Delfiner

Delfinfamilien
	Tumler (Tursiops truncatus)
	Nomenklatur
	Delphinidae; Gray, 1821
	Populærnavn
	delfinfamilien, ; delfiner, ; havgående delfiner
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Klovdyr
Parvorden	Tannhvaler
	Økologi
Antall arter:	37
Habitat:	marint
Utbredelse:	alle havområder
	Inndelt i
	Cephalorhynchinae; klassiske delfiner; grindhvaler og melonhodedelfiner; spekkhoggere;

Delfinfamilien (Delphinidae) eller delfiner, av noen også kalt havgående delfiner, er en stor undergruppe av tannhvaler (Odontoceti). Society for Marine Mammalogy regner med 37 ulike nålevende arter, men én av dem kan være utdødd. Artene fordeler seg i fem undergrupper med tilsammen 17 slekter. Ei av gruppene har usikker tilknytning til de andre gruppene og er merket incertae sedis.

Taksonomi

Delfiner er den yngste og mest artsrike gruppen av tannhvaler. Den oppsto trolig for omkring fem millioner år siden.

Forskning på sjøpattedyr er komplisert, fordi dyrene tilbringer nesten all sin tid mer eller mindre neddykket. Det hersker derfor en viss usikkerhet med hensyn til både arter og slekter. Utstrakt forskning på slike dyr har foregått siden 1970-tallet, men systematikken er fortsatt svært uklar på mange områder. Man må derfor påregne at det vil komme endringer, ikke minst med hensyn til antallet arter.

Biologi

Gruppen av delfiner består av små og middels store tannhvaler, som varierer i vekt fra 50 kg til nærmere 8 000 kg og i lengde fra 1,5 meter til nærmere 10 meter. Delfinene har en langstrakt, strømlinjeformet, muskuløs kropp som gir liten motstand i vann. De fleste artene har en tydelig sigdformet ryggfinne, som kan variere mye i høyde. Noen arter har slående fargemønstre, mens andre er mer unisont farget. De fleste artene har kjever formet som et nebb, men ikke alle. Delfinene regnes av mange blant de mest intelligente dyrene på kloden, i tillegg til at de regnes som det mest lekne sjøpattedyret.

Delfinene bruker lyd både til kommunikasjon og til ekkolokalisering. Lydregisteret er stort, fra 0,25 kHz til 220 kHz. De kan læres opp til å utføre ganske kompliserte oppgaver, og hukommelsen er svært god. Delfinene har stor hjerne, men tettheten av nerveceller i hjernen er lav. Trolig brukes mye av hjernen til å bearbeide lydsignaler.[1]

Delfinene finnes i alle havområder, og forekommer som regel i større eller mindre flokker. Den sosiale tilknytningen til flokken er oftest nokså løs. Noen arter holder til i tropiske og subtropiske farvann, andre i tempererte og kaldere havområder, mens atter andre er kosmopolitter.[2]

Kvitnos er den mest tallrike i Norges farvann.^[1] Tumlere er relativt sjelden i Norge og er avhengig av høyere vanntemperatur.^[2] Spekkhogger er en delfinart som finnes stort sett over hele verden inkludert langs kysten av Norge.^[3]^[4]

Inndeling

Inndelingen følger Taxonomy Committee of Society for Marine Mammalogy.^[5]

Treliste

Odontoceti, tannhvaler
- Delphinidae, delfinfamilien, 37 arter
  - Delphininae, klassiske delfiner
    - Delphinus, vanlige delfiner
      - D. delphis, gulflankedelfin
    - Lagenodelphis
      - L. hosei, borneodelfin, sarawakdelfin
    - Sousa, pukkelryggdelfiner
      - S. teuszii, kamerunpukkeldeldelfin
      - S. chinensis, kinapukkeldelfin, kinahvitdelfin
      - S. plumbea, indiapukkeldeldelfin
      - S. sahulensis, australpukkeldelfin^[6]
    - Sotalia, søramerikanske deltadelfiner
      - S. fluviatilis brasildeltadelfin
      - S. guianensis guyanadeltadelfin, ctero
    - Stenella, (flekk-, stripe- og skruedelfiner)
      - S. attenuata, hvitflekkdelfin
      - S. clymene, clymenedelfin
      - S. coeruleoalba, stripedelfin
      - S. frontalis, flekkdelfin
      - S. longirostris, skruedelfin
    - Tursiops, tumlere
      - T. aduncus, indiatumler^[7]^[8]^[9])
      - T. truncatus, tumler
  - Lissodelphininae, (flekk- og slettdelfiner)
    - Cephalorhynchus flekkdelfiner, svart-hvite delfiner
      - C. commersonii, commersondelfin
      - C. eutropia, chiledelfin
      - C. heavisidii, heavisidedelfin, bengueladelfin
      - C. hectori, hektordelfin
    - Lissodelphis, slettdelfiner
      - L. borealis, nordslettdelfin
      - L. personii, sørslettdelfin
  - Globicephalinae, grindhvaler og melonhodedelfiner
    - Feresa
      - F. attenuata, dvergspekkhogger
    - Globicephala, grindhvaler
      - G. macrorhynchus, kortfinnegrindhval
      - G. melas, grindhval
    - Grampus
      - G. griseus, arrdelfin
    - Orcaella
      - O. brevirostris, irrawadydelfin
      - O. heinsohni, stubbfinnedelfin
    - Peponocephala
      - P. electra, melonhodedelfin
    - Pseudorca
      - Pseudorca crassidens, halvspekkhogger
    - Steno
      - S. bredanensis, nebbdelfin
  - Orcininae, spekkhoggere
    - Orcinus
      - Orcinus orca, spekkhogger
  - Incertae sedis
    - Lagenorhynchus
      - L. acutus, kvitskjeving
      - L. albirostris, kvitnos
      - L. australis, svartkinndelfin
      - L. cruciger, korsdelfin
      - L. obliquidens, kortsnutedelfin
      - L. obscurus, mørkdelfin

Se også

Liste over pattedyr i Norge

Referanser

Kilder

1999. «Delphinidae» (On-line), Animal Diversity Web. Accessed February 20, 2007

Eksterne lenker

(en) delfinfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) delfinfamilien i Encyclopedia of Life
(en) delfinfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) delfinfamilien hos Artsdatabanken
(sv) delfinfamilien hos Dyntaxa
(en) delfinfamilien hos Fossilworks
(en) delfinfamilien hos ITIS
(en) delfinfamilien hos NCBI
(en) Kategori:Delphinidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Delphinidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Delphinidae – detaljert informasjon på Wikispecies

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

Search