Den midlertidige sentralregjering
Den midlertidige sentralregjering (tysk: Provisorische Zentralgewalt) var den utøvende makt utgått av Frankfurtparlamentet, det forfatningsgivende organ valgt under revolusjonen i Tyskland i 1848.[1] Nasjonalforsamlingen ble satt i mai 1848, og regjeringen utnevnt 28. juni samme år.
Revolusjonen i Tyskland var en av flere revolusjoner i Europa i 1848, innledet av februarrevolusjonen i Frankrike. Revolusjonen i Berlin startet 18. mars, og allerede 31. mars ble et interimparlament samlet i Frankfurt. Representantene som møttes i Paulskirche, kom fra de fleste stater innenfor det tyske språkområdet, hvorav de største var Østerrike, Preussen, Bayern, Hannover og Württemberg.
Parlamentet diskuterte lenge hvilken ledelse den nye nasjonen skulle ha. Den nyvalgte parlamentspresident Heinrich von Gagern, foreslo til slutt at parlamentet selv måtte utnevne en regjering.[2] En egen lov for regjeringen, Reichsgesetz über die Einführung einer provisorischen Zentralgewalt für Deutschland, ble vedtatt.[3] Erkehertug Johann ble valgt som riksforstander (Reichsverweser) og dermed statsoverhode.
Forsøket på å etablere et stortysk rike strandet allerede året etter og erkehertug Johann frasa seg sitt embete. Den 20. desember 1849 overtok et samarbeidsorgan kalt Bundeszentralkommision oppgavene til den midlertidige sentralregjering.[4]
Regjeringssjefer
| Bilde | Navn (født–død) | Embetstid | Regjering | Merknad | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|
| Präsident des Reichsministerrates | |||||
 | Karl zu Leiningen (1804–1856) | 5. august 1848–5. september 1848 | Leiningen | [5][6] | |
| 5. september 1848–16. september 1848 | Interimistischer Präsident des Reichsministerrates | ||||
 | Anton von Schmerling (1805–1893) | 16. september 1848–17. desember 1848 | Schmerling | Da embetet som Präsident des Reichministerrates ble ubesatt, tjenestegjorde innenriksminister (tysk: Reichsminister des Innern) Anton von Schmerling som interimspresident uten å bruke tittelen. | [5][6] |
 | Heinrich von Gagern (1799–1880) | 17. desember 1848–21. mars 1849 | Gagern | [5][6] | |
| 21. mars 1849–16. mai 1849 | Interimistischer Präsident des Reichsministerrates | ||||
2.jpg) | Maximilian Karl Friedrich Wilhelm Grävell (1781–1860) | 16. mai 1849–3. juni 1849 | Grävell | [5][6] | |
 | August Ludwig zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg (1788–1874) | 3. juni 1849–20. desember 1849 | Wittgenstein | [5][6] | |
