Augustinus Callier
Augustinus Josephus Callier (født 29. mai 1849 i Vlissingen i Nederland, død 28. april 1928 i Haarlem) var katolsk biskop i Haarlem bispedømme i perioden 1903-1928.
| Augustinus Callier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. mai 1849[1] | ||
| Død | 28. apr. 1928[1] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1872–), katolsk biskop (1903–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Biografi
Etter sin formasjon på bispedømmeeseminarene i Hageveld og Warmond, ble Callier ordinert til prest i 1872. Han var suksessivt kapellan, lærer i klassiske språk, generalvikar for bispedømmet Haarlem og til slutt biskop av Haarlem fra 1903 og til sin død.
Han ble utnevnt til biskop av Haarlem den 11. september 1903 og ble bispeviet den 28. oktober 1903 av erkebiskop Hendrik (Henricus) van de Wetering av Utrecht, med medkonsekranten biskop Petrus Leyten av Breda . I sine tjuefem år som biskop viste han seg som en formidabel, mer enn en elsket, administrator. Hans motto var: «In fide nihil haesitans» (jfr.Jakob 1,6; i spørsmål om tro, uten nølen.
I sin tid som generalvikar var han byggherre av den nye katedralen på Leidsevaart, bygget fra 1895.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
- Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
- Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
- Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719
- Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
- Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
- Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
- Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
- Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833
- Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842
- Biskop Franciscus Jacobus van Vree (1807–1861) *1853
- Erkebiskop Andreas Ignatius Schaepman (1815–1882) *1860
- Erkebiskop Petrus Matthias Snickers (1816–1895) *1877
- Biskop Gaspard Josephus Martinus Bottemanne (1823–1903) *1883
- Erkebiskop Henricus van de Wetering (1850–1829) *1895
- Biskop Augustinus Callier (1849–1928) *1922[2]
