Borgund (Møre og Romsdal)
Borgund kommune er en tidligere kommune i Møre og Romsdal opprettet som Borgund formannskapsdistrikt i 1837. Området som utgjorde kommunen, er nå delt mellom Giske, Haram, Sula og Ålesund. Kommunen omfattet flere øyer, som Ellingsøya, Giske, Tørla, Humla, Sula og deler av Uksenøya, Hessa og Nørvøya.[1] Navnet «Borgund» er satt sammen av borg, som betyr 'borg, bygdeborg' og -und, 'rik på'.[2] Tettsteder var blant annet Spjelkavik og Langevåg. På 1800-tallet ble kommunen også omtalt som Borgen.[3]
Borgund kommune hadde i 1957 en utstrekning på 172,93 km2 hvorav 19 km2 åker og 6 km2 skog. Grensen mot Ålesund gikk i 1957 rett vest for Nørvasundet og Borgundkaupangen.[4] Kommuneadministrasjonen holdt til rett ved Nørvasundet der det også ble reist et administrasjonsbygg.[5]
Historie
Arkeologiske utgravinger har påvist bosetning i Borgundkaupangen fra 1000-tallet av, trolig av bymessig art på 1200-tallet. Borgund hadde tre, kanskje fire kirker i middelalderen, bygget i stein og marmor. På Sunnmøre var det bare fire[6] andre steinkirker i middelalderen. Borgund steinkirke står fremdeles. Ved kirkene var det en stor gravplass. Borgund kaupang ved kirken var det viktigste handelsstedet for Giskeætta. På 1300- og 1400-tallet gikk bosetningen tilbake og stedet lå trolig øde på 1500-tallet.[7][8] Grunnlaget for byen i Borgund var et omfattende torskefiske i Borgundfjorden, en god havn, sentral plassering på Sunnmøre, nærhet til leia langs norskekysten og beskyttelse fra den mektige Giskeætten. Herteig (1973) tror at Borgundkaupangen dels fungerte som omlastingssted for varer som skulle videre til Bergen eller lengre. Borgund kan ha vært navn på selve handelsstedet.[9] Borgund var trolig et sentrum på Sunnmøre i middelalderen, tilsvarende Veøy i Romsdal.[10]
Før Ålesund ble det ledende handelsstedet var handel særlig rundt Nørvasundet i Borgund på 1600-1700-tallet. Vegsund ved skipsleia mellom ytre og indre strøk var også et handelssted i Borgund. Sorenskriverne Melchior Falch og Johan Lausen Bull holdt til i Djupvika på Sula.[11]
På den store Moa-flaten ved Spjelkavik var det planlagt flyplass og endestasjon for Raumabanen. Området ble etter sammenslåingen med Ålesund bygget ut til et stort handelssentrum. De gamle industribyggene i området har til dels blitt omgjort til kjøpesenter. Stokke (selskap) begynte sin virksomhet der. Brødr. Sunde as hadde en fabrikk på stedet.[5]
Administrativ inndeling
«Losse- og ladested» Ålesund var eget formannskapsdistrikt fra 1837, men en del av Borgund prestegjeld. Ålesund fikk egen kirke i 1854. Skaret, Buholmstranda, Ystenes og Voldsdalen ble 1. januar 1875 overført fra Borgund til Ålesund. I 1923 ble mesteparten av Nørvøya med Tyskholmen og Skarbøvikane på Heissa overført til Ålesund. Borgund omsluttet Ålesund på alle kanter inntil Giske ble skilt ut i 1908.[3]
Borgund kommune ble opprettet i 1837 og delt allerede i 1849 da Skodje kommune (inkludert Vatne) med 2 170 innbyggere ble skilt ut som egen kommune. Borgund hadde etter dette 4 461 innbyggere.[12]
1. januar 1908 ble kommunen igjen delt da Giske kommune med 1 708 innbyggere ble skilt ut. Borgund hadde 6 734 innbyggere etter delingen.[13] Giske forble del av Borgund prestegjeld etter delingen.[4] 1. januar 1916 ble det gjennomført en grenseregulering som ga Borgund en del av Skodje kommune med 14 innbyggere.[14]
1. juli 1958 ble et område i Hareid kommune med 68 innbyggere overført til Borgund.[15] 1. januar 1965 ble deler av Borgund med 1 191 innbyggere, Grytastranda, Søvik og Gamlem med øyene vestover, slått sammen med det meste av Haram og Vatne kommuner til den nye Haram kommune.[16]
1. januar 1968 ble resten av Borgund med da 20 132 innbyggere slått sammen med Ålesund kommune.[17] Borgund kommune var på dette tidspunktet den største kommunen i Møre og Romsdal i folketall. Daværende Ålesund kommune hadde 18 457 innbyggere. Den nye storkommunen Ålesund fikk etter sammenslåingen 38 589 innbyggere.
1. januar 1977 ble øya Sula, som tidligere var en del av Borgund, og som da hadde et folketall på 6 032, delt fra Ålesund og etablert som egen kommune.[13] Etter delingen hadde Ålesund kommune 34 639 innbyggere.
Folketallsutvikling
I 1963 passerte Borgund kommune Ålesund kommune i folketall, og var dermed den største kommunen i Møre og Romsdal etter folketall ved kommunesammenslåingen i 1968.
Folketallsutvikling for tidligere Borgund kommune fra 1908 til 1965:
| 1.1.1908[18] | 1.12.1920[19] | 1.12.1930[20] | 3.12.1946[20] | 1.1.1951[21] | 1.10.1957[4] | 1.1.1961[21] | 1.1.1965[21] |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 6734ab | 7341a | 8658a | 11431a | 12525a | 15623 | 17562 | 19571 |
aDette tallet omfatter ikke et område som var del av Hareid kommune fram til 1958, da det ble overført til Borgund kommune. Dette området hadde da 68 innbyggere.
bDette tallet omfatter ikke et område som var del av Skodje kommune fram til 1916, da det ble overført til Borgund kommune. Dette området hadde da 14 innbyggere.
