Enggjøkveps
Enggjøkveps (Dolichovespula adulterina) er en art i familien stikkeveps. Den tilhører gjøkvepsene (som ikke er en enhetlig systematisk gruppe).
| Enggjøkveps | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Nomenklatur | |||
| Dolichovespula adulterina (du Buysson, 1905) | |||
| Populærnavn | |||
| enggjøkveps[1] (saksisk gjøkveps) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Stikkvepser | ||
| Slekt | Dolichovespula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | Europa ? | ||
Utbredelse
Enggjøkveps er utbredt i Europa, i litt varmere strøk. I Norge finnes den nord til Troms.[1]
Utseende
Enggjøkveps hører til i slekten av langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. Den varierer i størrelsen og er mellom 14-17 millimeter lang. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Vingene er svakt brunlige.
De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Bare nederste del av øyeinnskjæringen har gul farge. Munnskjoldet har to markerte spisse hjørne nederst. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne. Klørne har, som hos alle gjøkvepser, en ekstra tann på innsiden. Denne mangler hos stikkvepser med arbeidere.
Vepshanner mangler stikkebrodd og kan ikke stikke. Det finnes bare befruktningsdyktige hanner og hunner.
Levevis
Enggjøkveps er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt. Men siden gjøkvepsene mangler arbeidere, mates deres larver av vertens arbeidere.
Enggjøkveps hører til gjøkvepsene og mangler arbeidere og bygger ikke bolet selv. Det finnes bare befruktningsdyktige hunner og hanner. De er sosiale parasitter og snylter på andre sosiale stikkvepser.
Enggjøkveps snylter i bolene (samfunnene) til norsk veps og engveps. Gjøkvepshunnen forsøker å komme seg inn i et etablert samfunn. Dersom hun lykkes, overtar hun samfunnet, og bare hennes avkom blir alt opp. Bolet går etterhvert til grunne fordi det ikke lenger kommer nye arbeidere, men bare gjøkvepser. Disse parer seg om høsten. Bare de befruktede hunnene overlever vinteren.
Referanser
Litteratur
- Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
- Løken, Astrid 1987. Stikkeveps. Norsk Entomologisk forening, Norske Insekttabeller Nr.11
- Rognes, Knut. 1980. Preparering og bestemmelse av stikkveps. Norsk Entomologisk forening, Insekt-Nytt 2/5, side 7-13
Eksterne lenker
- (en) enggjøkveps i Encyclopedia of Life
- (en) enggjøkveps i Global Biodiversity Information Facility
- (no) enggjøkveps hos Artsdatabanken
- (sv) enggjøkveps hos Dyntaxa
- (en) enggjøkveps hos Fauna Europaea
- (en) enggjøkveps hos NCBI
- (en) Kategori:Dolichovespula adulterina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Dolichovespula adulterina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Dolichovespula adulterina – detaljert informasjon på Wikispecies
