British United Air Ferries

BUAF ble etablert 1. januar 1963 som følge av sammenslåingen av Channel Air Bridge og Silver City Airways.^[1][2][3] Den nystartede flyselskapet var et heleid datterselskap av Air Holdings, som i sin tur var et datterselskap av British & Commonwealth (B&C). Denne eierstruktur utgjorde BUAF til et søsterselskp av British United Airways (BUA). På den tiden var det Storbritannias største uavhengige flyselskap og landets ledende uavhengige ruteoperatør.

BUAF opererte både rute- og charter bilferge, passasjer og frakt-flyvninger. Dette omfatter ruter fra Southend, Ferryfield og Hurn til ti destinasjoner på Kanaløyene og Kontinentett. Aviation Traders  Carvairs opererte det flyselskapet kalt «deeper penetration»-ruter til Basel, Genève og Strasbourg.

Bristol Superfreighters trafikkerte rutene til Jersey, Guernsey, Cherbourg, Le Touquet, Calais, Oostende og Rotterdam.

Flyselskapets ruter mellom Storbritannia, Le Touquet og Ostende dannet en del av jernbane-fly operasjoner som knyttet sammen de respektive hovedsteder i hver ende. Disse ble operert i samarbeide med jernbaneselskapene i Frakrike og Belgia, henholdsvis Société Nationale des Chemins de Fer français (SNCF) og Société Nationale des Chemins de fer Belges/Nationale Maatschappij der Belgische Spoorwegen (SNCB/NMBS). I tillegg var det en seks ganger daglig forbindelse Southend—Oostende bilferge som ble drevet sammen det tidligere belgiske nasjonale flyselskap Sabena. Denne tjenesten hadde blitt etablert av Air Charter i samarbeid med Sabena i 1957 med tre Superfreighters i Sabenas farger og som BUAF hadde arvet fra [[Channel Air Bridge]], og som fortsatte frem til 1964.^[4]) Buss-fly ruter ble operert sammen med lokale busselskape i Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland og Sveits via Calais, Ostende, Rotterdam og Basel.

I tillegg ble alle Bristol Superfreighters brukt til pakketurer på vegne av BUA (Services) Ltd. Søsterselskapet, BUA overtok tidligere Silver Citys ruter som knyttet Nord-England til Kanalenøyene og Kontinentet.^[5]

BUAF opprettet senere ruter som forbant Southampton med Rotterdam, Ostende, Calais, Deauville, Le Touquet, Jersey, Guernsey, Dinard og Cherbourg til det rutenettverket, mens det avsluttet sin «dypere penetrering», dvs. rutene til Basel, Genève og Strasbourg,da disse ikke genererte tilstrekkelig trafikk til en forsvarlig økonomisk drift. Noen av de nye Southampton-ruter var en del av jernbane-fly operasjonene i samarbeid med de franske og belgiske nasjonale jernbane-selskaper.^[6][7]

Omorganisering

Som en konsekvens av B&C's omorganisering av BUA-gruppen i 1967/8, endret BUAF navn til 'British Air Ferries"(BAF) i september 1967.^{[8][9][10][11][12]}

I oktober 1971 gikk BAFs eierskap fra Air Holdings til Keegan-familien.^[13][14]

I 1972 ble BAF et heleid datterselskap av Transmeridian Air Cargo (TMAC), et Stansted-basert fraktselskap kontrollert av Keegan familien.

I 1975 begynte BAF å erstatte de gjenværende Carvairs med Handley Page Dart Herald turboprops på sine Kanal-ruter som knyttet Southend med Le Touquet, Ostend og Rotterdam. Dette resulterte i at disse rutene ble omgjort til ordinær passasjerruter og Carvair ble overført til fraktfly.^[15][16]

Den1. januar 1977 opererte BAF sin siste bil ferge.^[17][18] Senere samme år, den 31. oktober inviet BAF Herald G-BDFE selskapets innvielses passasjerrute fra Southend til Düsseldorf under kommando av kaptein Caroline Frost og styrmannen Lesley Hardy, Storbritannias første fly fløyet av et hel-kvinnelige mannskap.^[19]

Den 1. januar 1979 overførte BAF hele sin ruteoperasjonen, inkludert fly og ansatte til British Island Airways (BIA).^[17][20]

Som følge av British Airways beslutning om å trekke seg fra sine tapsbringende ruter, pensjonerte det sin Vickers Viscount turboprop-flåte. BAF kjøpte hele den 18-sterke flåte sammen med reservedeler og varelager tidlig på 1980-tallet. Dette oppkjøpet gjorde det til verdens største Viscountoperatør på den tiden.^{[17][21][22][23]}

Som et resultat av de endringer flyselskapet gjennomgikk på slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet konsentrerte BAF seg om utleie av fly med mannskap- charter og transport for oljeindustrien..^{[24][25][26][27][28][17]}

Mot nedleggelse

I 1983 søkte Keegan omkkordforhandling for deler av sine virksomhet, og i mars samme år som solgte han British Air Ferriesis  navn sammen med flyselskapets kommersielle operasjoner til Jadepoint investment group for 2 millionr pund.^[29][30]

Økende økonomiske problemer på Jadepoint resulterte at BAF ble satt under administrasjonen i januar 1988.^[31] Et nytt holdingselskap, kalt Mostjet ble dannet i løpet av et år for å aktivere selskapet til å undgå administrasjonen i mai 1989, det eneste britiske flyselskapet å makte det på den tiden.^[32]

I april 1993 ble BAF ble omdøpt British World Airlines (BWA', ICAO kode BWL).^[33]

Etter mottak av BWAs første ATR-72 1. april 1996 konverterte flyselskapet sine tre gjenværende passasjer-konfigurerte Viscounts til fraktfly.^[34] Den 18. april samme år fløy BWA 's Viscount G-APEY siste passasjerfly, markerte 43-årsdagen for Viscount som passasjerfly i British European Airways (BEA).

BWA opphørte virksomheten 14. desember 2001som følge av det tøffe businessklima etter 9/11^[35]

BUAF/BAF/BWA drives følgende flytyper:

• Avistion Traders  ATL 98 Carvair (BUAF/BAF)
• ATR 72-200 (BWA)
• BAC One-Eleven 200 (BAF)/500 (BWA)
• BAe ATP (BWA)
• BAe 146-100 (BAF)/200 (BAF)/300 (BWA)
• Bristol 170 Freightrrs Mark 21E (BUAF)
• Bristol 170 Freightersc Mark 31 (BUAF)
• Bristol 170 Superfreighter Mark 32 (BUAF/BAF)
• Boeing 727-200 (BAF)
• Boeing 737-300 (BWA)
• Boeing 757-200 (BWA)
• Canadair CL-44 (BAF)
• Fokker F-27 600 (BAF)
• Handley Page Dart Herald 200 (BAF)
• Hawker Siddeley HS-125 (BAF)
• McDonnell-Douglas MD-80 (BAF)
• Shorts 330 (BAF)
• Shorts 360 (BAF)
• Vickers Viscount 800 (BAF/BWA).

I BUAFs dager hadde alle fly egne navn.

Flåten i 1963

I april 1963,bestod BUAF-flåten av 28 fly.

BUAF hadde 519 ansatte på denne tiden.

Flåten i 1967

I september 1967 omfattet BUAF-flåten 23 fly.

BUAF hadde 633 ansatte på denne tiden.

Flåten i 1972

I mai 1972 bestod BAF-flåten 8-fly.^[36]

Flåten i 1978

I april 1978, BAF flåten bestod av 18 fly.^[37]

BAF ansatt 450 mennesker på denne tiden.

Flåten i 1984

I mars 1984, bestod BAF flåte av 10 fly.^[38]

Flåten i 1990

I mars 1990, BAF flåten bestod av 22 fly.

BAF hadde 450 ansatte på denne tiden.

Flåten i 1994

I mars 1994 bedtod BWA-flåten av 18 fly.^[39]

BWA-gruppen hadde 400 ansatte på denne tiden.

Flåten i 1998

I mars 1998 bestod BWA-flåten av,9 fly.^[40]

BWA hadde 222 ansatte på denne tiden.

Flåten i 2001

I desember 2001 bestod BWA-flåten av 15 fly.

Under første del av sin eksistens, da flyselskapet opererte som British United Air Ferries opplevde det en ikke-fatal hendelsen.^[41]

Den 24. september 1963 fikk Bristol 170 Superfreighter Mark 32 skade utover økonomisk reparasjon under en takeoff på Guernsey Airport.^[42]

Bristol 170 var et passasjerfly på vei til Bournemouth, fra Guernsey Airport. Kapteinen som førte flyet brukte full kraft for å motvirke virkningene av en sterk sidevind. På grunn av et problem med den ene motor ble det besluttet å avbryte avgangen da hastigheten nærmet seg 80 knop. Da flyet nærmet seg enden av rullebanen styrte han til venstre for å unngå å treffe hindringer. Flyet krysset av offentlig vei og stoppet en kvart kilometer fra rullebanens ende. Selv om flyet måtte avskrives, var det ingen okome blant de fire ombord (tre mannskap og en passasjer).Ulykeskommisjon antok at årsaken til ulykken var pilotens manglende evne til å få stoppet på den gjenværende banelengde, etter hans beslutning om å avbryte avgang på grunn av motorfei .^[43]

Selskapet hadde to ikke-fatale hendelser under Britiske Air Ferries tid.^[44]

• Vickers Viscount 806 G-APIM Viscount Stephen Piercey,^[45]

ble truffet den 11. januar 1988 av en Fairflight Shorts 330 som hadde fått feil på nesehjulet, bremsing og styringsproblener da det var klar til å ta av fra Southend Airport til Fairflight nær Biggin Hill-base. Kollisjonen ødela venstre side av Viscounts nese. Selv om flyet ble ansett som skadet utover økonomisk reparasjon, den ble det senere restaurert og plassert på utstilling på Brooklands-Museum.^[46]

De to siste registrerte hendelser fant sted under British World perioden. En av disse fikk dødelig utfall.^[47]

• Den 25. februar 1994 fikk en Vickers Viscount 813 fraktfly sterk ising underveis Edinburgh til Coventry. Dette førte til motorstans på den og flyveren fikk ikke nullstilt propellen da de hadde begynt nedstigningen fra flight level (FL) 150. I løpet av den tiden begynte nok en motor å svikte (Vickers Viscount har fire motorer). Flygerne valgte å fly videre til Birmingham. Mannskapet

klarte å starte den ene motoren, men dette ble etterfulgt av ny svikt i den tredje. Fem minutter før Birmingham mistet flyet all elektrisk kraft og som et resultat mistet del all radio navigasjon og intercom. Flyet traff trær nær Uttoxeter, forårsaket at det den til å brakk i to. Den ene flygeren omkom.^[48][49]

BUAF fly dukket opp i følgende spillefilm og TV-serie:

• I de første scenene av 1966 film That Riviera Touch, Eric Morecambe og Ernie Wise, bedre kjent som Morecwmbe og Wise sammen med sin eldre bil, flyr til Le Touquet i en BUAF Bristol Superfreighter.
• En BUAF Superfreighter vises i filmen Hysteria  Robert Webber og hans kjæreste flyr til utlandet.
• En BUAF Carvair transporterer Auric Goldfinger og hans bil i James Bond - filmen Goldfinger fra Southend til Genève.
• En BUAF Carvair vises i flere korte scener (biler blir lastet inn, tar av, taxer) i !The Sentimental Agent episode (seks) 'Meet my son Henry".
• BUAF bil ferge vises i episoden "Racist" av Anthony Quayle serien TheStrange Reporter.
• Et BUAF fly sees i åpningenscenen av videoklippet for sangen "Do-Wah-Doo". Sangen "Do-Wah-Doo" er kilometr og skrevet av Kate Nash. Det ble lansert i begynnelsen av 2010.
• Albert Finnøy og Audrey Hepburn bruker en BUAF biferge i Stanley Donens film Two for the Road.
• BAF flyet sees bakgrunnen scener fotografert på Jersey Aorport ved flere anledninger i BBC detektiv-serien Bergerac.
• En BUAF 737 sees i Airlines , fra London Luton til Palma, Mallorca.

• Eglin, Roger; Ritchie, Berry. Fly me, I'm Freddie. London, UK: Weidenfeld and Nicolson. ISBN 0-297-77746-7. 
• «Flight International». Sutton, UK: Reed Business Information. 1967.  (ulike backdated spørsmål knyttet til British United Air ferger, 1963-1967)
• Merton Jones, A. British Independent Airlines since 1946, Volume One. UK: Merseyside Aviation Society & LAAS International ISBN 0-902420-07-0. 
• Dean, W.P.; O'Callaghan, M. The ATL-98 Carvair: A Comprehensive History of the Aircraft and All 21 Airframes (1: Corporate History – British United/British United Air Ferries, 2: Car-Ferry Evolution – British Air Ferries, pp. 21–30). Jefferson, N.C., USA: McFarland & Co. ISBN 978-0-7864-3670-5. 

• «Aircraft (Gone but not forgotten: British Air Ferries)». 43, 10. Hersham, UK: Ian Allen Publishing. oktober 2010: 52–58.  (Fly Illustrert online)

• British United Air Ferger, Air Handel, Flight International, 2 August 1962, s. 155
• British United Air Ferger, Air Handel ..., Flight International, 2 August 1962, s. 156
• British United Air Ferger på Aviation Safety Network Database
• Britiske Air Ferger på Aviation Safety Network Database
• Britiske World Airlines på Aviation Safety Network Database
• Britiske World Airlines Ltd.
• BUAF/BAF/BUA flytider og rutetider
• Bilder av BUAF på flyet Airliners.net