The Beatles’ prøvespill hos Decca

(Omdirigert fra «Decca audition»)

The Beatles prøvespilte for Decca Records den 1. januar 1962. Prøvespillet gikk ikke bra, og Decca valgte heller å satse på Brian Poole and the Tremeloes. Dette regnes som en av de største feilene i musikkhistorien, og agenten som tok avgjørelsen, Dick Rowe, ble i lang tid kjent som «mannen som takket nei til The Beatles».

Bakgrunn

The Beatles hadde spilt en del i Hamburg og Liverpool, og etter hvert fått oppmerksomheten til Brian Epstein. Epstein hadde jobbet for at The Beatles skulle få ordnet prøvespill og bli oppdaget utover de to byene. Bandet hadde i en god stund opptrådt på Cavern Club, og Epstein benyttet seg av at han jobbet i plateavdelingen til musikkbutikken North End Music Stores, den største i Nord-England, til å få Decca til å sende en representant til å høre på The Beatles.[1] Deccas assisterende produsent Mike Smith hørte dem der i desember, og fikk et positivt inntrykk.[2] Da Epstein foreslo at bandet skulle prøvespille for Decca var derfor innstillingen positiv. Innspillingen ble avtalt til 1. januar 1962, en dato som dengang var arbeidsdag i England.

Innspillingen

Turen til London var imidlertid lang, og ble lenger av at det var snøstorm på veien og at Neil Aspinall kjørte seg vill. Det tok til sammen ti timer å komme til London. Ifølge Pete Best var de også på Trafalgar Square og feiret nyttårsaften, og var forsinket til møtet.[3] Det var imidlertid også Mike Smith.[1] Brian Epstein hadde også nektet dem å spille altfor rockete låter, og ville heller at de skulle holde seg til «mer sofistikert materiale», det vil i hovedsak si covere.[4] De spilte til sammen 15 låter, tre av hvilke var Lennon/McCartney-sanger og resten var covere. Opptaket ble tatt opp, muligens fordi Epstein ønsket det og betalte for det.

De tre sangene som Lennon og McCartney skrev, «Like Dreamers Do», «Hello Little Girl» og «Love of the Loved», regnes ikke blant de beste. Førstnevnte, av McCartney, ble en topp 20-hit med The Applejacks, «Hello Little Girl», Lennons første komposisjon, ble en topp 9 med The Fourmost og sistnevnte ble en 35.-plass for Cilla Black. Auditiontapen avslører at The Beatles ikke gjennomførte en særlig god opptreden, noe McCartney selv er enig i, mens Lennon mente at de var OK. Det var også klart at Pete Best slet med å holde takten.[5]

Decca hadde Brian Poole and the Tremoloes på prøvespill samme dag, og måtte bestemme seg for en av dem. Det ble enighet om å satse på Tremoloes, delvis fordi de holdt til i Dagenham, en forstad til London. Det var store fordommer i 1962 mot Liverpool, som opplevdes som svært provinsielt.[6] Det ble agenten Dick Rowe som fikk oppdraget å takke nei til The Beatles.[7] Han forklarte Epstein rett ut at «For å være ærlig, herr Epstein, vi liker ikke lyden til guttene dine. Grupper med gitarister er på vei ut. Du har en bra plateforretning i Liverpool. Hold deg til det.».[8] Det er mulig at forklaringen om at «gitargrupper er på vei ut» var ment for å forklare at det var stilen, og ikke bandet, det skortet på. Brian Poole and the Tremoloes var stort sett en ren vokalgruppe med instrumenter nesten hovedsakelig til intro, rytme og avslutning.

Opptakets videre liv

Demotapen fra Decca ble sendt rundt til andre plateselskap som også takket nei.[8] Epstein benyttet den ikke for å få oppmerksomheten til Parlophone, og den forsvant en stund. I 1979 kom bootlegalbumet «The Decca Tapes» ut. Dette inneholdt samtlige 15 sanger. I informasjonen til albumet opplyses at George Harrison sang fire sanger (Sheik of Araby, Take Good Care of My Baby, Three Cool Cats og Crying, Waiting, Hoping), mens John Lennon sang fire (Money (That's What I Want), To Know Her Is to Love Her, Memphis, Tennessee og Hello Little Girl, mens Paul McCartney sang resten, Hello Little Girl sammen med Lennon.

Den 10. september 1982 kom «The Complete Silver Beatles» ut, da på offisiell utgivelse. I kommentarene til dette albumet ble Lennon kreditert to sanger som «The Decca Tapes» hadde kreditert McCartney, Searchin’ og Sure To Fall (in Love with You), men det er mer sannsynlig at det er McCartney, ettersom han sang begge på Live at the BBC i 1963.[9][10]

Selve opptaket er det uklart hvor er. En kjøper skaffet seg det som var antatt var opptakene i 2012, men det var bare 10, og ikke 15, opptak. I tillegg var det spilt inn på en båndopptaker som ikke var i bruk i 1962, og rekkefølgen er ikke riktig. Det er antatt at dette er et opptak fra LP-en The Decca Tapes.[11]

Sangliste

  1. «Like Dreamers Do» (Lennon/McCartney)
  2. «Money» (Gordy-Bradford)
  3. «Till There Was You» (Willson)
  4. «Sheik of Araby» (Snyder-Wheeler-Smith)
  5. «To Know Her Is To Love Her» (Phil Spector)
  6. «Take Good Care of My Baby» (Gerry Goffin-Carole King)
  7. «Memphis Tennessee» (Chuck Berry)
  8. «Sure To Fall (In Love with You)» (Perkins-Cantrell-Claunch)
  9. «Hello Little Girl» (Lennon/McCartney)
  10. «Three Cool Cats» (Leiber–Stoller)
  11. «Crying, Waiting, Hoping» (Buddy Holly)
  12. «Love of the Loved» (Lennon/McCartney)
  13. «September In The Rain» (Warren)
  14. «Besame Mucho» (Velazquez–Shaftel)
  15. «Searchin´» (Leiber–Stoller)

Referanser

Autoritetsdata