Boshinkrigen

Økende vestlig innflytelse i økonomien førte til en nedgang tilsvarende til andre asiatiske land på denne tiden. En allianse mellom samuraier i vestlige Japan, særskilt domenene til Chōshū, Satsuma og Tosa, og myndighetspersoner ved hoffet, sikret kontroll over det keiserlige hoffet og fikk innflytelse hos den unge keiser Meiji. Tokugawa Yoshinobu, den sittende shogun, innså alvoret i sin situasjon, og abdiserte sin politiske makt til keiseren. Yoshinobu håpet at det ville føre til hans familie ville bli bevart og ha innflytelse og makt ved den framtidige japanske regjeringen.

Imidlertid førte militære bevegelser av keiserens styrker, vold fra partisanere i Edo, og en keiserlig forordning som avskaffet og opphevet huset Tokugawa til at Yoshinobu gikk til krig for erobre keiserens hoff ved Kyoto.

Den militære utviklingen vendte seg raskt til fordel for mindre, men relativt moderniserte keiserlige styrker, og etter en rekke med kamper som endte med at Edo overga seg, kapitulerte også Yoshinobu personlig. De som var lojale til huset Tokugawa trakk seg tilbake til nordlige Honshu og senere til Hokkaido hvor de grunnla den kortvarige Ezo-republikken.^[2] Nederlaget ved Hakodate beseiret denne siste skansen og etterlot det keiserlige styre som eneveldig over hele Japan, og fullførte den militære fase av Meijirestaurasjonen.^[3]

Rundt 120 000 mann ble mobilisert under denne konflikten, og av disse ble rundt 3 500 drept.^[4] Til sist oppga den seierrike keiserlige fraksjonen sitt mål om å forvise utlendingene fra Japan, og gikk isteden over til en politikk for å fortsette moderniseringen med det nye mål om kunne forhandle på nytt de ulikeverdige traktater med de vestlige stormaktene. Grunnet motstand fra Saigō Takamori, en framtredende leder av den keiserlige fraksjonen, ble de som var lojale til Tokugawa vist nåde, og mange tidligere ledere av shogunatet ble senere gitt ansvarsposisjoner under den nye regjeringen.

Boshinkrigen bevitnet at Japan hadde allerede oppnådd en hurtig modernisering og var på vei mot et utviklingsnivå tilsvarende de industrialiserte nasjonene i Vesten, men samtidig avviste frihandelen som ble påtvunget av Vesten, noe som underminerte Japans økonomi. Krigen viste den store innflytelse som vestlige nasjoner, særlig Storbritannia og Frankrike, hadde på landets indre politikk og den ganske turbulente opprettelsen av keisermakten. Over tid ble krigen romantisert av japanere og andre som vurderte Meiji-restaurasjonen som en form for «blodløs revolusjon», til tross for det store antall døde.^[5] Krigen er blitt filmatisert mange ganger i Japan, og deler av konflikten ble framstilt i den amerikanske filmen Den siste samurai (2005), med Tom Cruise i hovedrollen.

• Bolitho, Harold (1974): Treasures Among Men: The Fudai Daimyo in Tokugawa Japan. New Haven: Yale University Press. ISBN 0-300-01655-7/ISBN 978-0-300-01655-0; OCLC 185685588
• Brown, Sidney DeVere (1994): Nagasaki in the Meiji Restoration: Choshu loyalists and British arms merchants.
• Evans, David; Mark Peattie (1997): Kaigun: Strategy, Tactics, and Technology in the Imperial Japanese Navy, 1887–1941. Annapolis, Maryland: Naval Institute Press. ISBN 0-87021-192-7.
• Gordon, Andrew (2003): A Modern History of Japan. New York: Oxford. ISBN 0-19-511060-9.
• Hagiwara, Kōichi (2004): 図説 西郷隆盛と大久保利通 («Det illustrerte livet til Saigō Takamori og Okubo Toshimichi»).
• Jansen, Marius B. (2002): The Making of Modern Japan. Harvard.ISBN 0-674-00334-9/ISBN 978-0-674-00334-7; OCLC 44090600
• Keene, Donald (2005): Emperor of Japan: Meiji and His World, 1852–1912. Columbia.ISBN 0-231-12340-X; ISBN 978-0-231-12340-2; OCLC 46731178
• Satow, Ernest ([1921] 1968): A Diplomat in Japan. Tokyo: Oxford.

• (en) Boshin war – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• De nasjonale arkiver i Japan: Boshinshoyo Kinki oyobi Gunki Shinzu, presis reproduksjon av keiserlige faner og farger benyttet av regjeringshæren under Boshinkrigen