Det hvite båndet

Filmen tar utgangspunkt i en landsbylærers beretning om en serie merkelige hendelser i en liten landsby i Nord-Tyskland i 1913-14, i det som var Det tyske keiserrikets siste fredsår. Filmen har ikke noen klar hovedperson, men følger flere familier. Sentrale skikkelser er den strenge presten, som leder konfirmasjonsundervisningen og straffer tenåringsbarna sine hardt for småting, landsbylegen, som på tilsynelatende vennlig vis tar seg av bygdas syke barn, og den lokale godsherren som har full kontroll over livene til arbeiderne sine og deres familier, og ikke minst landsbyens lærer som forteller historien filmen viser.

Filmen begynner med at legen blir utsatt for en stygg rideulykke, etter at noen har spent en stålwire utenfor huset hans. Like etter omkommer en bondekone i en ulykke på et sagbruk. Godsherrens sønn blir så bortført og mishandlet, og en låve blir påtent. Senere blir jordmorens utviklingshemmede sønn angrepet og kraftig mishandlet. Politietterforskere fra byen kommer ut til landsbyen for å se på saken, men kommer ingen vei i etterforskningen.

Presten oppdager så at barna hans på bestialsk vis har tatt livet av familiens undulat – sannsynligvis som hevn for de brutale avstraffelsesmetodene i familien. Samtidig får seeren se at landsbylegen bak fasaden er en ganske annen mann enn hva man først skulle tro.

Læreren begynner å mistenke barna for å stå bak alle hendelsene i landsbyen, og konfronterer dem uten å komme noen vei. Læreren går så til presten, som blir sjokkert over beskyldningene og truer læreren til å holde munn om mistankene sine. Samtidig forlater legen og jordmoren landbyen for godt uten å melde fra om dette på forhånd. Filmen avslører dermed ikke hvem det var som stod bak ugjerningene. Etter skuddene i Sarajevo bryter første verdenskrig ut, og læreren forlater landsbyen for aldri å komme tilbake.

Filmen har generelt sett fått rosende omtale i pressen, og metakritikk-nettstedet Rotten Tomatoes melder at 87 % av amerikanske filmanmeldelser var positive.^[1] I Norge mente Dagbladets Vegard Larsen at «skal du se én film neste år, se denne»,^[2] mens Ingunn Økland i Aftenposten omtalte Det hvite båndet som «en sterk og skakende film som kan fortsette å virke i mange dager etter visningen», samtidig som den «bærer mange tegn på mesterverket, men mangler en siste omdreining – et samlende grep som kan løfte helheten».^[3]

• Christian Friedel: Læreren
• Leonie Benesch: Eva
• Ulrich Tukur: Baronen
• Ursina Lardi: Marie-Louise, baronessen
• Fion Mutert: Sigmund
• Michael Kranz: Huslæreren
• Burghart Klaußner: Presten
• Steffi Kühnert: Anna, prestefruen
• Maria-Victoria Dragus: Klara
• Leonard Proxauf: Martin
• Levin Henning: Adolf
• Johanna Busse: Margarete
• Thibault Sérié: Gustav
• Josef Bierbichler: Godsforvalteren
• Gabriela Maria Schmeide: Emma, godsforvalterens kone
• Janina Fautz: Erna
• Enno Trebs: Georg
• Theo Trebs: Ferdinand
• Rainer Bock: Lege
• Susanne Lothar: Jordmoren
• Eddy Grahl: Karli
• Roxane Duran: Anna, legens datter
• Miljan Chatelain: Rudi, legens sønn
• Branko Samarovski: Bonden
• Birgit Minichmayr: Frieda
• Aaron Denkel: Kurti
• Detlev Buck: Evas far
• Carmen-Maja Antoni: Likvasker
• Ernst Jacobi: Forteller

• (en) Det hvite båndet på Internet Movie Database
• (no) Det hvite båndet hos Filmweb
• (no) Det hvite båndet hos Filmfront
• (sv) Det hvite båndet i Svensk Filmdatabas
• (da) Det hvite båndet i Danmark Nationale Filminstitut
• (en) Det hvite båndet på AllMovie
• (fr) Det hvite båndet på Allociné
• (nl) Det hvite båndet på MovieMeter
• (de) Det hvite båndet på filmportal.de
• (en) Det hvite båndet på Turner Classic Movies
• Off. nettsted
• (no) Det hvite båndet hos Filmweb (arkivert)