Bakken-formasjonen

Bakken-formasjonen er en geologisk formasjon fra sen devon til tidlig mississippium som fører mineralolje. Den omfatter rundt 520 000 km² under overflaten av Williston-bekkenet, som omfatter deler av Saskatchewan og Manitoba i Canada, og deler av Montana og Nord-Dakota i USA. Bakken-formasjonen ble for første gang beskrevet 1953 av geologen J. W. Nordquist og fikk navn etter Henry Bakken, en bonde med norske aner fra Tioga nordvest i Nord-Dakota, formasjonen ble oppdaget på hans grunn.^[1][2]

Anvendelsen av hydraulisk oppsprekking og horisontal boreteknologi har siden 2000 forårsaket en boom i produksjonen i Bakken. Ved slutten av 2010 hadde oljeproduksjonen nådd 458 000 fat (72 800 m³) per dag, dette overstiger rørledningskapasiteten som kan transportere oljen ut av Bakken,^[3] transporten har derfor blitt supplert med jernbane.^[4]