Ella Fitzgerald

amerikansk jazzsangerinne

Ella Jane Fitzgerald (født 25. april 1917 i Newport News i Virginia, USA, død 15. juni 1996 i Beverly Hills i Los Angeles i California i USA) var en amerikansk jazzsanger.

Ella Fitzgerald
Lady Ella, la Reina del jazz, la Primera dama de la canción
FødtElla Jane Fitzgerald
25. apr. 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Newport News[5][2]
Død15. juni 1996[1][6][7][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Beverly Hills[2]
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, komponist, dirigent, orkesterleder, filmskuespiller, plateartist, jazzmusiker, sanger Rediger på Wikidata
EktefelleRay Brown (19471953)
FarWilliam Fitzgerald[8]
MorTemperance[8]
BarnRay Brown, Jr. (adoptivsønn)
NasjonalitetUSA
GravlagtInglewood Park Cemetery
Utmerkelser
11 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje
National Medal of Arts
Grammy Lifetime Achievement Award (1967)
National Women's Hall of Fame (1995)[9]
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
Kennedy Center Honors (1979)
Æresdoktor ved Princeton University
NEA Jazz Masters (1985)
Los Angeles Times Women of the Year Silver Cup[10]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Hasty Pudding Woman of the Year (1982)
Musikalsk karriere
SjangerJazz, swing, standardrepertoar, soulmusikk[11]
InstrumentPiano, vokal[12]
StemmetypeMezzosopran
Aktive år19341993
PlateselskapCapitol Records, Decca Records, Verve Records
InnflytelseMaxine Sullivan
Nettstedhttp://www.ellafitzgerald.com/
IMDbIMDb

Hun gikk ofte under hedersbenevnelsen «The First Lady of Jazz», og var en av USAs største kvinnelige sangere på 1900-tallet innen jazz og populær­musikk.

Karriere

Fitzgerald begynte sin karriere som sanger i Chick Webbs orkester da hun var rundt 18 år. Hun regnes blant de fremste eksponentene for scat-sang.[13]

I sin aktive periode spilte hun inn over 200 album, som blant annet inneholdt sanger av Richard Rodgers, Lorenz Hart, George Gershwin og Cole Porter. Hun ga blant annet ut flere album med Louis Armstrong og jazz­innspillingen Ella in Berlin: Mack the Knife, samt duo­innspillinger med gitaristen Joe Pass.

Fitzgerald mottok 13 Grammy-priser,[14] mer enn noen annen musiker,[trenger referanse] og tre år på rad vant hun prisen for beste kvinnelige vokalist. Hun fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble tildelt Presidentens Frihetsmedalje av president George H.W. Bush. I 1995 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Konserter

Norge

Hun gjestet Norge flere ganger og opptrådte blant annet på Konserthuset i Oslo med et jazzpreget repertoar. Fitzgerald understreket imidlertid at hun ikke var bundet til én genre, men at kontakten hun fikk med publikum under scene­opptredender var uavhengig av musikkform.[15]

Familie

Hun var i mange år gift med jazz­bassisten Ray Brown. Omkring 1957 var hun en periode forlovet med den unge nordmannen Thor Einar Larsen, og hun hadde innredet en leilighet i Oslo.[16] Ifølge VG var de to hemmelig gift i to år.[17] Larsen ble i Sverige dømt for svindel fra tiden før Fitzgerald, i Sverige hadde han også være gift tidligere.[18] Ifølge Dagens Næringsliv ble de to aldri gift.[19]

De siste årene av sitt liv led hun under blant annet hjerteproblemer og ble tvunget til å amputere bena som følge av diabetes.[trenger referanse]

Referanser

Eksterne lenker