Blodrips

Blodrips (Ribes sanguineum) er en løvfellende busk i ripsslekta. Den hører hjemme i vestlige Nord-Amerika, men er en populær hageplante og finnes forvillet i Norge og andre europeiske land.

Blodrips
Nomenklatur
Ribes sanguineum Pursh
Populærnavn
blodrips[1]
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		sildreordenen
Familie		ripsfamilien
Slekt		ripsslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
PH — Potensielt høy risiko 2023
Økologi
Habitat:		åpen skog
Utbredelse:		vestlige Nord-Amerika, forvillet i Europa

Den blir 1–4 m høy og har ikke torner. Bladene er femflikede, og innskjæringene går en fjerdedel av avstanden inn til midten. Blomstene sitter 5–40 sammen i 5–15 cm lange klaser, som kan være hengende eller opprette. Blomsterfargen kan være hvit, rosa eller rød. Bærene er blåsvarte og 3–9 mm i diameter; de er spiselige, men smaker ikke særlig godt. Det er to varieteter av arten:

• var. sanguineum. Vokser i åpen skog, steinete skråninger, vegkanter og fjell, 1300–2400 moh. Utbredt i Britisk Columbia, California, Idaho, Oregon og Washington. Hageplantene stammer fra denne varieteten.
• var. glutinosum. Vokser i tørre eller fuktige canyoner og fuktige sanddyner, 0–2300 moh. Utbredt i kystfjellene i Oregon og California sørover til Santa Barbara County.

Blodrips brukes mye som hagebusk på grunn av de røde blomstene som kommer tidlig på våren. I Norge kan den dyrkes til herdighetssone 3 eller 4, avhengig av kultivar. Fugler eter bærene og sprer frøene ut i naturen, men det ser ikke ut til at reproduserende bestander har etablert seg i Norge.