Carl Philipp Emanuel Bach

Oppvekstår

Carl Philipp Emanuel ble født 8. mars 1714 i Weimar som den andre av Johann Sebastian og Maria Barbara Bachs sønner som levde opp.^[8][9] Faddere var Georg Philipp Telemann^[9] og Adam Immanuel Weldig, og etter tidens skikk fikk dåpsbarnet navn etter fadderne. Familien flyttet til Köthen i 1717 der moren brått døde i juli 1720. Faren giftet seg opp igjen i desember 1721. I 1723 fikk faren posten som kantor ved Thomasschule i Leipzig, og ti år gammel begynte CPE Bach på samme skole. Han lærte komposisjon og klaverspill av faren.^[10]

Studier og tidlig musikk-karriere

CPE Bach begynte å komponere i 1731. Et brev datert 1786 viser at han ikke tilla sine første komposisjonsforsøk særlig verdi:

«Tilgi meg langhalmen og smøreriene mine! Den mest positive av alle er den nådige kongen, som holder Händels ungdomsarbeider aller høyest. Jeg sammenligner meg slett ikke med Händel, og har nettopp brent flere gamle arbeider og er glad de ikke lengre finnes.»^[11]

En lignende bemerkning finnes i en katalog over Bachs «clavierwerken» (1772).

I 1731 begynte CPE Bach på studier i rettsvitenskap ved universitetet i Leipzig. Året etter søkte han uten hell på en post som organist ved Wenzelskirche i Naumburg og i 1734 ble han immatrikulert ved Brandenburgische Universität Frankfurt. Han tok avsluttende eksamen i 1738, men gav umiddelbart etterpå opp planene om en juridisk karriere og satset på musikken.^[10]

I Frankfurt an der Oder oppførte han egne komposisjoner og verk av faren med lokale kor og instrumentalensembler som byens Collegium musicum, og bygde opp et solid ry blant byens notabiliteter.^[7]

Berlin

I 1740 ble CPE Bach utnevnt til cembalist i hoffkapellet til kronprinsen i Preussen, som snart ble kong Fredrik II av Preussen.^[10] Han ble forfremmet til Kammermusikus hos den musikkelskende og fløytespillende kongen i 1746.^[9]

I 1744 giftet CPE Bach seg med Johanna Maria Dannemann, datter av en vinhandler fra Berlin. De fikk datteren Anna Philippina (1747–1804) og sønnene Johann August (1745–1789)^[9] som ble jurist i Hamburg og Johann Sebastian Bach «den yngre» som var en ganske kjent billedkunstner i sin tid.

CPE Bach gav i 1742 ut sonatesamlingen^[12] Preußischen Sonaten og i 1744 Württembergische Sonaten.

Han skrev Magnificat (1749), en påskekantate (1756), flere symfonier og konserter, tre bind med lieder – Geistliche Oden und Lieder mit Melodien etter tekster av Gellert (1758), Oden mit Melodien (1762) og Sing-Oden (1766) – enkelte verdslige kantater og leilighetsstykker. Bachs viktigste arbeider skapte han for klaveret, i denne perioden nesten hundre sonater og andre soloverk, blant annet samlingen mit veränderten Reprisen (1760–1768) og enkelte sonater für Kenner und Liebhaber. I tillegg skrev han flere viktige fløytesonater, blant annet Hamburger Sonate.

Hamburg

Da fadderen Georg Philipp Telemann døde, ble CPE Bach i mars 1768 hans etterfølger i postene som Hamburgs musikkdirektør,^[10] organist^[13] og kantor ved Gelehrtenschule des Johanneums – i konkurranse med den 18 år yngre halvbroren Johann Christoph Friedrich – og fikk deretter endret tilnavn fra «Berliner Bach» til «Hamburgischer Bach».

Etter JS Bachs død i 1750 tok CPE Bach seg av den knapt 15 år gamle halvbroren JC Bach og lærte ham opp til å bli en dyktig pianist.^[14]

Som følge av de nye stillingene konsentrerte CPE Bach seg mer om kirkemusikk og vokalverk. Det påfølgende året skapte han oratoriet Die Israeliten in der Wüste («Israelittene i ørkenen») og mellom 1769 og 1788 over tjue pasjoner, oratoriet Die Auferstehung und Himmelfahrt Jesu såvel som rundt sytti kantater, litanier, motetter og andre liturgiske stykker.^[10] For klaveret skrev han de seks sonatebindene für Kenner und Liebhaber.

Carl Philipp Emanuel Bach døde i Hamburg 1788. Gravstøtten i krypten ved St. Michaelis-Kirken er åpen for publikum.

Fra barokktradisjonen hentet CPE Bach iørefallende, opprevne melodier, uvanlige sprang, harmonier og fraser, men til forskjell fra farens bruk av en tett polyfon tekstur tok CPE Bach i bruk lette harmoniske akkorder med moderne kromatiske progresjoner^[7] for å vekke publikums følelsesmessige engasjement.^[15]

Stilistisk er Bach en av Sturm und Drangens hovedrepresentanter.^[13] Bachs musikk er et svar på den nye tyske poesien – med representanter som Friedrich Gottlieb Klopstock, Johann Gottfried Herder og den unge Johann Wolfgang von Goethe – og han foregrep flere av epokens stilmessige særegenheter som fulgte i litteraturen.

Bachs samtidige og posthume ry var hovedsakelig basert på klaversonatene, disse ble epokegjørende i utviklingen av musikkformen. Stilistisk er de klare, skjøre og uttrykksvare, og bygd opp med en enestående fritt og variert struktur; de bryter helt med den italienske og wienske skolen^[16] og beveger seg i stedet mot de sykliske og improvisatoriske formene som skulle bli vanlig flere generasjoner senere. Verkene hans er fantasifulle, svært uforutsigbare og med en vid emosjonell spennvidde, selv innen ett og samme stykke, i en stil som plasseres i kategorien empfindsamer Stil. Han var trolig den første komponist av noen betydning siden Orlando di Lasso, Claudio Monteverdi og Carlo Gesualdo som brukte harmoniske klangfarger for sin egen skyld. Slik sett står han på linje med de mest fremtredende representantene for den første wienerskolen.

CPE Bach regnes som den mest betydelige komponisten i tiden mellom barokken og wienerklassisismen. I sin levetid var han mer berømt enn sin far. Wienerklassikerne holdt ham høyt, Joseph Haydn fortalte at «De som kjenner meg godt vet at jeg skylder Emanuel Bach mye, for jeg har forstått ham og studert ham flittig.»^[17] Wolfgang Amadeus Mozart sa om CPE Bach at «han er faren, vi er barna».^[18][19] CPE Bach var en av samtidens fremste klaverspillere og hadde som komponist betydelig innflytelse - særlig var klaversonatene normdannende for wienerklassisismen.^[10]

Rundt 1750 begynte den unge Haydn å studere CPE Bachs sonater. Sonatene påvirket Haydns senere verk og disse fikk i sin tur vesentlig innflytelse på Mozart og Beethoven.^[20][21][12] Haydn ga tydelig uttrykk for CPE Bach-sonatenes betydning for hans egen utvikling^[10] og Haydn imiterte som ung åpenlyst CPE Bach.^[22] CPE Bachs klaververk med overraskende dynamikk, dristige harmonikk og andre frie elementer var en forløper for Beethoven.^[13]

CPE Bach fikk enorm betydning på den nordtyske komponistskolen, eksempelvis på Georg Benda, Bernhard Joachim Hagen, Ernst Wilhelm Wolf, Johann Gottfried Müthel, Friedrich Wilhelm Rust og mange andre. Også senere komponister som Felix Mendelssohn og Carl Maria von Weber var influert av ham.

Under romantikernes «gjenoppdagelse» av JS Bach tidlig 1800-tallet ble CPE Bach neglisjert. Eksempelvis bemerket Robert Schumann: «som skapende kunstner står han langt bak sin far.»^[23] Derimot holdt Johannes Brahms ham høyt, og redigerte noe av musikken hans.

Gjenoppdagelsen av CPE Bachs musikk har pågått siden Helmuth Kochs innspillinger av symfoniene i 1960-årene, og cembalisten og musikkprofessoren Hugo Rufs innspillinger av klaversonatene. Det svenske plateselskapet BIS er i ferd med å gi ut CPE Bachs samlede verker.

CPE Bach fikk større betydning i samtid og nær ettertid enn faren J.S. Bach,^[24] ikke minst fordi han besatte sentrale posisjoner i tysk musikkliv. CPE Bach var den ledende komponisten og nytenkeren blant Bach-sønnene og sammen med den litt yngre Joseph Haydn var han vesentlig for etablering av symfonien som musikalsk sjanger.^[25]

CPE Bachs lærebok/musikkteoretiske avhandling Versuch über die wahre Art des Clavier zu spielen (1753) er en viktig kilde til 1700-tallets framføringspraksis. Som standarverk ble det grunnleggende for de senere romantikerne^[10] og var eksempelvis brukt i undervisningen av Beethoven og Carl Czerny.

CPE Bach fikk stor innflytelse i Skandinavia, ikke minst gjennom klaversonatene^[26] og via Ole Andreas Lindeman som studerte i København.^[27]

CPE Bach var den av bach-sønnene som mest samvittighetsfullt tok vare på originalmanuskripter og kopier av farens musikk. Nekrologen over faren og CPE Bachs mange notater om ham er av stor verdi for ettertida.^[9]

Etter CPE Bachs død dediserte Friedrich Gottlieb Klopstock og Johann Wilhelm Ludwig Gleim ham dikteriske ettermæler.

Gottfried van Swieten, østerriksk sendemann til Berlin), skrev i et brev til grev Wenzel Anton Kaunitz datert 26. juli 1774, om et møte med kong Fredrik den store av Preussen der han beskrev CPE Bachs kvaliteter som organist:

«Blant annet snakket Fredrik II. med meg om musikk og en stor organist ved navn [Carl Phillip Emanuel] Bach, som tidligere bodde i Berlin. Denne kunstneren er utstyrt med et talent som rager over alle andre jeg har hørt, eller kunne forestille meg, og ikke minst når det gjelder dybde, harmonisk forståelse og kvalitet på den musikalske framføringen.»^[28][29]

I Berlin finnes Musikgymnasium Carl Philipp Emanuel Bach og i Frankfurt an der Oders Franziskaner-klosterkirke bærer en konserthall Bachs navn.

CPE Bachs slektning Johann Philipp Bach laget et pastellportrett.^[30]

Det finnes flere kataloger over C. P. E. Bachs verk. Verkfortegnelsen Wotquenne-Verzeichnis med forkortelsen «Wq» av Alfred Wotquenne fra 1905 er fortsatt i vanlig bruk. E. Eugene Helms Thematic Catalogue of the Works of Carl Philipp Emanuel Bach (1989) danner et omfattende og nystrukturert grunnlag; Helms verkfortegnelse betegnes med «H».

Verk tilgjengelige i innspillinger og på notetrykk (utvalg)

Musikkeksempler

• Versuch über die wahre Art das Clavier zu spielen; del 1, Berlin 1753; del 2, Berlin 1762 Opptrykk av begge med utvidelsene i utgavene fra 1787 og 1797; Kassel 2003 (utgiver Wolfgang Horn)

• Stephen J. White: «Carl Philipp Emanuel Bach: A Composer on the Fault Line of Ideological Change», Musical Offerings, Cedarville University. Vol. 11 : No. 2 , Article 4. DOI: 10.15385/jmo.2020.11.2.4
• (de) Heinrich Bellermann: «Bach, Philip Emanuel». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 744–746.
• (de) Wilibald Gurlitt: «Bach, Carl Philipp Emanuel.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 488 (digitalisering).
• Markus Grassl: «Carl Philipp Emanuel Bach» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
• A. E. Cherbuliez: Carl Philipp Emanuel Bach; Zürich 1940
• Semjon Aron Dreiling: Pompöser Leichenzug zur schlichten Grabstätte. Die vergessenen Toten im Gruftgewölbe der Hamburger St.-Michaelis-Kirche 1762–1813; Hamburg: Medien-Verlag Schubert, 2006; ISBN 3-937843-09-4
• H. Miesner: Philipp Emanuel Bach in Hamburg; Leipzig 1929; Nachdruck Wiesbaden 1969
• Hans-Günter Ottenberg: Carl Philipp Emanuel Bach; München: Piper, 1988; ISBN 3-492-18235-6
• Dorothea Schröder: Carl Philipp Emanuel Bach; Reihe Hamburger Köpfe; Hamburg: Ellert und Richter, 2003; ISBN 978-3-8319-0130-2

• (en) Carl Philipp Emanuel Bach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Carl Philipp Emanuel Bach – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Carl Philipp Emanuel Bach på Internet Movie Database
• (fr) Carl Philipp Emanuel Bach på Allociné
• (en) Carl Philipp Emanuel Bach på AllMovie
• (en) Carl Philipp Emanuel Bach på Discogs
• (en) Carl Philipp Emanuel Bach på MusicBrainz
• (en) Carl Philipp Emanuel Bach på Spotify
• (en) Carl Philipp Emanuel Bach på AllMusic
• (de) Verk av og om Carl Philipp Emanuel Bach i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• (de) Verk av og om Carl Philipp Emanuel Bach i Deutsche Digitale Bibliothek
• (en) C. P. E. Bach pages: Indexes, Concordances, and Other Material for the Study of Music by C.P.E. Bach, hentet 16. juli 2014
• (de) Versuch über die wahre Art, das Clavier zu spielen (tekstutdrag)

Verkfortegnelser

• (fr) Etter sjanger, hentet 16. juli 2014
• (en) Helm-Werkverzeichnis (H) Helm, hentet 16. juli 2014
• (de) Wotquenne, hentet 16. juli 2014
• (de) Alfred Wotquenne: Thematisches Verzeichnis der Werke von C. Ph. E. Bach, digitalisert originalutgave (1905), hentet 16. juli 2014

Notemateriale

• (en) Fritt tilgjengelige noter av Carl Philipp Emanuel Bach i International Music Score Library Project
• (en) Fritt tilgjengelige noter av Carl Philipp Emanuel Bach i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
• (en) Triosonate i c-moll, H. 579, første utgave (fra Sibley Music Library Digital Score Collection)
• (en) Fantasia e fuga i c-moll, H. 75.5, for klaviaturinstrument (fra Sibley Music Library Digital Score Collection)