Pakistan. I et intervju med Dagbladet uttalte Bhatti at «vi ønsker at Norge en dag blir en islamsk nasjon og bli styrt etter Sharia-lover.»^[9]

I 2004 ble Bhatti offentlig ettersøkt i Norge med bilde i en rekke medier. Han var først mistenkt for drapet på Sandaker i februar 2004, en sak han fort ble sjekket ut fra. Drapet var koblet til en feide mellom A-gjengen og B-gjengen i Oslo. Disse gjengene er en etterfølger av Young Guns som ikke eksisterte lenger i 2004. Bhatti hevdet han ikke hørte til noen av gjengene, og at han ikke hadde noe uoppgjort med B-gjengen. Senere på året ble han mistenkt for et drapsforsøk på Sognsvann, og ble tilslutt pågrepet i september 2004. Etter en tid i varetekt ble han frifunnet for Sognsvannsforholdet.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) begynte overvåking av Bhatti i juli 2006 etter en rapport fra Tyskland om at de hadde funnet en manual for et panservernsystem i bilen hans. Tysk politi var redd for at han var knyttet opp mot en terrorhandling rettet mot fotball-VM. Tyskland hadde ikke nok bevis til å arrestere ham, og han reiste og besøkte Princ Dobroshi, som han kjente fra fengselsopphold i Norge, i Kosovo. Etter dette reiste han til Norge, og PST påbegynte både telefon- og romavlytting av Bhatti.

Natt til 17. september 2006, ble Det mosaiske trossamfunnets synagoge beskutt i Oslo. Bhatti ble pågrepet den 23. september og tiltalt, og satt i varetekt fram til rettssaken i 2008, tiltalt for planlegging av terrorisme. Da Bhatti ble varetektsfengslet, ble han satt i isolasjon og gikk først til normal soning etter 14 måneder.^[10] Amnesty International er blant organisasjonene som har uttalt seg sterkt negativt om dette og sidestilt det med tortur.^[11]

Bhatti hevdet at skytingen mot synagogen ikke kunne anses som terrorisme. Han var i tillegg tiltalt for planlegging av angrep på den amerikanske ambassaden i Oslo. Samtalen der han snakker om å kaste granater mot ambassaden skjedde i august 2006.

Bhatti har innrømmet at han sto bak en skyteepisode mot en enebolig i Asker som ledd i et pengeinnkrevingsoppdrag fra T5PC-topper. Imidlertid var saksforholdene omkring denne saken ikke av en art som førte til at Bhatti ble domfelt.^[12][13]

I 2008 ble Bhatti funnet skyldig i å ha medvirket til å skyte mot synagogen, men ble frifunnet for brudd på paragraf 147 i straffeloven om terrorhandlinger.^[14] Bhatti ble også funnet skyldig blant annet i medvirkning til et drapsforsøk på Kolsås i Bærum i 2006.^[14] I ankesaken i Borgarting lagmannsrett i 2009 ble han også frifunnet for drapsforsøket på Kolsås.^{[trenger referanse]}

Etter at en veibombe drepte fire norske soldater i juni 2010 uttalte Bhatti til Verdens Gang: «Norske soldater er terrorister. De må regne med å bli drept.»^[15]

I november 2011 ble Arfan Bhatti anmeldt for trusler av TV 2 etter at han truet en TV 2-fotograf på vei ut fra en rettssak mot tre menn som står tiltalt for å ha planlagt terror mot Jyllands-Posten pga. Mohammedkarikaturene. Politiet utstedte deretter forbud for Bhatti mot å oppsøke den angjeldende fotografen og TV2 sine lokaler.^[16]

Den 20. januar 2012 holdt Bhatti en appell utenfor Stortinget med krav om at norske soldater trekkes ut av Afghanistan. «Hvis ikke må det norske folk være klar over at deres sikkerhet fortsatt vil være truet» uttalte han.^[4] Protesten samlet kun rundt 35 deltagere, men var gjenstand for omfattende mediaoppmerksomhet^[17]

21. september 2012 var Arfan Bhatti en av lederne for en demonstrasjon på drøyt 100 personer som protesterte mot en omstridt amerikansk YouTube-film om profeten Muhammed utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo. Demonstrantene hyllet Osama bin Laden.^[18] Bhatti er blitt betegnet som en av lederpersonene i den ekstreme islamistiske grupperingen Ansar-Al-Islam som under navnet Profetens Ummah sto bak demonstrasjonen.^[19]

Det ble meldt om at Bhatti i slutten av 2012 reiste til Pakistan. I ettertid har det vist seg at han har holdt til med opprørere i landet. Det kom også bilder av en bevæpnet Bhatti, noe han selv la ut på Facebook.^[20][21]

Bhatti forsvant 7. januar 2013. Høsten samme år opplyste PST at han satt i fengsel i Pakistan.^[22][23][24] 14. januar 2015 ble Bhatti pågrepet av politiet på Gardermoen etter at han kom med et fly fra Pakistan.^[25]

Den 21. september 2022 ble Arfan Bhatti internasjonalt etterlyst av norsk politi. Bakgrunnen var hans kontakt med den siktede Zaniar Matapour (f. 1979) som utførte masseskytingen i Oslo den 25. juni 2022. Hendelsen var rettet mot LHBT+-personer og førte til at Oslo Pride-markeringen i 2022 ble avlyst.^[26]

Telefonnummeret til Arfan Bhatti ble funnet i klærne til Matapour under pågripelsen. Flere islamister var involvert,^[27] og PST ble varslet av etterretningstjenesten om et «nært forestående» terrorangrep den 20. juni, fem dager før skytingen.^[28][29]

Bhatti er en av tre personer som er siktet for medvirkning til skyteepisoden.^[30] Den 14. juni la han ut et bilde av et brennende regnbueflagg på sin Facebook-profil, sammen med et sitat fra Hadith som oppfordrer til drap på homofile. Dette sitatet er blitt brukt som grunnlag for dødsstraff for homofili i islam.^[31] Tabuet rundt likekjønnet sex har sitt utgangspunkt i fortellingen om Lot som finnes både i Det gamle testamente og i Koranen. Lot bodde i byen Sodoma, og denne byen ble ifølge fortellingen ødelagt (sammen med Gomorra) i en guddommelig straffeaksjon for seksuelle avvik (parafili, homofili og zoofili), fremmedfrykt og manglende gjestfrihet.^[32]

Bhatti hadde oppholdt seg i Pakistan siden 8. juni 2022, og norsk politi ba om bistand fra pakistansk politi til å lokalisere og pågripe han.^[33] Den 26. september 2022 ble Bhatti anholdt av pakistansk sikkerhetspoliti, og ført til et fengsel i Gujrat i provinsen Punjab.^[34]

Den 21. januar 2023 ble Bhatti siktet av Oslo politidistrikt for brudd på fire paragrafer i straffeloven: § 132 (medvirkning til grove terrorhandlinger), § 275 (medvirkning til drap og drapsforsøk), § 133, første ledd (terrorforbund) og § 279 (drapsforbund).^[26] Dersom han blir kjent skyldig, kan Bhatti dømmes til opptil 30 års fengsel, en særskilt maksimalstraff for terrorhandlinger.^[35]

Arfan Bhatti ankom rettssalen i Islamabad den 16. mai 2023 med håndjern. Han var lenket sammen med andre fanger da han forlot rettssalen. Kl 12:30 var høringen i gang. Høringen skjedde for lukket rett. Under høringen (kl 12:40) fremmet Bhattis pakistanske forsvarer, Zia Ur Rehman, en søknad om at han løslates mot kausjon. Kausjonsbegjæringen ble bekreftet av Bhattis norske advokat John Christian Elden den 15. mai.^[36][37]

Dommeren ba pakistansk politi om å innhente mer informasjon fra norske myndigheter om hvorfor en utlevering er nødvendig. Advokat Rehmann stilte seg også spørrende til hvorfor ikke norsk politi kom til Pakistan for å avhøre hans klient.^[36]

I et rettsmøte 23. mai 2023 ble varetektsfengslingen utvidet til 30. mai. Den 30. mai ble rettsmøtet utsatt til den påfølgende uke, fordi forsvareren Rehman ikke møtte opp i retten.^[38][39] I et rettsmøte den 13. juni 2023 motsatte advokat Rehman seg kravet om utlevering og fortsatte kravet om kausjon.^[40] I et rettsmøte den 22. juni 2023 ble det besluttet at Bhatti skal varetekstfengsles frem til 6. juli 2023.^[41] Den 6. juli ble et nytt rettsmøte utsatt, og fengslingen forlenget til 11. juli 2023.^[42] Den 30. juli 2023 ble saken deretter utsatt til 3. august.^[43] I et rettsmøte den 3. august 2023 ble varetektsfengslingen forlenget til 10. august 2023.^[44]

Bhatti har flere ganger nektet å la seg utlevere, fordi det ikke finnes noen utleveringavtale med Norge.^[45] Den 15. februar 2024 vedtok Pakistans regjering, etter forespørsel fra innenriksdepartementet, at Bhatti kan utleveres.^[46]

Spørsmålet om kausjon og utleveringssaken skal avgjøres i neste rettsmøte.

Den 4. juli 2022 ble det kjent at Bhatti hadde et forhold til journalisten Karianne Solbrække (f. 1972) på 2000-tallet. Solbrække ble i september 2016 nyhetsredaktør for TV 2 og flere medier utfordret hennes habilitet i pressedekning av Bhattis rolle i saken, deriblant Aftenpostens Frank Rossavik (f. 1965).^[47] Sjefredaktør i TV 2, Olav Terjeson Sandnes (f. 1972), uttalte at Solbrække ble vurdert som habil i saker som omhandler Arfan Bhatti. Han viste til at relasjonen lå langt tilbake i tid.^[48]

Politiets sikkerhetstjeneste varslet i 2006 TV2 om forholdet mellom Solbrække og Bhatti. Forholdet var også kjent for ledere ved Oslo politidistrikt som derfor var forsiktige med å dele informasjon med Solbrække.^[49]