Barcode
Barcode (fra engelsk for strekkode) er en rekke av nærings- og boligbygg i Bjørvika i Oslo. Barcode rommer rundt 180 000 m² kontorarealer, 397 boliger og cirka 12 500 m² bygulv.[klargjør][3] Bygningene ligger i delområdet Bispevika øst for utløpet av Akerselva og har adresse i Dronning Eufemias gate.[4]
| Barcode | |||
|---|---|---|---|
 Barcode i september 2014. | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Dronning Eufemias gate 8-42 | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Bjørvika | ||
| Område | Oslo sentrum | ||
| Sted | Oslo | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Del av Fjordbyen | ||
| Eier(e) | OSU · HAV Eiendom | ||
| Arkitekt | a-lab DARK Arkitekter AS MAD MVRDV Snøhetta SJ-arkitekter Lund Hagem Arkitekter | ||
| Påbegynt | 2006[1] | ||
| Ferdigstilt | 2016/2017[2] PWC: 2007 KLP: 2010 B11: 2011 | ||
| Bygningsdata | |||
| Høyde | Mellom 46 meter (PWC) og 63 meter (B11) Se detaljer | ||
| Etasjer | Mellom 12 (PWC) og 18 (KLP) Se detaljer | ||
| Kart | |||
 Barcode 59°54′28″N 10°45′34″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Navnet Barcode kommer fra byggestilen som sett fra avstand kan sammenliknes med en såkalt strekkode, men byggene har blitt omtalt med en rekke forskjellige navn. Både Operakvarteret, OperaKvarteret,[5] Barcode-området,[6] Barcode-byggene[7] og Barcode-rekken[8][9] brukes for å beskrive utformingen. Byggene har også blitt gitt kallenavn for å belyse en holdning til utbyggingen; tanngarden, stolpediagrammet og stakittgjerdet har blitt brukt for å vise motstand mot bygningene.[2] Utvikleren Oslo S Utvikling eier varemerket Barcode.[10]
Planlegging
19. januar 2000 ble det vedtatt at det «nye Oslo» skulle ha et gjennomgående tema ved navn Fjordbyen. Dette involverte flere prosjekter langs kysten av Oslo sentrum, deriblant utbyggingen av Bjørvika hvilket Operahuset i Oslo ble en del av. I 2003 vedtok bystyret en reguleringsplan som innebar fem høyhus, det høyeste i felt B11 nærmest Stasjonsallmenningen, som fikk en ramme på maksimalt kote 100 moh, som ville innebære cirka 24 etasjer.
De andre høyhusene ble regulert med lavere høyde; opp til kote 70 i felt B13, kote 78 i B10 og kote 81 i B12.[11] Planen ble konkretisert i Kommuneplanen i 2004 og planleggingen begynte i 2005. I 2008 ble en endelig versjon av Fjordbyplanen vedtatt.[12][13] Flere alternative komplekser i Barcode ble vurdert og Oslo bystyre fikk fire forslag, derav de valgte Barcode. Reguleringsplanen bygget på en internasjonal konkurranse for Bjørvika, som ble vunnet av DARK Arkitekter AS, a-lab og MVRDV (de første basert i Oslo, det siste i Rotterdam).
Hele prosjektet hadde en kostnadsramme på rundt 13 milliarder kroner. De to siste byggene i rekka, «Cliffhanger» (Tårn D) og «The Wedge» (Dronning Eufemias gate 42), sto ferdig høsten 2016.
Alternativer
Bystyret ble presentert med fire alternativer for nye Bjørvika.[14] Ett av forslagene var å lage tre større bygårder vest for Stasjonsallmenningen. Dette forslaget fikk navnet «Storgårdskvartaler». Et annet forslag var «Bykode» og skulle være på samme sted som foregående forslag, men ikke inneholde gågater mellom de heller lavere bygningene. Et tredje forslag, «Barcode light» lignet det valgte alternativet, men skulle ha enda slankere og lavere bygninger, og desto flere. De skulle heller ikke involvere, slik Barcode-prosjektet gjør, asymmetriske bygninger, men heller en felles fasade og dermed en nærmere kopi av strekkodestilen. Prosjektet bystyret bestemte seg for var med enkelte justeringer og fikk navnet som bygningsrekken er kjent under i dag.[15] Bygningene er ment å danne en strekkode sett fra fjorden med bygninger i ujevn høyde og bredde, men likevel med en bestemt bredde mellom hvert bygg. Alle byggene er relativt slanke, men med ulik arkitektonisk karakter.
Eieransvar
|
Tomtene Barcode er bygget ut på, vest for Thon Hotell Opera, eies av Oslo kommune og Oslo S Utvikling (OSU). Oslo kommune har eierskap i tomtene gjennom eierskapet i Oslo Havn KF som igjen eier HAV Eiendom hvilket eier to tredjedeler av tomteverdien.[16]
To tredjedeler av OSU, som eier den siste tredjedelen av tomteverdien, er eid av staten gjennom de to selskapene Entra ASA og Bane NOR Eiendom. Sistnevnte er et statlig foretak. Den siste tredjedelen av eierskapet i OSU er privat og eies av Linstow Eiendom.[17] Utbyggingsansvaret er lagt til OSU og det er disse som først kalte prosjektet og området for OperaKvarteret. Utbyggeren bruker nå navnet og varemerket Barcode. Utbyggingsansvaret er altså 66,6 prosent statlig eid og 33,3 prosent privateid. Staten eier 90 prosent av tomteverdien, mens de resterende 10 prosent er privateid.
Utbygging
Oslo S Utvikling har stått for utbyggingen av Barcode-rekken.[18]
Beliggenhet
Barcode utgjør feltene B10, B11, B12 og B13 i reguleringsplanen for Bjørvikaområdet av 2003. Barcode-rekken ligger mellom Dronning Eufemias gate i syd (Bjørvikas hovedgate øst-vest) og Trelastgata (i planprosessen også kalt Sporgata) som grenser mot sporområdene på Oslo S i nord. I øst grenser rekken mot Kong Håkon 5s gate og i vest mot Nylandsveien. Barcode gjennomskjæres i nord-sydretning av Stasjonsallmenningen, Wismargata og Rostockgata. Mellom Barcode og fjorden i Bjørvika ligger en husrekke (mellom Dronning Eufemias gate og Operagata).
Arkitektonisk design
Utdypende artikkel: Barcodeprinsippet
Barcode er utformet som en rekke bygninger av ulike bredde og høyde, med sikt mellom. Ubebygde tomtestriper mellom bygningene skal være minst 12 meter brede. Flere av bygningene har færre etasjer mot fjorden enn mot sporområdet. Bygningene er lange og smale (eksempelvis er DnBs bygg B 21 meter bredt og 105 meter langt).
Den uttrykte hensikten med å velge så ulikeartet bygningsformer er å unngå en massiv mur mellom fjorden og den bakenforliggende byen, og at Barcode-prinsippet med lamellbebyggelse bidrar til åpenhet, lysinnslipp og transparens i byggeområdet. Barcode beskrives som et geometrisk system av volumer basert på gjennomgående tomtestriper.[19]
Arkeologiske funn
Under arbeidet med Barcode ble det funnet ni skipsvrak, opp til 18 meter lange, fra sent på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet. Dette er den største samling av historiske skipsvrak funnet her i landet. Barcode-tomtene lå under vann som en del av Bjørvika frem til midt på 1800-tallet.[20] I funnene inngår også cirka 1100 krittpiper, kinesisk porselen og andre bruksting. Norsk Maritimt Museum stiller ut fra funnet.[21]
Offentlig debatt
Det har vært omfattende kritikk mot høyder og utforming av Barcode, både fra arkitekter og byens befolkning. Barcode har blitt beskrevet som en barriere mellom fjorden og byen bak, som vil ødelegge Oslos karakter av åpen, grønn teppeby med lave byggehøyder. Arkitekturen har blitt beskrevet som menneskefiendtlig og en «kontorørken», i en trend med såkalte signalbygg, som om få år vil bli sett på som skjemmende for byen. Utbygger Paul Lødøen, administrerende direktør i Oslo S Utvikling (OSU) sammenlignet på sin side Barcode med New Yorks Greenwich Village og Latinerkvarteret i Paris og mener området kan bli «Oslos sentrale business-område».[22]
En underskriftkampanje mot høyhusbyggeriet samlet over 30 000 underskrifter i 2007, og en meningsmåling i Aftenposten i desember samme år fortalte at 71 prosent av Oslos befolkning var imot prosjektet.[23] Ifølge Aftenposten støttet en av ti prosjektet i 2006. Denne støtten hadde ifølge samme avis vokst betraktelig til 2014, der over halvparten av de spurte i en meningsmåling likte byggene «svært godt» eller «ganske godt».[18]
Bygningene
Bygningene har felles kjeller med innkjøring fra Trelastgata. Barcode-området bestod pr 2021 av 12 bygg med 150 000 kvadratmeter kontorareal, 399 boliger og 12 500 kvadratmeter med butikk- og restaurantlokaler.[24] De første leilighetene ble innflyttet i mai 2010 (KLP-bygget), deretter i februar 2013 (MAD-bygget).
| Bygning | Bruttoareal | Selskaper og fasiliteter | Høyde | Arkitekt | Ferdigstilt | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| meter[25] | etasjer[25] | ||||||
| PWC-bygget | 15 000 m² | PricewaterhouseCoopers og én annen bedrift[18] | 46 | 12 | a-lab | 2007 | |
| KLP-bygget | 37 800 m²[26] | KLP, syv andre bedrifter og utleie, samt leiligheter | 64 | 18 | SJ-arkitekter[26] | 2010 | |
| Deloitte-huset | 16 950 m²[18][27][omstridt ] | Deloitte og kafeer/restauranter | 63 | 17[18] | Snøhetta | 2013 | |
| B11 (Visma-bygget) | 21 000 + 2 800 (kjeller) m²[18] | Visma, Logitech, Finansforbundet, turoperatøren Ving med flere | 67 | 17 | DARK Arkitekter AS | 2012 | |
| MAD-bygget | 15 500 m² | Leiligheter, Elixia, næringslokaler | 49-54[n 1] | 15 | MAD | 2013 | |
| DNB-komplekset | Vest-bygget | 13 000 m² | DNB | 63 | 17 | DARK Arkitekter | 2012 |
| Midt-bygget | 22 500 m² | DNB | 52,54[28] | 17 | MVRDV (hoved), a-lab/DARK (co-arkitekter)[18] | 2012 | |
| Øst-bygget | 22 500 m²[18] | DNB og leiligheter | 56 | 15 | A-lab | 2014 | |
| B13-feltet | Tårn A + byhus | ? m² | 85 leiligheter og 12 byhus, Kunsthall Oslo | ? | 20 | Lund Hagem | 2015 |
| Tårn B | ? m² | 60 leiligheter og Strekkoden barnehage | ? | 14 | Lund Hagem | 2015 | |
| Cliffhanger (Tårn D) | ? m² | 70 leiligheter | ? | 15 | Lund Hagem | 2016 | |
| «The Wedge» | 5 000 m² | næringslokaler | ? | 11 | a-lab | 2016 | |
PWC-bygget
Utdypende artikkel: PWC-bygget
PricewaterhouseCoopers holder til i bygget som har navn etter nettopp dette revisjonsselskapet. Bygget stod ferdig i 2007 og åpnet samme år og ble dermed det første ferdigstilte bygget i Barcode-rekken. Bygget er tegnet av a-lab og er 12 etasjer høyt med totalt 15 000 kvadratmeter i gulvareal. Bygget skal ha kostet rundt 300 millioner kroner å oppføre og det huser cirka 750 ansatte for PWC. Bygget ligger vest for KLP-bygget og utgjør dermed en av to ytre bygninger av Barcode-rekken.[22] Byggets vegger er av glass og det har et «hull» igjennom bygningens midtre del som ønsker å «gi en introduksjon inn i kvartalet», ifølge arkitektene ved a-lab.[18]
KLP-bygget
KLP-bygget omfatter for det meste kontorer tilhørende KLP, men har også 53 leiligheter i de øverste etasjene. Bygget består av to lamellbygg adskilt av en glassplate og strukturen varierer fra åtte til 18 etasjer på det meste. I bygget jobber det rundt 800 personer for KLP og bruttoarealet til bygningen er på 32 000 kvadratmeter. Bygget kostet 1,1 milliarder å oppføre og ligger mellom PWC-bygget i vest og Deloitte-huset i øst.[22] KLP-bygget er det bredeste av Barcode-byggene, går over tre tomtestriper[18] og det nest høyeste etter B11 som er tre meter høyere.[29][25]
Deloitte-huset
Utdypende artikkel: Deloitte-huset
Deloitte-huset, også omtalt som Isfjellet grunnet sin arkitektur er det tredje bygget fra vest i Barcode-rekken. Det har også fått tilnavnet Vinkelbygget grunnet sine vinduer som alle er med vinkler på 30, 60 eller 90 grader. Det sto ferdig i 2013. Store deler av bygget er kontorer tilhørende revisjonsselskapet Deloitte, men har også restauranter og kafeer i de nederste etasjene. Bygget skulle opprinnelig ha 16 etasjer og et bruttoareal på rundt 20 000 kvadratmeter, ifølge arkitektene fra Snøhetta.[27] Etter at bygget sto ferdig var det imidlertid blitt 17 etasjer og et areal på litt under 17 000 kvadratmeter.[18][trenger referanse] Bygget ligger mellom KLP-bygget i vest og Stasjonsallmenningen i øst med B11b på motsatt side av allmenningen.
DEG 16 (tidligere kalt Visma-bygget)
Bygg på felt B11b, også kjent som DEG16[30] er det fjerde bygget fra vest i Barcode-rekken og ligger mellom Deloitte-bygget og Stasjonsalmenningen i vest og MAD-bygget i øst. Bygget er tegnet av DARK Arkitekter og har 17 etasjer, men deler av bygget går kun til 13. etasje og fungerer dermed som en utstikker med utsikt innover mot bybildet. Flere selskaper holder til i dette bygget, og dermed fikk ikke bygget noe eget navn etter hvilket selskap som befant seg her, men heller etter reguleringsplanens navn på dette området. Visma var påtenkt et hovedkontor her (derav originalnavnet), men dette ble lagt til Skøyen isteden grunnet at dette bygget ble ferdig flere år tidligere. Utbyggerfirmaene for Barcode holder også til i dette bygget.[22]
MAD-bygget
Mellom B11b og det vestligste av byggene i DNB-komplekset ligger Barcodes minste bygning MAD-bygget, uoffisielt oppkalt etter arkitektfirmaet MAD. MAD-bygget er det smaleste av alle Barcode-byggene og er 7,5 meter bredt,[18] 90 meter langt og rundt 50 meter høyt.[22][31] Bygget stod ferdig i mars 2013 og består av 76 leiligheter og næringslokaler i de to nederste etasjene og deler av kjeller. Elixia Bjørvika åpnet 7. januar 2013, Il Vero Pizzeria e Bar åpnet 3. desember 2015 og Best Of You åpnet 2. mai 2016. Bygget skal bestå av leiligheter til en prisantydning på mellom 4,5 og 10 millioner kroner ifølge Aftenposten.[22]
DNB Vest-bygget
Som en del av DNB-komplekset, bestående av tre bygninger, er DNB Vest-bygget det som ligger nærmest MAD-bygget. Alle tre bygningene har forbindelse under bakkeplan og utgjør totalt cirka 80 000 kvadratmeter bruttoareal. Vest-bygget er formet som en trapp innover mot Oslo S og har en skråheis på den østlige siden av bygget som skal åpne for publikum til en øvre restaurant. Bygget ble først kun kalt DNB Bygg A, men har senere fått tilnavnet Vest-bygget da det ligger lengst mot vest av de tre DNB-byggene. Alle byggene er tegnet i samarbeid mellom DARK Arkitekter, a-lab og MVRDV. I hele komplekset antas det å jobbe rundt 4 000 mennesker.[22]
DNB Midt-bygget
Det midtre og største av de tre bygningene i DNB-komplekset er DNB Midt-bygget, opprinnelig kalt Bygg B. Det omtales også som DNB Midt. Bygget huser DNB, men holder også mye kunst lagt til fellesområdene.[18]
DNB Øst-bygget
Det siste i rekken av DNB-komplekset er Bygg C, som siden har fått navnet DNB Øst-bygget. Dette bygget består hovedsakelig av kontorer tilhørende DNB. På toppen av bygget er det 41 leiligheter som alle har utsikt enten mot Oslofjorden eller inn mot sentrum. Leilighetene er bygget i en trappeform som for øvrig går igjen i alle DNB-byggene, og midt i er det en åpen plass som gjør at bygget får en slags bro på toppen. Bygget er tegnet av DARK Arkitekter.[18]
B13
Tre boligbygg med 85 leiligheter og 12 byhus, ferdigstilt 2013, samlet areal 5000 kvadratmeter. Byggene ligger lengst øst i Barcode og er tegnet av Lund Hagem Arkitekter AS. Mellom byggene er det gangpassasjer, barnehage og et lite torg mot Dronning Eufemias gate. På taket er det private og felles takhager, som i formgivning og vegetasjonsbruk har tatt utgangspunkt i plantesamfunn fra øyene i Oslofjorden og skal tåle tørke, vind, regn og sol.[32]
The Wedge
Lengst øst i Barcode-rekka ligger The Wedge-bygget, «Kilen» på norsk. Bygget har også vært kjent som DEG42 etter adressen i Dronning Eufemias gate 42. The Wedge er et rent næringsbygg, og har ca. 5 000 m² kontor- og næringslokaler fordelt på elleve etasjer.[33] Bygget er formet som en smal kile, derav navnet, med en innvendig bredde på mellom fem og ti meter (bredest mot Dronning Eufemias gate). Fasaden er i rød teglstein, med karakteristiske branntrapper og boksformete møterom montert på utsiden.
Galleri
Barcode sett fra Hasleparken. Oslo Plaza og Posthuset til høyre, tre brune blokker på Enerhaugen til venstre, Barcode i midten mot Hovedøya
Barcode reiser seg over byen, mai 2010. Sett fra Enerhaugen
Barcode sett fra Middelalderparken, juni 2011.
Barcode sett fra operataket, mai 2010
Bygningene langs Trelastgata, sett mot øst
Barcode sett fra Middelalderparken, mai 2013.
Barcode sett fra Ekebergrestauranten, september 2013
Barcode sett fra nordsiden av Oslo S, august 2014
Barcode sett fra perrongene på Oslo S 2015
Operaen og Barcode (flyfoto 2015)
Akrobaten bro mot Barcode
Noter
Referanser
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Bjørvika Barcode – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Oslo S Utvikling AS – Hjemmeside
- Operakvarteret.no -
- Bygningene i 3D, utgitt av Universitetet i Oslo
Oslo kommune, eiere og utbyggere
- Prosjekt Fjordbyen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, hjemmeside. Inneholder alle sentrale offentlige dokumenter i menyen Planer og dokumenter (avlest 13. mai 2010)
- Byutvikling i Bjørvika – Bispevika – Lohavn. Reguleringsforslag til bystyret. Plan- og bygningsetaten, 2003 (avlest 13. mai 2010)
- Reguleringsbestemmelser for Bjørvika felt B10.1 – B13 og B22 gnr. 234, bnr. 6 og 16, del av reguleringsplan S-0499. Oslo kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, 2008
- Byrådet anbefaler «Barcode»-utbygging i Bjørvika, samt plan for utforming av Stasjonsallmenningen. Oslo kommune, Byrådets hjemmeside, 19. juli 2007 (avlest 13. mai 2010). De fire alternativene det ble valgt mellom er fremstilt i bildeserie. NRK Østlandssendingen, uten dato (avlest 13. mai 2010)
- Snøhettabygget i Barcode. Forutsetninger og løsninger. Norsk stålforbunds hjemmeside. Inneholder visuelle fremstillinger av hvordan Barcode vil se ut på side 2-17 (avlest 13. mai 2010)
- OSU- Oslo S Utvikling, hjemmeside. Inneholder omtale av hvert enkelt bygg (meny Næring) og linker til sentrale dokumenter i planprosessen (avlest 13. mai 2010)
- Byrumsprogram Stasjonsallmenningen. Utarbeidet av Gehl arkitekter, København. Bjørvika Infrastruktur AS, 2005. Inneholder stoff om klima- og lysforhold i Stasjonsallmenningen, relevant for Barcode, blant annet beregning av bruken av området som viser at Stasjonsallmenningen vil ha 2 860 brukere per dag, av disse 83 % ansatte i kontorbyggene i Barcode (side 23) (avlest 13. mai 2010)
Offentlig debatt
- Beate Folkestad Habhab: -Bjørvika skulle hatt maks 12 etasjer! Foredrag, Aftenposten TV, 7 minutter (besøkt 23. mai 2017)
- Barcode i Bjørvika er menneskefiendtlig. Arkivert 13. august 2014 hos Wayback Machine. Morten W. Krogstad og Arne Sødal i Tidsskriftet Minerva, 25. juli 2007 (besøkt 11. august 2014)
- Barcode-blokkene i Bjørvika blir ikke mindre. Aftenposten, 23. juli 2007. Intervju med daværende byråd for byutvikling, Merete Agerbak-Jensen (besøkt 13. mai 2010)
- Barcode: Bjørvika for alle[død lenke] Ben Bjørke og Erling Fossen, Minerva, 28. august 2007 (besøkt 13. mai 2010)
Andre