De synoptiske evangelier

De synoptiske evangeliene er de tre første evangeliene i Bibelens nye testamente: Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Matteus og Evangeliet etter Lukas.

De omtales som synoptiske ettersom de har en sammenfallende, kronologisk framstilling av Jesu liv og lære, med noe fellesstoff og noe særstoff.^[2] Spørsmålet om det nøyaktige vesen av det litterære slektskap mellom de tre nevnte Evangelier — det synoptiske problem — har vært emne for akademisk debatt i århundrer og har vært beskrevet som «den mest fascinerende litterære gåte i alle tider.»^[3]

Man regner med at Markusevangeliet er det eldste, og at de to andre har hentet mye materiale derfra. I tillegg er det en teori om at Matteus og Lukas har brukt et nå tapt evangelium, Q-kilden, som kilde for mye av det stoffet som er felles for disse to, men som ikke finnes hos Markus.^[4]

Begrepet «synoptisk», i den norske betydningen «kortfattet, sammentrengt, oversiktlig»,^[5] kommer via latinske synopticus fra greske σύνοψις, synopsis, i betydningen «se alt sammen», men anvendes hovedsakelig i forbindelse med tre evangeliene.^[6]