Clare Island

Clare Island (irsk: Cliara eller Oileán Chliara), også historisk Inishcleer,[1] er en berglendt øy i Irland som ligger midt i åpningen av Clewbukten i grevskapet Mayo. Historisk en del av kongeriket Umhaill, og er det kjent som området til piratdronningen Gráinne Ní Mháille (anglifisert som Grace O'Malley) fra 1500-tallet. Mot sør-vest ligger Inishturk (bebodd) og Caher Island (ubebodd), og i nord er Achill Island. Clare Island er om lag 16 km², og det høyeste punktet ligger 462 meter over havet. Det var 136 fastboende på øya i 2006, men omtrent 160 i 2022.[2]

Clare Island
Acaill, Oileán Acla
Clare Island sett fra Clewbukten
Geografi
PlasseringAtlanterhavet
ØygruppeClewbukten
Areal3 949 acre
Lengde7,8 kilometer
Bredde4,0 kilometer
Administrasjon
LandIrlands flagg Irland
GrevskapMayo
Demografi
Befolkning160 (2022)
Posisjon
Kart
Clare Island
53°28′53″N 9°35′24″V

Historie

Klosteret Clare Island Abbey fra nordøst
Tårnhuset Granuaile castle
Clare er en av de største øyene i grevskapet Mayo.

Clare Island har hatt menneskelig bosetning fra neolittisk tid (bondesteinalderen), siden minst 3500 f.Kr.,[3] noe som er påvist i megalittiske graver, bygdeborger på odder, og kokegroper for tilberedning av mat.[4] Irske historikere benytter betegnelsen fulacht fiadh for mange brenngroper som det er mange av i Irland, hvorav minst 45 på Clare Island.[5] De fleste bevarte eksemplene består av en lav, oval eller hesteskogformet haug av kullanriket jord, og varmeknust stein med en kokegrop i forsenking i midten. Fulachta fiadh var kokegroper i friluft fra bronsealderen og som lå nær små kilder. Steiner ble varmet opp på bål og sluppet ned i et hull fylt med vann. Vannet ble brakt til kokepunktet av steinene, og deretter ble kjøtt, vanligvis pakket med halm, senket ned i vannet for å lage mat.[6]

Det er avdekket mer 390 kammergraver i Irland fra steinalderen rundt 3900–3500 f.Kr.[7] De kan identifiseres av en udekket gårdsplass forbundet med en eller flere gravkamre. Flere ble gjenbrukt i bronsealderen, og på Clare Island er det framhevet et eksemplar ved Porteen Finoish på østsiden av øya[6] med utsyn over Clewbukten og fjellet Croagh Patrick som strekker seg 764 moh.[8]

På sørkysten av øya er det minst fem bygdeborger.[6] På engelsk refereres disse særskilt til som «promontory fort», som betyr borg på forberg, nes eller odde, ved at de var defensiv strukturer som ble bygd på en høy klippe og ofte forbundet med fastlandet med en smal landhals. En særskilte topografi ble benyttet for å redusere graden av forsvarsvoller. De var et betydelig hinder for angrep og beskyttet innbyggerne mot invasjoner fra sjøveien. De ble forsvart på tre sider av havet og på landsiden av jord og steiner.De er vanskelig å datere presist, men de antydes å være fra sen bronsealder til tidlig jernalder og videre til middelalderen.[6][9]

Gjennom middelalderen var Clare Island en del av landene til O’Malley-familien. Ruinene av et tårnhus tilhørende familien, kjent som Granuaile's Castle[10] på grunn av sin mest kjente beboer, ligger nær bryggen på den østlige kanten av øya. Det er den nevnte Gráinne Ní Mháille eller Grace O’Malley, en samtidig med dronning Elizabeth I av England, som faktisk møtte hverandre.[11][12]

Klosteret Clare Island Abbey nær sørkysten av øya ble grunnlagt av O’Malley-familien og inneholder det som kalles O’Malley-grav, et mulig gravsted for Grace O’Malley.[13] Det er en grå baldakingrav opprinnelig malt i rødt, hvitt og svart. Klosteret ble grunnlagt av cistercienserordenen i 1224, men ombygd rundt 1460. Det består av et lite kirkeskip og et kor delt av en bue. Klosteret er kjent for sine sjeldne middelalderske malerier på vegger tak som gir et glimt av middelalderens liv og skildrer et kvegtyveri, en ridder kledd i ringbrynje på hesteryggen, ulver som angriper hjort, musikere, drager og griffer.[14]

I september 1588 ble et skip som hadde forvillet seg fra den spanske armada vraket på Clare Island og dets menn ble drept av lokalbefolkningen som antagelig fryktet spansk invasjon.[15][16]

Et meget framtredende landemerke på øya er fyrtårnet Clare Island Lighthouse, etablert av John Denis Browne, den første markisen av Sligo, i 1806. Den 29. september 1813 ødela en brann, forårsaket av uforsiktig avhending av oljelampevekene, en del av tårnet og lykten. Det ombygde fyret var klart i 1818. I 1834 ble tårnet truffet av lynet. Etter 159 år med trofast tjeneste ble fyret tatt ut av drift 28. september 1965, erstattet av det moderne fyrtårnet på den lille øya Achillbeg på sørsiden av øya Achill.[17][18]

Demografisk data viser at befolkning på Clare Island utgjorde 1615 innbyggere i 1841. Det var i samme tidsrom da den store hungersnøden rammet Irland, og 1851 hadde befolkningen blitt nær halvert til 845 innbyggere. Deretter har den sunket gradvis, 490 i 1901; 310 i 1946; 140 i 1986 og 159 i 2016.[19]

Fauna og flora

Mellom 1909 og 1911 ledet naturforskeren Robert Lloyd Praeger fra Belfast en uttømmende biologisk undersøkelse av øya, Clare Island Survey, som var enestående for sin tiden og fungerte som en mal for framtidige studier.[20] En ny studie av øya ble gjort i 1990 til 2005 og resultatene ble publisert i seks bind, hvorav det siste ble publisert i 2007.[21] Dette er angivelig den eneste undersøkelsen av sitt slag i Europa og fungerer som en modell for å måle effekten av klimaendringer på miljøet.[21]

Alger

Tre arter av ferskvannsrødalger er registrert fra Clare Island: Batrachospermum atrum (Hudson) Harvey, B. turfosum Bory og Lemanea fucina Bory.[21]

Kultur

Øya er med i sangen «Clare Island» av det irske folk-rock-bandet Saw Doctors fra deres album fra 1996, Same Oul' Town. I sangen beskrives øya som et fristed fra hektisk byliv. Det er også nevnt i teksten til sangen «The Green and Red of Mayo» fra samme gruppe.[22]

Clare Island er rammen for Bob Quinns film Budawanny (1987).[23] Han filmet også en dokumentar på Clare Island, med tittelen The Island, i 1966.[24]

Clare Island Film Festival har blitt arrangert årlig siden 2014.[25]

Bilder

Referanser

Eksterne lenker