Det kaspiske hav
Det kaspiske hav, eller Kaspihavet,[2] er med et areal på 371 000 km²[1] jordens største innsjø, og ligger mellom Asia og Europa. I nordøst grenser det til Kasakhstan, i nordvest til Russland, i vest til Aserbajdsjan, i syd til Iran og til Turkmenistan i sydøst. Det ligger mellom Europa og Asia,[3] øst for Kaukasusfjellene og vest for de store steppene i Sentral-Asia. Den kaspiske senkning i nord er et av de laveste punkt på Jorden.
| Det kaspiske hav | |||
|---|---|---|---|
 Det kaspiske hav sett fra verdensrommet | |||
| Land | |||
| Land | Russland, Kasakhstan, Turkmenistan, Iran, Aserbajdsjan | ||
| Areal | 371 000 km²[1] | ||
| Høyde | −28 moh.[1] | ||
| Lengde | 1 030 km | ||
| Bredde | 435 km | ||
| Dybde | 1 025 m (maks) | ||
| Nedbørfelt | 3 626 000 km² | ||
| Tilløp | Volga, Ural, Kura, Terek | ||
| Del av | Middelhavsområdet | ||
| Posisjon | |||
 Det kaspiske hav 41°N 51°Ø | |||
Det har en saltholdighet på omtrent 1,2 prosent – omtrent én tredjedel av sjøvann. Oldtidens innbyggere langs kystene oppfattet innsjøen som et osean, antagelig grunnet størrelsen og saltinnholdet. Rent geologisk er den også restene etter det grunne Paratethys-havet.[4] Overflaten ligger 28 meter under havnivå,[1] og siden det ikke er noe utløp reguleres utstrekningen av balansen mellom tilsig og fordampning. Viktigste kilde er elva Volga som bidrar med 80 prosent.
Den nordlige delen av innsjøen er svært grunn, og utgjør mindre enn én prosent av den totale vannmengden med en gjennomsnittlig dybde på bare 5-6 meter. Mot midten av sjøen faller dybden dramatisk, hvor gjennomsnittsdybden ligger på 190 meter. Det sørlige Kaspihavet er det dypeste, med en dybde på over tusen meter. Det er et endorheisk bekken (lukket system) ved at det ikke har noe avløp.
I øst ligger den store bukta Kara-Bogaz-Gol, som kun er et par meter dyp på det meste. Denne lagunen er forbundet til resten av innsjøen av en smal kanal, og har et betydelig høyere saltinnhold, rundt 35 prosent.[5]
Den mest kjente fisken i Det kaspiske hav er stør. Rogn fra stør brukes til produksjon av russisk kaviar. Det kaspiske hav har fått økt oppmerksomhet de siste årene på grunn av store oljeforekomster, hvor blant andre Equinor er involvert.
Etymologi
Ordet «kaspisk» er avledet fra navnet til kasperne (gresk: Κάσπιοι, Kaspioi; arameisk: Kspy; persisk: کاسپی), en folkegruppe i oldtiden som bodde sørvest for innsjøen i Transkaukasia.[6] Strabon skrev at «i landet til albanerne er det også et område kalt for Kaspiane, som har sitt navn etter stammen kasperne, slik som med havet; men stammen har nå forsvunnet.»[7] De kaspiske porter (også kalt «Aleksanders porter» eller «Gorgans store mur»), som er navnet på et sted ved antagelig sørøstkysten av Det kaspiske hav, kan være et opprinnelige stedet til denne stammen. Dette stedet har også blitt plassert lengre sør til den iranske provinsen Teheran. Den iranske byen Qazvin (i eldre kilder Kazvin) deler i roten av sitt navn det til innsjøen. Faktisk er det tradisjonelle arabiske navnet for innsjøen Bahr al-Qazwin («Qazvinhavet»).[8]
.jpg)
Innsjøen ble i antikken kalt det hyrkaniske hav av grekere og persere.[9] Hyrkania er et landskap sør for Det kaspiske hav i dagens Iran og deler av Turkmenistan. Både i Perserriket i antikken og i dagens Iran er det kjent som det mazandaranske hav (persisk: دریای مازندران) etter den iranske provinsen Mazandaran. I Iran er det også tidvis omtalt som Daryā-i Xazar.[10] I India ble det kalt Kashyap Sagar. I tyrkisktalende land ble det kjent som Khazarhavet etter khazarene. Gammelrussiske kilder omtaler det som Khvalyn- eller Khvalishavet (russisk: Хвалынское море / Хвалисское море) etter navnet Khwarezmia (Korasmia).[11] Gamle arabiske kilder omtaler det som Baḥr Gīlān (arabisk: بحر گیلان), «Gilanhavet».
Tyrkiske språk bruker konsekvent terminologi som adskiller seg fra indoeuropeiske språk nevnt over. På turkmensk er navnet eksempelvis Hazar deňizi, på aserbajdsjansk er det Xəzər dənizi, og på moderne tyrkisk er det Hazar denizi. I alle disse tilfellene betyr det andre ordet rett og slett «hav», og det første ordet viser til de historiske khazarene som hadde et stort rike nord for Det kaspiske hav fra 600- til 900-tallet.