Chemins de fer de l’Ouest

Compagnie de l'Ouest ble opprettet i 1855 ved sammenslåingen av en rekke mindre selskaper i Normandie og Bretagne.

Ouests eldste linje (fortsatt i drift i dag) er linjen mellom Paris og Saint-Germain-en-Laye. Den åpnet 24. august 1837. Den er i dag del av RER linje A.I løpet av første uke etter åpningen reiste 37 000 passasjer med banen, uken etter 60 000. Suksessen tiltrakk seg flere investorer og gjorde det mulig å etablere et større selskap.

Companie des Chemins de Fer de l'Ouest ble etablert ved sammenslåing av følgende selskaper:

• Paris – Rouen
• Rouen – Havre
• Saint Germain
• L'Ouest (baner til Versailles og Paris – Rennes
• Dieppe – Fécamp
• Paris à Caen – Cherbourg (under bygging)

Det andre franske keiserrike bidro også til byggingen av flere linjer:

• Argentan – Granville
• Rennes – Brest
• Rennes – Saint-Malo
• Rennes – Redon
• Le Mans – Angers
• Serquigny – Rouen
• Lisieux – Honfleur
• Mézidon-Canon – Le Mans

På grunn av selskapets økonomiske situasjon, ble selskapet med virkning fra 1. januar 1909 en integrert del av et annet selskap; Chemin de Fer de l'État.

• En søndag i mai 1842 skjedde en av de verste ulykkene i fransk jernbanehistorie i nærheten av Meudon: 164 ofre, 55 døde brent levende. Etter denne ulykken opphørte selskapets praksis med å låse passasjervognene.

• 22. oktober 1895 klarte ikke et ekspresstog fra Granville å stoppe ved Gare Montparnasse, pløyde gjennom bufferen, ødela stasjonens fasade og datt ned på veien utenfor. Det eneste offeret for denne ulykken var en avisselger som ble knust av lokomotivet..

• I 1881 var det tilsammen 2064 ulykker i tilknytning til jernbanedriften: 185 avsporinger, 190 kollisjoner og 692 ulykker på linjen. 512 passasjerer døde i disse ulykkene.

L'Ouest bygde flere stasjoner i Paris; de to hovedbanestasjonene St Lazare og Montparnasse samt Gare de Pont Cardinet på starten av linjen til Auteuil.

Som mange andre jernbaneselskaper etablerte Ouest sin egen typiske arkitektur. Stasjoner i store byer som Le Havre, Lisieux, Deauville og Paris er hver for seg unike. Mer rimelige versjoner, 'type Ouest', ble bygget en rekke andre steder. Det best bevarte eksemplene på slike standardiserte stasjonsbygninger finnes i dag i Dives-sur-Mer og Houlgate. Avhengig av byens størrelse, ble en stasjonsbygning av en vis størrelse bygget; BV3, BV5 og BV7. BV er forkortelse for Bâtiment Voyageur (stasjonsbygning), nummeret antall inngangsdører.

• 
  Paris St Lazare
• 
  Rouen Rue Verte
• 
  Caen
• 
  Blonville-Bénèrville
• 
  Pont L'Evèque
• 
  Trouville-Deauville
• 
  Villers-sur-Mer
• 
  En typisk vokterbolig ved en krysning ved en Ouest-bane

• Histoire du réseau ferroviaire français, 1996, Editions de l'Ormet / Imprimerie Bayeusienne Graphique. ISBN 2-906575-22-4
• Le tour du Calvados en 80 cartes, 1996, Direction Départementale de l'Equipement (Calvados).
• Paris et l'Île-de-France – Tome 1: Les réseaux Est, Nord et Saint-Lazare, 2002, Le Train. ISSN 1267-5008
• Electrification des lignes Paris-Caen-Cherbourg et Paris-Trouville-Deauville, 1996, Conseil Régional de Basse Normandie (Rémy Desquesnes).