Konfiskasjon kommer fra latin confiscare som betød å inndra til det keiserlige skattkammer, fiscus [1] [2]. Konfiskasjon innebærer at en verdi eller en gjenstand med verdi overføres til noen andre og som regel til en offentlig autoritet. Overføringen av verdien skjer ved hjelp av midler som autoriteten lovlig kan bruke. Verdien eller verdien av eiendelen går tapt for den opprinnelige eieren som ikke får verdien erstattet.
Konfiskasjon vil i Norge i fredstid komme i strid med Grunnloven § 105 om erstatning. Ved ekspropriasjon overtar det offentlig en verdi, men det skal betales full erstatning. Ordet konfiskasjon eller å konfiskere brukes ikke i norske lover.
Juridiske begreper som ligner er inndragning og beslag. Beslag i en straffesak innebærer at politiet tar hånd om en gjenstand eller verdi for en tid. Beslag kan inndras.[3] Utbytte av straffbar handling skal inndras.[4] En inndratt verdi kan både være eiendom og penger. Inndragning brukes også om inndragning av en tillatelse.
Inndragning kan skje til fordel for fornærmede.[5]
Konfiskasjon er brukes i mange forskjellige sammenhenger i den politiske debatten.[6][7][8][9][10]