Eksperimentell arkeologi

Eksperimentell arkeologi er et studiefelt og en gren av arkeologi som bruker innlevelse som et vindu til å danne ny kunnskap om hvordan mennesker levde i forhistorisk tid. Den oppsto som en bevegelse innenfor arkeologi på 1960-tallet. Dette skjedde samtidig med at hovedprinsippet bak det – praksis – hadde innflytelse på flere andre områder, spesielt på utdanning. Samtidseksempler på dette kan finnes både i konseptet av et «levende museum» der restaureringsarbeid foregår med bruk av tradisjonelle metoder og der publikum kan delta, og likeledes i en rekke populære tv-program som forsøker å vise en helhetlig rekonstruksjon av visse tidsalders levemåter.

Eksperiment med kopier av tverrøkser fra den båndkeramiske kulturen (ca. 5600-5000 f.Kr.) for å studere slitasjespor på økseeggene og huggespor på tømmeret for sammenlikning med arkeologiske funn.
Rekonstruert bronsealderfestning i Biskupin, Polen.
Rekonstruere en tradisjonell vegg fra vikingtiden med leire og flettverk.

Eksperimentell arkeologi forsøker å teste arkeologiske hypoteser, vanligvis ved å etterligninger eller tilnærmet gjennomføre teknikkene til gamle kulturer. Den bruker en rekke metoder, teknikker, analyser og tilnærminger, basert på arkeologisk kildemateriale som gamle strukturer eller gjenstander.[1] Det er forskjellig fra bruken av primitiv teknologi uten bekymring for arkeologiske eller historiske studier. Levende historie og historisk gjeninnføring, som vanligvis utføres som hobbyer, er ikke-arkeologiske motstykker til denne akademiske disiplinen.

En av hovedformene for eksperimentell arkeologi er å lage kopier av historiske strukturer ved bruk av kun historisk nøyaktige teknologier. Dette er noen ganger kjent som rekonstruksjonsarkeologi; rekonstruksjon innebærer imidlertid en eksakt kopi av fortiden, når det faktisk bare er én persons idé om fortiden. De siste årene har eksperimentell arkeologi vært omtalt i flere TV-produksjoner, som BBCs Building the Impossible[2] og PBS’ Secrets of Lost Empires.[3] Mest bemerkelsesverdig var forsøkene på å lage flere av Leonardo da Vincis design fra skissebøkene hans, for eksempel hans væpnede kampvogn fra 1400-tallet.

Eksempler

  • Sagnlandet Lejre (Historisk Arkæologisk Forsknings- og Formidlingscenter) er et forsknings- og formidlingssenter og turistattraksjon ved Lejre, 13 km vest for Roskilde, i Danmark. Det har fortid og arkeologi som hovedtema og ved dets opprettelse i 1964 gikk det under navnet Historisk-arkæologisk Forsøgscenter. I de virksomme verkstedene: veveverkstedet, pottemakeriet og smeden lages det kopier av håndverk fra historisk og forhistorisk tid. Her fremstilles redskapene og klesdraktene til bruk i de rekonstruerte miljøene.[4]
  • Bygging av kopier av vikingeskip har blant annet som mål å finne tilbake til fortidens byggekunst med klinkbygde skip. Alt fra å finne de riktige trestokkene til smiing av nagler bidrer til å holde i hevde den tradisjonelle håndverkskunsten.[5][6]
  • Forsøk på å transportere store steiner som de som ble brukt i Stonehenge i England over korte avstander med kun teknologi som ville vært tilgjengelig på den tiden. De opprinnelige steinene ble sannsynligvis flyttet fra Pembrokeshire til stedet på Salisbury-sletten.[7][8]
  • Siden 1970-tallet har rekonstruksjonen av innrammede bygninger av tømmer gitt grunnlag for forståelsen av tidlige angelsaksiske hus i West Stow, Suffolk, England. Dette omfattende forskningsprogrammet gjennom eksperimentering og erfaring fortsetter i dag.[9][10]
  • Antikkens greske triremer har blitt rekonstruert fra skipstegninger og fra arkeologiske levninger og har med suksess blitt forsøkt sjøsatt og rodd av dyktige sjømenn.[11][12]

Referanser

Litteratur

  • Ascher, Robert (1961): «Experimental archeology», American Anthropologist (Menasha) 63, 4: pp 793–816.
  • Coles, John Morton (1979): Experimental archaeology, London a.o.: Academic Press, ISBN 0-12-179750-3 / ISBN 0-12-179752-X, gjenutgitt 2010, ISBN 978-1-932846-26-3
  • Mathieu, James R. red., (2002): Experimental archaeology, replicating past objects, behaviors and processes, BAR International Series 1035, Oxford, ISBN 1-84171-415-1.
  • Tringham, Ruth (1978): «Experimentation, ethnoarchaeology, and the leapfrogs in archaeological methodology», Gould, Richard A., red.: Explorations in ethnoarchaeology. Albuquerque, s. 169–199.

Eksterne lenker

(en) Experimental archaeology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

  • EXARC, the International association of Archaeological Open Air Museums and Experimental Archaeology
  • EXAR the European Association for the advancement of archaeology by experiment