Bitestyrkekvotient
Bitestyrkekvotient, ofte forkortet BFQ (av eng. bite force quotient), er en vektmessig utlignet (kilo for kilo) måte å måle bitestyrken (BS/BFca/BFcarn) til dyr på.[1][2]
Bitestyrkekvotienten er interessant i vitenskapelig sammenheng, som når man trenger å sammenligne evolusjonære trekk som har, eller kan ha, sammenheng med den økologiske utviklingen hos enkelte arter eller grupper med dyr, på tvers av dyras fysiologi. Dyr med en BFQ på omkring 100 kan hevdes å ha en gjennomsnittlig bitestyrke i forhold til kroppsstørrelsen.[3]
Størst bitestyrke
Blant våre nålevende skapninger har trolig sort piranha (Serrasalmus rhombeus) størst bitestyrke av alle dyr, om man sammenligner kilo for kilo. Hele 320 N, selv om denne 2–3 kg tunge tropiske fisken sjelden blir over 35–40 cm lang.[4] Under miocen levde det imidlertid en megapiranha (Megapiranha paranensis) som trolig slo alt og alle hva bitestyrke angår. Forskere har estimert at bitestyrken var omkring 1 240–4 749 N.[4]
Begrepsforklaringer
Tabellen nedenfor er basert på to ulike vitenskapelige studier av bitestyrkekvotienten hos dyr, publisert i henholdsvis 2005[2] og 2007[3].
Begrepsforklaringer:
- BFQ = bitestyrkekvotient (2005)
- BFQca = bitestyrke målt på hjørne-/hoggtann (2007)
- BFQcarn = bitestyrke målt på rovtann (2007)
- BS = bitestyrke (2005)
- BFca = bitestyrke målt på hjørne-/hoggtann (2007)
- BFcarn = bitestyrke målt på rovtann (2007)
- BM = kroppsmasse/vekt (2007)
- BoM = kroppsmasse/vekt (2005)
- CBS = bitestyrke målt på hjørne-/hoggtann (2005)
- (N) = Newton (måleenhet)
Eksempler
I tabellen nedenfor er alle målinger justert til nærmeste hele tall. Artene som er inkludert består av et mindre utvalg med rovpattedyr og rovpungdyr. Sistnevnte gruppe var imidlertid bare representert i den første undersøkelsen, som dessuten avviker fra resultatene i 2007-studien.
| Art | Navn | Familie | BFQ[2] | CBS(N)[2] | BFQca[3] | BFca(N)[3] | BFQcarn(N)[3] | BFcarn(N)[3] | BM (kg)[3] |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Acinonyx jubatus | Gepard | Felidae | 119 | 472 | 73 | 339 | 72 | 509 | 47 |
| Ailuropoda melanoleuca | Panda | Ursidae | 0 | 0 | 151 | 1299 | 142 | 1816 | 118 |
| Ailurus fulgens | Rødpanda | Ailuridae | 0 | 0 | 154 | 168 | 144 | 245 | 5 |
| Alopex lagopus | Fjellrev | Canidae | 97 | 178 | 80 | 82 | 86 | 138 | 5 |
| Canis latrans | Prærieulv | Canidae | 88 | 275 | 99 | 173 | 107 | 290 | 11 |
| Canis lupus | Ulv/gråulv | Canidae | 136 | 593 | 127 | 494 | 132 | 774 | 36 |
| Canis lupus dingo | Dingo | Canidae | 125 | 313 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Canis lupus familiaris(i) | Tamhund | Canidae | 0 | 0 | 114 | 352 | 117 | 550 | 25 |
| Canis lupus hallstromi | Ny-guinea syngehund | Canidae | 100 | 235 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Crocuta crocuta | Flekkhyene | Hyaenidae | 117 | 773 | 100 | 566 | 115 | 986 | 63 |
| Cuon alpinus | Asiatisk villhund | Canidae | 0 | 0 | 132 | 262 | 131 | 398 | 13 |
| Dasyurus maculatus | Kjempepungmår | Dasyuridae | 179 | 153 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Felis catus | Tamkatt | Felidae | 58 | 56 | 0 | 0 | 0 | 0 | 5 |
| Felis silvestris | Villkatt | Felidae | 0 | 0 | 96 | 98 | 95 | 153 | 5 |
| Genetta genetta | Småflekket genett | Viverridae | 48 | 73 | 113 | 82 | 117 | 132 | 3 |
| Gulo gulo | Jerv | Mustelidae | 0 | 0 | 105 | 224 | 106 | 349 | 15 |
| Hyaena hyaena | Stripehyene | Hyaenidae | 0 | 0 | 129 | 508 | 149 | 889 | 36 |
| Lycaon pictus | Afrikansk villhund | Canidae | 142 | 428 | 131 | 375 | 128 | 557 | 22 |
| Lynx lynx | Gaupe | Felidae | 0 | 0 | 85 | 202 | 85 | 310 | 17 |
| Martes martes | Mår | Mustelidae | 0 | 0 | 125 | 73 | 127 | 117 | 2 |
| Meles meles | Grevling | Mustelidae | 109 | 244 | 100 | 207 | 89 | 282 | 14 |
| Mustela nivalis | Snømus | Mustelidae | 0 | 0 | 164 | 12 | 153 | 18 | 0,1 |
| Mustela putorius | Ilder | Mustelidae | 0 | 0 | 149 | 60 | 137 | 88 | 1 |
| Neofelis nebulosa | Treleopard | Felidae | 137 | 595 | 122 | 334 | 131 | 544 | 21 |
| Panthera leo | Løve | Felidae | 112 | 1768 | 124 | 1315 | 128 | 2024 | 162 |
| Panthera onca | Jaguar | Felidae | 137 | 1014 | 119 | 887 | 122 | 1361 | 96 |
| Panthera pardus | Leopard | Felidae | 94 | 467 | 120 | 621 | 123 | 964 | 55 |
| Panthera tigris | Tiger | Felidae | 127 | 1525 | 130 | 1472 | 129 | 2165 | 178 |
| Parahyaena brunnea | Brunhyene | Hyaenidae | 113 | 545 | 136 | 560 | 165 | 1030 | 39 |
| Proteles cristata | Jordulv | Hyaenidae | 77 | 151 | 61 | 122 | 0 | 0 | 13 |
| Puma concolor | Puma | Felidae | 108 | 472 | 119 | 497 | 122 | 773 | 40 |
| Puma yagouaroundi | Jaguarundi | Felidae | 75 | 127 | 80 | 88 | 76 | 130 | 5 |
| Sarcophilus harrisii | Tasmansk djevel | Dasyuridae | 181 | 418 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Speothos venaticus | Bushhund | Canidae | 0 | 0 | 126 | 150 | 126 | 234 | 6 |
| Urocyon cinereoargenteus | Grårev | Canidae | 80 | 114 | 84 | 86 | 84 | 134 | 5 |
| Ursus americanus | Svartbjørn | Ursidae | 64 | 541 | 77 | 744 | 70 | 1004 | 140 |
| Ursus arctos | Brunbjørn | Ursidae | 78 | 751 | 99 | 1410 | 90 | 1895 | 251 |
| Ursus maritimus | Isbjørn | Ursidae | 0 | 0 | 92 | 1647 | 89 | 2350 | 355 |
| Ursus thibetanus | Kragebjørn | Ursidae | 44 | 312 | 96 | 858 | 85 | 1136 | 126 |
| Vulpes vulpes | Rødrev | Canidae | 92 | 164 | 100 | 144 | 108 | 239 | 8 |
- (i) Tamhund (Canis lupus familiaris) utgjør i undersøkelsen to grønlandshunder og tre dingoer. Sistnevnte blir av mange nå regnet som en egen underart (Canis lupus dingo), sammen med ny-guinea syngehund (nevnt som Canis lupus hallstromi i tabellen).
Andre tabellreferanser.[5]
Formler benyttet
- Formel for beregning av BFQ (2005): BFQ = [CBS / 10^(0.6014 x Log10 BoM + 1.7137)] x 100, r² = 0.85.[2]
- Formel for beregning av BFQ/på hoggtann (2007): BFQca = [BFca/10/(0,663±0,028xlog(BM)+1,561±0,027)] x 100[3]
- Formel for beregning av BFQ/på rovtann (2007): BFQcarn = [BFcarn/10/(0,650±0,028xlog(BM)+1,762±0,028)] x 100[3]