De guineanske fjellskogene
De guineanske fjellskogene (engelsk Guinean montane forests) er en økoregion bestående av fjellskog, spredt utover mange ikke-sammenhengende områder utover Guineahøylandet; politisk i landene Guinea, Sierra Leone, Liberia og Elfenbenskysten. Området dekker tilsammen et areal på 31 100 km2.[1] De mange områdene, som tilsammen utgjør hele regionen, befinner seg rundt spredte fjell og platåer. De inkluderer blant annet områdene rundt Lomafjellene (herunder blant annet fjelltoppen Loma Mansa) og Tingiåsene i Sierra Leone, Fouta Djallon-platået, Ziama-massivet og Simandou i Guinea, samt Nimbaryggen på grensen mellom Liberia, Guinea og Elfenbenskysten.
WWF har gitt området status Regionally Outstanding i vurdering av hvor unikt området er med tanke på biodiversitet, og konserveringsstatus Critical. De ulike delene av regionen er ulikt kartlagt; for noen av områdene – spesielt området rundt Nimba – vet man mye om hvilke arter som hører til, mens andre er kartlagt i mye mindre grad. Overordnet er det rapportert om 35 endemiske planter i området, samt en del dyr, fugler, amfibier og insekter; mange av de regnet som «sterkt truet» eller «sårbare».[1] De guineanske fjellskogene, de vestguineanske lavlandsskogene og de østguineanske skogene utgjør tilsammen den større økoregionen de guineanske fuktskogene, som er en del av WWFs utvalgte regioner i prosjektet Global 200.[2]
Biodiversiteten i områdene er først og fremst truet av gruvedrift, skogbranner og avskogning. For enkelte av regionene har kartleggingen av status vært mangelfull, spesielt på grunn av borgerkrigen i Sierra Leone. På en annen side har borgerkrigen i Liberia ført til mindre gruvedrift i området rundt Nimba.[1]
Klimaforhold
Skogsområdene er utsatt for stor variasjon på mange måter – i høyde, temperatur, klima, geologi og luftfuktighet. Variasjonene har blitt sammenlignet med en «øygruppe», der hver av de mindre regionene igjen skiller seg fra hverandre.[1] De laveste områdene består ofte av tettere skog, mens de høyere går over til gressletter, bambusskoger, våtmarker og galleriskoger.[3] På rundt 1000 meters høyde er området gjerne dekket av skyer, som har ført til større forekomster av epifytter.[1]
Elvene Niger, Senegal og Gambia har utløp i områder tilhørende de guineanske fjellskogene. Niger kommer fra Lomafjellene, mens Senegal og Gambia kommer fra Fouta Djallon. I tillegg kommer mange av sideelvene til Sewa fra Lomafjellene og Tingiåsene.[1] De vestguineanske lavlandsskogene ligger i sørvest, mens det større beltet som utgjør Den guineanske skog-savannemosaikken befinner seg i nordøst for området.
Planteliv
I Lomafjellene er det funnet mer enn 1500 ulike plantearter, hvorav 9 er endemiske kun for dette området, og 4 for Vest-Afrika. I hele regionen er det rapportert om 35 endemiske planter.[1]
Dyreliv
Nimbaoterspissmus, to arter tilhørende hvittannspissmus (Crocidura obscurior og Crocidura nimbae), samt en bladneseflaggermus (Hipposideros marisae) er endemiske i regionen.[1] Man kan også finne den vestlige sjimpansen i området, spesielt utbredt i Lomefjellene,[1] samt leoparden, som er områdets største rovdyr.[3]
Av fugler i området kan man finne hvitøyeprinia (endemisk), gulbeinsnyltefugl, okerbukgartner og gulhodegrottefugl; alle regnet som enten «sårbare» eller «kritisk truet».[3]
Referanser
Eksterne lenker
- WWF: West Africa: Scattered across Guinea, Ivory Coast – beskrivelse på WWFs nettsider