Cleopatra (1963)

Filmen skildrer historien om Cleopatra, den kjente dronningen av Egypt, og hennes kamp for å samle Egypt og Roma til et storslått rike. Hennes kompliserte forhold til Julius Cæsar og Marcus Antonius utgjør en sentral del av handlingen. Hennes nære forhold til Antonius leder omsider til slaget ved Actium.

Filmprosjektet ble påbegynt allerede i 1958. Innspillingen startet i 1960. Da Elizabeth Taylor ble tilbudt rollen per telefon, sa hun nesten på spøk "Da skal jeg ha en million dollar for det," en sum som da var totalt uhørt. Mer uhørt var det at produsentene faktisk gikk med på det. Styret i 20th Century Fox var dog ikke like begeistret.^[7]

Det ble benyttet 20 000 kostymer i filmen.^[7] Tusenvis av statister ble benyttet under innspillingen.

Den opprinnelige 4-timers versjonen ble utgitt på DVD i 2002. Grunnen til lengden er at regissøren egentlig planla to filmer, hver på en lengde av 3 timer, men 20th Century Fox satte foten ned, og fikk filmen kuttet ned to timer. Når så filmen ble lansert, viste det seg i tillegg at den umulig ville tjene inn kostnadene fordi dens lange spilletid kun gjorde én fremvisning per kveld mulig. Derfor ble den, mot regissørens vilje, kuttet ned nok en time.^[7]

Filmen hadde opprinnelig et produksjonsbudsjett på $2 millioner, men flere forhold gjorde at dette økte enormt. Da filmen endelig var ferdig var produksjonskostnadene steget til så mye som $44 millioner (nærmere $320 millioner målt dagens (2011) pengeverdi, eller ca. 1,8 mrd kroner).^[8]

Anmelderne

Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 56 % på Rotten Tomatoes.^[9]

Aftenpostens anmelder omtalte den som en god underholdningsfilm, men at det ikke var snakk om filmkunst. «En billededbok så fager og imponerende at man kan ønske seg den», var en av anmelderens utsagn.^[10] Anmelderen på nettstedet CINERAMA gav den terningkst 6 i 2002 og skrev blant annet: «Selv til å være fire tiår gammel, står Cleopatra fremdeles som en storslagen filmopplevelse som alle burde få med seg, hvis man bare har tid. For selv om filmen er altfor lang, er det en av de beste filmene fra "gamle dager", med imponerende skuespillere og en gripende historie, men først og fremst med enestående visuelle effekter presentert med god bildekvalitet, selv i dag».^[7] Anmelderen skrev følgende om skuespillerprestasjonene: Til tider overspiller «Elizabeth Taylor noe så til de grader at det er ukomfortabelt å se på. Heldigvis har hun nok av spilletid å ta seg inn igjen på, så jevnt over klarer hun seg godt. Likevel er det de andre skuespillerne som imponerer, da først og fremst Rex Harrison i rollen som selveste Cæsar. Han spiller meget stødig og troverdig, og bærer de første to timene av filmen på egen hånd. Senere viser også Roddy McDowall i rollen som hans nevø Octavian hva han er god for, i en imponerende rolletolkning som ville gitt ham Oscar for mannlige birolle hvis ikke det ikke hadde blitt rot i nominasjonene (McDowall ble nemlig feilaktig plassert i kategorien for hovedrolle, noe som førte til kassering av samtlige av hans stemmer)».^[7]

Publikum

Den innbrakte $48 millioner i USA og $62 millioner på verdensbasis.^[11]

Filmen innbrakte 1,13 millioner kroner i de fem byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen i 1965. Kun My Fair Lady innbrakte mer.^[12] Den innbrakte en tilsvarende sum i 1964.^{[trenger referanse]}

• (en) Cleopatra på Internet Movie Database
• (no) Cleopatra hos Filmfront
• (sv) Cleopatra i Svensk Filmdatabas
• (da) Cleopatra i Danmark Nationale Filminstitut
• (en) Cleopatra på AllMovie
• (fr) Cleopatra på Allociné
• (nl) Cleopatra på MovieMeter
• (en) Cleopatra på Turner Classic Movies
• (en) Cleopatra på American Film Institute
• (en) Cleopatra på Rotten Tomatoes

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:

Cleopatra