AtB

Selskapet ble etablert 15. september 2009 under det midlertidige navnet Trøndelag kollektivtrafikk AS, mens det endelige navnet AtB ble presentert 1. desember 2009.^[3] Selskapet endret formelt navn til AtB AS i starten av 2010.^[4]

AtB overtok 1. august 2010 ansvaret for forvaltningen av busstilbudet i Trondheim, som fram til da var utført av Team Trafikk.^[5] 1. januar 2011 ble ansvaret for forvaltningen av all øvrig ikke-kommersiell busstrafikk i Sør-Trøndelag og trikken på Gråkallbanen overtatt.^[6] Forvaltningsansvaret for båttilbudet på «Øyrekken» ble overtatt 1. januar 2012,^[7] mens øvrig hurtigbåttrafikk ble overtatt 1. januar 2014^[8][9] og fergetrafikken 1. januar 2015.^[10] Da de to Trøndelagsfylkene ble slått sammen 1. januar 2018 overtok AtB også ansvaret for kollektivtrafikken i det tidligere Nord-Trøndelag.

AtB inngikk i slutten av 2009 avtale med Swarco Norge AS om levering av system for sanntidsinformasjon og signalprioritering i Trondheimsregionen (SISST). Systemet ble satt i drift februar 2011 med skjerm på 35 holdeplasser og signalprioritering i enkelte lyskryss, mens det ble ferdig utbygd i løpet av 2013.^[11] Totalt var det da installert utstyr i ca. 260 busser, 100 holdeplasser og 45 signalanlegg. Prosjektet ble utført i samarbeid med Trondheim kommune, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ved oppstart av nytt anbud for Stor-Trondheim i 2019 ble det tatt i bruk et nytt system fra Fara med flere og større skjermer inne i bussene.

I forbindelse med at Nord- og Sør-Trøndelag ble slått sammen til ett fylke fra 1. januar 2018 ble antallet takstsoner i det nye fylket redusert fra 810 til kun 13, noe som fører til betydelig lavere takster på en del lengre reiser, selv om prisen per takstsone gikk opp.^[12]

Bussanbud

Nord-Trøndelag var blant de norske fylkene som tidlig prøvde seg med bussanbud, men valgte å ikke fortsette med det. Fire mindre ruteområder hadde trafikkstart i 1997 og fem års kontraktvarighet. Disse var Verran/Steinkjer/Snåsa som gikk til Fylkesbilene i Nord-Trøndelag (FBNT, senere Trønderbilene), skolerute Åsen (Levanger) til Bilruta Frosta–Åsen, skolerute Vesdal/Inderøy til FBNT og skolerute Nærøy til Sturla Fjær på Ottersøy.^[13]

Det første anbudet i Sør-Trøndelag omfattet da bybussrutene 4, 5, 6, 7, 9, 13, 43 og 777 i Trondheim, hvorav de fleste var blant de mest trafikkerte i byen, og hadde trafikkstart 23. august 2010. Nettbuss-eide Team Trafikk, som fra før av hadde all busstrafikken i Trondheim på konsesjonskontrakt ble i november 2009 tildelt anbudet foran Tide Buss, Trønderbilene og Veolia Transport Sør.^[14] I neste anbudsrunde ble resten av Team Trafikks busstrafikk i Trondheim, Klæburutens trafikk i Klæbu og Nettbuss Trøndelags trafikk i Malvik tatt med. Ruteområde 1 omfattet Klæbu inkludert ruter til Trondheim, ruteområde 2 og 3 omfattet forskjellige deler av bytrafikken i Trondheim, mens ruteområde 4 omfattet trafikken i Malvik inkludert en gjennomgående rute til Melhus. I desember 2010 ble ruteområde 1 og 2 tildelt Trønderbilene, ruteområde 3 ble tildelt Tide Buss, mens Nettbuss Trøndelag vant trafikken de fra før av hadde i ruteområde 4. Kontraktene for Trondheim hadde trafikkstart 22. august 2011, mens de andre hadde trafikkstart 1. januar 2012.^[15][16]

I desember 2011 ble anbud for «Rutegående kollektivtrafikk med stor buss i regionene i Sør-Trøndelag» utlyst. Dette gjalt hovedsakelig langruter og vanlige lokalruter kjørt med stor buss (12 meter lang eller større). Ruteområde 1 omfattet området sør for Trondheim og øst for Orkanger, ruteområde 2 omfattet det gjennomgående rutetilbudet fra Frøya i vest til Tydal i øst, mens ruteområde 3 omfattet Fosenhalvøya opp til Osen.^[17][18] I juli 2012 ble ruteområdene 1 og 2 tildelt Boreal Transport Midt-Norge,^[19] mens ruteområde 3 ble tildelt Trønderbilene.^[20] I mai 2012 ble det kompletterende anbudet «Lokal kollektivtrafikk i regionene I Sør-Trøndelag» utlyst, som gjalt vanlige skoleruter og ellers ruter med mini- og midibusser.^[21] Anbudet ble kansellert i august og utlyst på nytt i oktober samme år fordi man oppdaget store usikkerheter rundt setekapasitet og rutetider for skoleskyssen, og derfor trengte mer tid til kvalitetssikring. Tilbudsfristen i starten av desember ble for ett av ruteområdene utsatt helt til starten av januar 2013 på grunn av ytterligere kvalitetssikring. Ruteområde 1 omfattet kommuner sør og øst for Trondheim, ruteområde 2 omfattet kommuner vest for Trondheim, mens ruteområde 3 omfattet kommuner på Fosen.^[22][23] I februar 2013 ble ruteområde 1 tildelt Nettbuss Midt-Norge,^[24] ruteområde 2 ble tildelt Boreal Transport Midt-Norge,^[25] mens ruteområde 3 ble tildelt Trønderbilene.

I januar 2017 utlyste AtB nytt anbud for samtlige ruteområder i Stor-Trondheim, altså de som hadde trafikkstart i 2010 og 2011. Anbudet ble delt inn i to ruteområder, der ruteområde 1 omfatter ruter med utgangspunkt fra depot på Sandmoen, mens ruteområde 2 omfatter ruter knyttet til depot på Sorgenfri.^[26][27] Ruteområdene ble i juli 2017 tildelt henholdsvis Nettbuss og Tide Buss.^[28] Med dette anbudet og tilhørende omlegging av kollektivtrafikken satset AtB tungt på å innføre bussmetro i Trondheim med krav om minst 23,5 meter lengde på metrobussene, noe som den belgiske produsenten VanHool var alene om å tilby på det norske markedet med sine VanHool Exquicity Modeller. ^[29] Trafikkstart var 3. august 2019 og kontraktene varer i ti år fram til august 2029.

Etter to tiår uten ytterligere anbudsrunder i kollektivtrafikken i Nord-Trøndelag ble anbud for busstrafikken i Stjørdal og Meråker utlyst i desember 2016. Anbudet hadde trafikkstart 1. juli 2018 og gjelder i kun tre år, fram til august 2021, men med mulighet for folenging i inntil to år.^[30] Dette sammenfaller med når de øvrige kontraktene i ruteområdet øst for Trondheim opphører, som altså gir en pekepinn om at de er forventet å utlyses samlet i neste andbudsrunde. Kontrakten for anbudet ble i juni 2017 tildelt Nettbuss, som fra før av hadde den aktuelle trafikken på konsesjonskontrakt.^[31]

Den øvrige busstrafikken i det tidligere Nord-Trøndelag kjøres på konsesjonskontrakter som utløpte 30. juni 2019.^[32] AtB utlyste anbud for disse områdene i 2018, med trafikkstart 1. juli 2019. Dette er grunnet EUs kollektivtransportforordning, som krever at alle kollektivtrafikkontrakter over en viss størrelse skal være anbudsutsatt og trådt i kraft senest 3. desember 2019.^[33] Siden 2017 er Nord-Trøndelag det eneste området i Norge hvor anbudskontrakter i kollektivtrafikken ikke er generelt innført.

Hurtigbåt- og fergeanbud

AtB lyste i januar 2011 ut anbud for hurtigbåtsambandet Frøya – «Øyrekken» med planlagt trafikkstart 1. juli 2012. Da det innen tilbudsfristen i april kun var kommet inn ett tilbud valgte AtB å avlyse hele anbudskonkurransen.^[34][35]

I juni 2012 ble all trafikk med rutebåt i Sør-Trøndelag, inkludert trafikken i det avlyste anbudet, og fylkeskryssende ruter til Nord-Trøndelag og Kystekspressen til Kristiansund, lagt ut på anbud i til sammen tre pakker med trafikkstart 1. januar 2014. Pakke 1 omfattet Dyrøy – Mausundvær – Sula – «Øyrekken», pakke 2 omfattet bygderuta i Osen, mens pakke 3 omfattet de fylkeskryssende rutene Trondheim – Vanvikan og Trondheim – Kristiansund.^[36] Opprinnelig ble anbudet i november 2012 tildelt Boreal Transport Nord,^[37] men FosenNamsos Sjø, som hadde rutene på konsesjonskontrakt, klagde på avgjørelsen og fikk medhold i at AtB måtte avvise Boreals anbud, og dermed ble FosenNamsos Sjø i februar 2013 til slutt tildelt kontrakten.^[38][39]

Det første fergeanbudet i regi av AtB ble utlyst i juni 2013, hvor pakke 1 omfattet fergesambandet Brekstad–Valset, mens pakke 2 omfattet sambandene Dypfest–Tarva og Garten–Storfosna / Garten–Storfosna–Leksa–Værnes. Begge pakkene skulle ha trafikkstart 1. jaunuar 2015 og gjelder fram til 31. desember 2024.^[40] Pakke 1 ble tildelt Norled, mens pakke 2 ble tildelt Fosenlinjen. Fosenlinjen fikk stanset tildelingen av kontrakten til Norled på bakgrunn av at marginen i forhold til deres eget tilbud var for liten.

^[41] Dermed valgte AtB å avlyse anbudet for pakke 1 og i stedet lyse det ut på nytt for en kortere trafikkperiode gjeldende fra 1. januar 2017 til 31. desember 2018.^[42] Dette anbudet ble utlyst i februar 2015^[43] og kontrakten ble i juni samme år tildelt Boreal Transport Nord.^[44] Boreal hadde vunnet anbudet basert på en løsning med én stor ferge, men fordi man i stedet ønsket en løsning med to ferger ble kontrakten hevet bare seks uker før trafikkstart, i november 2016, og i stedet tildelt Norled.^[45] I februar 2016 ble nytt anbud for Brekstad–Valset utlyst sammen med Flakk–Rørvik med kontraktsperiode fra 1. januar 2019 til 31. desember 2028.^[46] I juni 2016 ble disse kontraktene tildelt henholdsvis Fjord1 og FosenNamsos Sjø.^[47] Det ble bygget nye ferjer for begge sambandene, disse er MF Lagatun, MF Munken for Flakk-Rørvik og MF Austrått og MF Vestrått for Brekstad-Valset. MF Austrått og Vestrått er helelektriske, og MF Munken og MF Lagatun er Hybrider.

Bussruter i Trondheimsområdet

AtB administrerer totalt rundt 46 bussruter som opererer i Trondheimsområdet. 5 av dem er arbeidsruter, 17 er semi-bybuss-ruter, som kanskje starter i Trondheim sentrum men går lenger ut i områdene rundt, f.eks Melhus. Det opereres 87 regionruter, 17 nattbussruter, (inkluderer også trikk) og lokaltrafikken rundt Trondheim.

Hurtigbåt og ferger

AtB administrerer 18 hurtigbåter som eies og driftes av FosenNamsos Sjø.

Bussflåten i Trondheim består av busser fra; MAN, Heuliez, VanHool, Iveco, Volvo og Scania. Da AtB overtok som kollektivtransportforvalter, var flåten for det meste basert på produsenten Solaris med Solaris Urbino 12 LE CNG og 15 CNG, en Solaris Alpino, 8,9 LE, pluss et antall busser fra Volvo inkludert Volvo 7700. Alle disse bussene ble faset ut av AtB etter 3. august 2019. AtB hadde også en forsyning av Volvo Vest Center LE busser som tidligere ble brukt av Team Trafikk i Trondheimsregionen. I juni 2012 la AtB til 13 MAN Lion's City GL CNG'S (eller A23).

Etter 3. august ble over 300 helt nye busser levert til Trondheim for bruk i den nye transportpakken.

Den 3. august 2019 ble en ny rutestruktur introdusert i Trondheimsområdet. Endringen av kollektivsystemet ble gjennomført for å kunne sikre et mer moderne kollektivsystem i en raskt voksende by og omfattet blant annet nye busser, endring i holdeplasser, nye linjer og nye rutenummer. Den nye rutesktrukturen baserte seg på et nettverk av «metrolinjer» som selve ryggraden til systemet og kjøres med materiell referert til som Metrobuss.

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «årsrapport2010» definert i <references> brukes ikke i teksten.

• Offisielt nettsted
• (en) AtB – kategori av bilder, video eller lyd på Commons