Bruker:F.bendik/Kladd 91 LZ 129 «Hindenburg»
LZ 129 «Hindenburg» var eit tysk luftskip som vart byggd i 1935. Saman med søsterskipet «Graf Zeppelin» er det det største luftfartøy nokon gong laga. Det vart kjend over heile veda då hydrogengassen i skroget eksploderte og luftskipet forliste i den såkalla «Hindenburg»-katastrofa i New Jersey i USA 6. mai 1937. Denne hendinga førte til at man slutta å bruke luftskip til transport. «Hindenburg» vart kalt opp etter Tysklands andre president, Paul von Hindenburg.
Konstruksjon
 • «The Pentagon», 431m (lys blå) • RMS «Queen Mary 2»: 345m (rosa) • USS «Enterprise»: 342m (gul) • Luftskipet «Hindenburg»: 245m (grønn) • «Yamato» (1940): 263m (mørkblå) • Empire State Building: 443m (grå) • Supertankeren «Knock Nevis»: 458m (rød) Luftskipet «Hindenburg» hadde helt ny design laget av 100 % duralumin. Skipet var 245 meter langt, 41 meter i diameter og inneholdt 200 000 m³ gass i 16 celler med en samlet løftekraft på 112,1 tonn. Motorene var fire 1200 hestekrefters (890 kW) dieselmotorer fra Daimler Benz, noe som ga den en topphastighet på 135 km/t. Luftskipet kunne ta 72 passasjerer (50 på transatlantiske flyvninger) og hadde et mannskap på 61. Av aerodynamiske grunner var passasjerlugarene plassert inne i skroget i stedet for i gondolen. Skipet var konstruert av Luftschiffbau Zeppelin i 1935 til en kostnad på en halv million engelske pund. Jomfruturen ble gjennomført i mars 1936. «Hindenburg» var egentlig designet for å bruke helium som et brannsikkert lag rundt hydrogenet, dvs hver celle skulle ha hydrogen i midten og helium ytterst, for å hindre brann. Men amerikanske myndigheter hadde innført en handelsboikott mot Tyskland som omfattet helium, og dette førte til at tyskerne måtte benytte kun den svært brennbare hydrogengassen som løftekraft. Siden hydrogen har noe høyere løftekraft enn helium, kunne nyttelasten økes noe og noen passasjererlugarer ble lagt til. Tyskerne hadde tidligere erfaring med å bruke hydrogen i luftskip, slik at tyske ingeniører bare la til noen ekstra sikkerhetsfunksjoner. De var så sikre på at skipet var trygt, at de til og med utstyrte «Hindenburg» med et røkerom. |
Vellykket første år
«Hindenburg»s karriere bygde på søsterskipet «Graf Zeppelin» som allerede hadde fløyet drøye 2,5 millioner kilometer. I løpet av sitt første driftsår 1936 fløy «Hindenburg» 308 322 kilometer og fraktet 2798 passasjerer, 160 tonn gods og post. I løpet av året gjennomførte luftskipet 17 transatlantiske turer, (syv til Brasil og ti til USA). I en rekordflyvning i juli 1936 fløy det tur-retur over Atlanterhavet på 5 dager, 19 timer og 51 minutter. Den tyske bokseren Max Schmeling var da en av passasjerene, og han fikk en varm velkomst i Tyskland etter å ha slått amerikaneren Joe Louis.
1. august 1936 var «Hindenburg» til stede under åpningen av sommer-OL i Berlin. Kort tid før den tyske føreren Adolf Hitler ankom stadion, krysset luftskipet over med det olympiske flagget hengende etter.
Hindenburg-katastrofen
6. mai 1937 klokken 18:25 lokal tid tok luftskip «Hindenburg» fyr da det nærmet seg fortøyningsmasten ved Lakehurst Naval Air Station i New Jersey i USA. Flammene startet ved akterenden og i løpet av 37 sekunder var luftskipet overtent. Av de 97 personene om bord, døde 35 (av disse var 13 passasjerer og 22 mannskap). En av bakkemannskapene døde også, slik at det endelig antallet omkomne ble 36.
Historisk nyhetsdekning
Ulykken ble særlig husket på grunn av den brede nyhetsdekningen: bildene og den amerikanske journalisten Herbert Morrisons radiodekning fra landingen. Dette var den første transatlantiske luftskipsturen til USA dette året, noe som førte til at det var flere journalister til stede enn vanlig. Dette var den første av 18 turer planlagt for dette året.
Morrisons radioopptak ble ikke publisert før dagen etter. Deler av dette lydopptaket ble lagt til på et filmopptak for å formidle hendelsen tydeligere og dramatisere ulykken. Sendingen ble senere en av de mest kjente både i medie- og flyhistorien. Særlig ble Morrisons sørgelige kommentar «oh, the humanity!» berømt. Det er imidlertid usikkert om han sa «oh, the humanity» eller «all the humanity». Morrison hadde likevel gjentatte ganger omtalt menneskene på bakken som var i ferd med å få skipet trygt ned, som «mass of humanity». Han brukte derfor ordene da det ble klart at det brennende vraket ville lande på bakkemannskapene under.
Ulykkesstatistikk og følger
Det var flere luftskip-ulykker, de fleste på grunn av uvær, men ingen med zeppelinere før ulykken med «Hindenburg». Zeppelinerne hadde en imponerende sikkerhetsstatistikk. Luftskipet «Graf Zeppelin» hadde fløyet 1,6 millioner kilometer medregnet en reise Jorden rundt. Zeppelin-selskapet var svært stolt over at ingen passasjerer noen gang var blitt skadet på reiser med deres luftskip. Men «Hindenburg»-ulykken endret dette. Opinionens tillit til luftskip ble knust av bildene og lydopptakene fra ulykken. Dette ble dermed slutten for passasjer-luftskipene.
Spekulasjoner om årsaken til ulykken
De tre største spørsmålene om Hindenburg-ulykka er:
- Hvordan startet brannen?
- Hvilket materiale startet brannen i?
- Hva forårsaket den raske spredningen av brannen?
De bakenforliggende årsaka til ulykken er framkeis omdiskutert, og teoriane er ofte farga av politiske meiningar. Noen spekulerer for eksempel på om de tyske myndighetene på den tiden skyldte på brennbart hydrogen for å settje USAs heliumboikott i eit dårlieg lys.
I begynnelsen ble også sabotasje ofte nevnt som årsak til brannen, spesielt av Hugo Eckener, en tidligere sjef i Zeppelin-selskapet og veteran i den tyske luftskipindustrien. Zeppelinerne ble ansett som symboler for Hitler-Tyskland og ville derfor ha vært et naturlig mål for nazistenes fiender. Noe bevis for sabotasje ble imidlertid aldri lagt fram under høringene etter ulukka.
En annen tilhengar av sabotasjeteorien var Max Pruss, kaptein på Hindenburg da den var i drift. Pruss fløy nesten alle turane til «Graf Zeppelin» før «Hindenburg» var ferdig. I et intervju med Kenneth Leish i Colombia's Oral History Research Office fortalde Pruss at han hadde en sterk mistanke om sabotasje. Skipet hadde tidligare blitt truffe flere gonger av lyn på turene til og fra Brasil.
Selv om det ikkje foreligger endelige bevis, er den mest anerkjente teorien i dag at skipet tok fyr etter oppbygging av statisk elektrisitet.
Ei annen teori seier at brannen starta inne i skipet, som følgje av at diesel lekket og vart antent av dei varme eksosrørane, og dermed forårsaka eksplosjonen.
Annea
Ei myte seier at «Hindenburg» vat øydelagt på sin jomfrutur, men luftskipet hadde vore i trafikk nesten et heilt år før ulukka hende.
«Hindenburg» var like lang som tre moderne Boeing 747-fly stilt opp etter kvarandre. Dagens moderne luftskip, som stort sett berte brukes i reklamesammenhengar, er ofte berr ein tiandepart av lengda til «Hindenburg».
Under sine første flygingar hadde «Hindenburg» et spesiallaget Blüthner-piano av aluminium om bord. Dette vart seinere fjerna og var ikkje om bord då ulukka inntraff.
Eksterne lenker
- Video fra Hindenburdkatastrofen [1]
- Real Audio playback of Morrison's report from the Radio Days web site (36:47)
