Bruker:Løken/160

Mesterskapet startet med 3 x 10 km stafett for menn den 26. januar. Halvveis på den første etappen ledet Alf Storelvmo for IL i BUL oppskriftsmessig foran Gjermund Eggen for Garden og Ragnar Tveiten fra Oslo Politi. Ved veksling til andre etappe hadde Tveiten gått forbi Eggen, men både Garden og Oslo Politi ble forbigått på andre etappe, og ingen av disse ble topp 6 i mål. På andre etappe ble det en duell mellom tvillingbrødrene Arne og Arvid Jensen, hvor begge gikk for hvert sitt BUL-lag, og der Arvid for 2. laget vekslet først, like før Per Olsen fra Lillehammer og broren fra BULs førstelag. Før siste veksling lå Freidig som nummer åtte før de sendte ut sin bestemann Harald Grønningen. Grønningen tok sekunder på sekunder på siste etappe, men Ingmund Holtås hadde også kjørt sterkt ut fra start. Til slutt ble det en kamp mellom de to sistnevnte, men Holtås holdt stand og ved målgang på stadion ble differansen på syv sekunder. Hallgeir Brenden sikret bronsen for Vestre Trysil, og Brenden fikk nest beste etappetid på den siste etappen.^[2]

Det var ca 7000 tilskuere på stadion, og det ble også rapportert om det samme antallet ute i løypene, som blant annet gikk gjennom sentrumsgatene.

Plass	Utøvere	Klubb	Tid
01	Alf Storelvmo Arne Jensen Ingmund Holtås	IL i BUL	1.45.49
02	Reidar Grønningen Alf Bjerkhaug Harald Grønningen	SK Freidig	1.45.56
03	Vebjørn Sætre Peder Ensrud Hallgeir Brenden	Vestre Trysil IL	1.46.45

10 kilometer for kvinner gikk i de samme løypene som for herrene, med start og slutt på Molde idrettspark. Dette var niende gangen kvinner fikk være med i NM, etter at 10 kilometer ble introdusert til NM i 1954. Kun seks kvinner deltok i løpet, siden kvinnelangrenn fortsatt ikke var blitt særlig utbredt i Norge. I tillegg til de tre på pallen var Gina Regland, Eli Wensaas og en ung Babben Enger med i løpet. Mosse Piene, som senere sammen med Regland ble første kvinne til å delta i Birkebeinerrennet vant sin eneste NM-tittel dette året, ca 30 sekunder foran Aud Johansen. Ingrid Wigernæs som var dobbelt regjerende mester på distansen tok bronsen.^[3]

Plass	Utøver	Klubb	Tid
01	Mosse Piene	Kvinnelige Studenters IL	43.42
02	Aud Johansen	Vingrom IL	44.08
03	Ingrid Wigernæs	Romerikslaget	45.11

Femmila i NM gikk 28. januar i Molde og hadde hadde to runder. Runden gikk fra Molde idrettspark, via sentrumsgatene til Tusten, tilbake til Storlia og ned til målgang på Molde idrettspark igjen.

Det var Harald Grønningen som vant rennet etter å ha ledet ved alle mellomtider. Han kopierte dermed seieren fra femmila under Ski-NM 1961 i Trondheim. Rønningen som før var kjent som en "sprinter" vant dermed noe overraskende igjen. Under løpet var det flere som slet med dårlig smurte ski, og både Ingmund Holtås og Reidar Hjermstad slet stort. Også stafettmester Arne Jensen slet med skiene og måtte bryte løpet etter også ha knekt en stav.^[4]

Også under femmila var interessen for mesterskapet stort, og også til dette rennet ble det rapportert om 7000 tilskuere på stadion, og 3000 tilskuere i gatene.^[5]

Plass	Utøver	Klubb	Tid
01	Harald Grønningen	SK Freidig	2.49.33
02	Sverre Stensheim	IL Snøhetta	2.50.38
03	Ingmund Holtås	IL i BUL	2.53.05

Tremila i NM foregikk i Skien og var første post på programmet i del 2. Dagen før tremila var det påmeldt 147 deltakere, men hele 50 meldte forfall til rennet. På forhånd var det meldt at Harald Grønningen og Einar Østby var favorittene, men de fleste kjente langrennsløpere på den tiden stilte opp i NM. Det var på forhånd meldt om at løpet kunne bli preget av vanskelige smøreforhold, noe som også viste seg å bli sant, og det ble spekulert i om dette var grunnen til at Sverre Stensheim tok sølvet siden han var god på litt vanskeligere føreforhold.^[6]

Det ble som nevnt smøreføre på tremila, etter at det hadde regnet både natten før og på morgenen samme dagen. Grønningen innfridde favorittstempelet, og som den sist startende av de store navnene kunne han også gå på tidene til de som allerede hadde gått i mål. Grønningen vant løpet suverent, hele ett minutt og 16 sekunder foran nummer to, og ledet løpet fra start til mål. Vinnertiden til Grønningen på 1.36.15 var den nest raskeste vinnertiden på en tremil i NM, kun slått av året før der vinnertiden ble 1.28. Stensheim som med sitt sølv tok karrierens femte andre plass i et NM gikk også et raskt løp, og resten av løpet var svært jevnt og det skilte bare to minutter fra nummer tre til nummer ti. Østby endte til slutt på femteplass.^[7]

Plass	Utøver	Klubb	Tid
01	Harald Grønningen	SK Freidig	1.36.15
02	Sverre Stensheim	IL Snøhetta	1.37.31
03	Magnar Lundemo	IL Varden	1.39.28

Harald Grønningen hadde mulighet til å ta en historisk trippel ved å vinne både 15, 30 og 50 kilometer i samme NM, men mislyktes i å gå seg inn på pallen og ble til slutt nummer ni. Løpet ble vunnet noe overraskende av Alf Storelvmo fra IL i BUL som vant kun syv tideler foran nummer to, Magnar Lundemo. Denne differansen var en av de knappeste i NM-historien, og hadde det ikke vært for elektronisk tidtaking som fortsatt var noe nytt i langrennsverdenen hadde det blitt dømt dødt løp. Lundemo og Storelvmo presset hverandre hele løpet, og de gikk sammen inn på oppløpet. Sverre Stensheim som ble nummer to på tremila tok sin tredje NM-medalje i dette NM og endte ca tre sekunder bak vinneren.^[8]

Plass	Utøver	Klubb	Tid
01	Alf Storelvmo	IL i BUL	44.56.2
02	Magnar Lundemo	IL Varden	44.56.9
03	Sverre Stensheim	IL Snøhetta	44.59.4

Kombinertrennet i NM startet 2. februar med hopprenn i Oddbakken før langrennet dagen etter. I hopprennet vant Arne Larsen som forventet foran Tormod Knutsen. Nummer tre etter hopprennet var Gunder Gundersen (senere kjent som kombinertsportens redningsmann), noe som ble beskrevet som noe overraskende på grunn av lite treningsgrunnlag. Av forhåndsfavorittene var Ole Henrik Fagerås nummer syv, og hadde omtrent 5 minutter å ta igjen på lederen.^[9]

Langrennet gikk dagen etter og som i de andre langrennsløpene var det start og mål på Odd stadion. Arne Larsen som hadde hoppdelen som sin beste øvelse klarte å holde ut til Ole Henrik Fagerås som kom som et skudd fra sin syvendeplass. Tormod Knutsen tok den siste pallplassen, mens Gunder Gundersen som hadde vært skadet store deler av sesongen ble til slutt nummer 4. Arne Barhaugen ble til slutt nummer 5 og ble samme kveld tatt ut til Ski-VM 1962.

Plass	Utøver	Klubb	Resultat
01	Arne Larsen	Heggedal IL	500.38
02	Ole Henrik Fagerås	Veme SK	471.14
03	Tormod Knutsen	Eidsvold Værk	464.69

Det spesielle hopprenner ble flyttet fra 4. til 5. februar på grunn av for dårlige forhold. Også når rennet ble satt i gang var det dårlige forhold, med både yr og varmegrader. Arbeiderbladet rapporterte at hele hopprennet var en «sjanseseilas» og at det var tilfeldig hvem som mestret forholdene. Den som mestret forholdene best var kombinertløperen Arne Larsen som vant sitt andre NM-gull på to dager. Olav Solli fra IF Storm hoppet på hjemmebane og hadde dagens lengste hopp på 73 meter. På tredjeplass fulgte Johan Flytør fra Rissa som tok sin eneste NM-medalje dette året. Datidens største norske hoppstjerne, Toralf Engan mislyktes helt i sitt første hopp, og selv om han hoppet seg opp i andre omgang var det ikke nok til å ta medalje denne gangen.^[10]

Over 6000 tilskuere møtte opp i Oddbakken for å se de 68 deltakende hopperne, trass i utsettelsene og forholdene.

Plass	Utøver	Klubb	Resultat
01	Arne Larsen	Heggedal IL	222.9
02	Olav Solli	IF Storm	216.0
03	Johan Flytør	Steinkjer SK	207.5

• Einar Munthe-Kaas (red.) Sportsrevy 1962, s. 83. Norsk Faglitteratur.