| St. Jakobs patriarkat i Jerusalem | |||
|---|---|---|---|
| Առաքելական Աթոռ Սրբոց Յակովբեանց Յերուսաղեմ (armensk) | |||
 Inngangen til St. Jakobs-katedralen | |||
| Kirke | armensk-apostolisk | ||
| Land: |  Palestina  Israel  Jordan | ||
| Delkirke | autonom | ||
| Bispesete | Jerusalem | ||
| Katedral | St. Jakobs-katedralen | ||
| Sogn | 4 | ||
| Areal | 117 000 km² | ||
| Innbyggere | 18 000 000, derav 0,015 % armensk-ortodokse | ||
| Offisielt nettsted | |||
Det armenske patriarkatet Jerusalem er et av patriarkatene i den armenske apostoliske kirke og har sitt sete i det armenske kvarteret i Jerusalem. I den armenske kirke har en patriark lavere rang enn en katolikos, og patriarken av Jerusalem er derfor underlagt armenernes øverste patriark og katolikos i Edzjmiatsin. Han har likevel stor autonomi innen kirken, men ingen underordnete bispedømmer. Patriarkatet betegnes også som St. Jakobs apostoliske sete i Jerusalem. Det består av Palestina, Israel og Jordan, og omfatter fire armenske menigheter med totalt ca. 2700 medlemmer. Den nåværende armensk-ortodokse patriarken av Jerusalem er Torkom Manugian (siden 1990).
Patriarkatets katedral er St. Jakob-katedralen, der apostelen Jakobs hodeskalle skal være oppbevart. Den armenske apostoliske kirke er dessuten en av de tre kristne kirkene som har hovedansvaret for Oppstandelseskirken (Den hellige gravs kirke).
Fra 300-tallet etablerte armenske munker klostre i Det hellige land for å hjelpe armenske pilegrimer. Tallet på klostre var rundt 70 på sitt høyeste. Det største tallet armensk-ortodokse kristne i patriarkatet blir anslått til 25 000, da mange flyktninger fra folkemordet på armenerne søkte tilflukt i Jerusalem. De fleste av disse emigrerte videre til bl.a. Nord-Amerika. Bispedømmene Beirut og Damaskus ble i 1929 overført fra patriarkatet Jerusalem til katolikatet Kilikia.
