Fundybukta

Fundybukta (engelsk: Bay of Fundy, fransk: Baie de Fundy) er en innbuktning av Atlanterhavet mellom halvøya Nova Scotia og det amerikanske fastlandet, på grensa mellom USA og Canada. Innerst deler bukta seg i to trange armer, Chignectobukta og Cobequidbukta. Den strekker seg ved den nordøstlige enden av Mainebukta mellom de kanadiske provinsene New Brunswick og Nova Scotia, med en liten del som berører den amerikanske delstaten Maine. En del kilder mener at navnet «Fundy» er en forvanskning av det franske ordet fendu i betydningen «spalte, sprekk»,^[1] mens andre mener det kommer fra portugisiske ordet funda i betydningen «dyp».^[2] Bukta var også navngitt Baie Française («Den franske bukta») av utforsker og kartograf Samuel de Champlain under hans ekspedisjon i 1604 som ble ledet av Pierre Dugua, Sieur de Mons og som resulterte i et mislykket forsøk på bosetning av øya Saint Croix i Maine.

Fundybukta er kjent for å ha verdens største tidevannsforskjeller, som kan variere med en høydeforskjell på opptil 16,3 meter^[3].