De alfonsinske tabeller
De alfonsinske tabeller (latinsk: Tabulae Alphonsinae, spansk: Tablas Alfonsíes, ofte også Tabulae Alphonsine) er en historisk astronomisk samling av tabeller, efemeride, for å beregne planetenes posisjoner. Tabellene ble utarbeidet på slutten av 1200-tallet i Toledo, Spania, på oppdrag av Alfonso X av Castilla.[1][2] Verket utgjør den første astronomiske tabellsamlingen i det kristne Europa.[3]
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/eb/Tablas_alfonsies.jpg/300px-Tablas_alfonsies.jpg)
Tabellen
Tabellen var et matematisk instrument for å kunne beregne posisjonene og bevegelsene for solen, månen og de fem planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.
De alfonsinske tabellene bestemte årets lengde til 365 dager, 5 timer, 49 minutter og 16 sekunder.
Tabellen forenklet de astronomiske posisjonsberegningene og kunne dermed benyttes uten de underliggende matematiske modellene i de Ptolemeiske planettabellene. Dette gjorde det lettere for de tidlige oppdagelsesreisene til sjøs.[4]
Historie
Astronomiske beregninger var hittil basert på de ptolemeiske planettabellene som var utarbeider av Klaudios Ptolemaios så tidlig som på 100-tallet.[1] Disse hadde imidlertid i lengre tid ikke vært tilstrekkelig nøyaktige.
Alfonso X samlet et femtitalls astronomer[2] under ledelse av Jehuda ben Moses Cohen og Isak ben Sid.[1][3] Arbeidet med å skape de nye beregningstabellene baserte seg på iakttagelser av moriske astronomer.
Arbeidet ble påbegynt i 1248 og avsluttet rundt 1252 og ble trolig presentert i sin helhet for første gang 31. mai 1252.[2][5]
Verket er opprinnelig skrevet på spansk[2] og ble senere oversatt til latin. Tabellen ble det mest innflytelsesrike astronomiske arbeidet i Europa frem til 1600-tallet.[1][5] Verket ble blant annet studert av Nikolaus Kopernikus ved det jagellonske universitet i Kraków. Selv Georg Peurbach benyttet seg av tabellene i sin bok Theoricæ novæ planetarum, id est septem errantium siderum nec non octavi seu firmamenti som kom ut i 1472.
Den nye beregningstabellen ble imidlertid enda mer nøyaktig da man som Ptolemaios forklarte planetbanene gjennom epicykler.[1]
4. juli 1483[2] utkom det første trykte bokopplaget[1] utgitt av den tyske boktrykkeren Erhard Ratdolt i Venezia.