Don Byas

Don «Bajas» Byas (født 21. oktober 1912 i Muskogee, Oklahoma, død 24. august 1972 i Amsterdam) var en amerikansk jazzmusiker (tenorsaksofon), kjent som en av tidens ledende og i Norge kjent for flere samarbeid på 60-tallet.

Don Byas
Født		21. okt. 1912[1][2][3][4] Muskogee
Død		24. aug. 1972[1][2][3][4] (59 år) Amsterdam
Beskjeftigelse		Jazzmusiker, saksofonist
Nasjonalitet		USA
Utmerkelser		Oklahoma Music Hall of Fame (2020)[5]
Don Byas på Commons

Byas startet i lokale band, før han i 1935 ble med i Lionel Hamptons på vestkysten, og i 1937 flyttet til New York City. Ved Cotton Club spilte han swing, og i 1941 tok han over for Lester Young i orkesteret til Count Basie. Men, Byas ble så fanget av bebop-bølgen ved Minton's Playhouse. Med Dizzy Gillespie og Max Roach spilte han inn «Night in Tunisia» i 1946, og ble rollefiguren i «Byas blew a mean sax» fra Thelonious Monks «In walked Bud Powell» fra denne tiden. Den stil han anla i 1940-årene ble etterlignet av Lucky Thompson og Benny Golson.^[6] Han flyttet til Paris og Barcelona i 1946 etter å ha kommet til Europa som medlem av Don Redmans orkester. De hadde konsert ved Colosseum kino den 26. september 1946, kvelden etter å ha jammet på Regnbuen.^[7] Etter noen år flyttet han endelig til Amsterdam der han giftet seg og ble boende inntil han døde av lungekreft i 1972.

Byas ledet et utall innspillinger og besetninger.Hans egen komposisjon «Byas a Drink» ble først utgitt av Don Byas Quintette (Savoy Records, 1945), hvori spilte Benny Harris trompet, Jimmy Jones piano, John Levy bass og Fred Radcliffe trommer.^[8] Den ble senere utgitt av flere, blant annet Charlie Parker (under navnet Bopland) og Scott Hamilton.^[9]

Utover besøket i 1946 var Byas også heri 1961 for å spille solo til Egil Monn-Iversens musikk til Line (film). Han turnerte også til Bergen med opptreden på Hotell Neptun med Eivin Sannes. Samtidig ble der gjort opptak av ham med Kjell Karlsens orkester. Først, «I remember Clifford», så Gershwin-komposisjonen «The Man I Love» i Byas' arrangement og med hans solo. Disse ble utgitt på Portrait of a Norwegian Jazz Artist (Harald Bergersen, Bjørn Johansen, Kjell Karlsen, Bjarne Nerem). Arrangementet ble forøvrig kjøpt av Karin Krog den gangen.^[10] Byas-arrangementet ble urfremført da Asker Big Band feiret 15 år på Stortorvets Gjæstgiveri i 1997.^[11] Ved ett av hans besøk gjestet han, i likhet med Lucky Thompson og Dexter Gordon, hjemme hos impressarioene Johs. Bergh og Karin Krog som sa «Da sto jeg og kokte og lavde mat, da vet du. Det var veldig mye hygge.Hjemme i stua spilte de plater for yngre, norske musikere også»^[12]

Til nyttårskonsertene i 1962 spilte han ved Metropol Jazz Club med Jon Christensen tromme, Einar Iversen piano og Bjørn Pedersen bass. En anmelder skrev at Byas «er et tydelig bevis på at fargede musikere er og blir bedre enn hvite. I den forbindelse er det først og fremst rytmefølelsen jeg sikter til.»^[13]Ved Moldejazz 1966 var han solist i åpningskonserten med trioen Kenny Drew piano, Niels-Henning Ørsted Pedersen bass og Alex Riel tromme, av anmelderen vurdert som beste kompgruppe dette året.^[14] De spilte blant andre «I'll remember April».^[15] Senere var det jam med de samme, pluss Kai Winding trombone, Øistein Ringstad også piano, samt trompetisten Art Farmer og fiolinisten Stuff Smith. I nyere tid har Bodil Niska uttalt at Byas og Coleman Hawkins var viktigste inspiratorer til den tradisjonelle swingstilen i trioen Girl Talk.^[16]