Ethel Merman

Ethel Agnes Zimmermann ble født 16. januar 1908 i Astoria i New York som datter av revisoren Edward Zimmermann og lærerinnen Agnes Gardner. Hennes far var av tysk avstamming, mens hennes mor var av skotsk avstamming.

Merman begynte å synge da hun jobbet som sekretær for B-K Booster Vacuum Brake Company i Queens. Hun fikk etterhvert en karriere innen vaudeville og var kjent for sin kraftige mezzosopranstemme. Merman spilte i de fem Cole Porter-musikalene Anything Goes, Red, Hot and Blue, DuBarry Was a Lady, Panama Hattie og Something for the Boys. I 1951 ble hun belønnet med Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal for innsatsen i Call Me Madam. Hun spilte også i filmversjonen fra 1953 og vant da Golden Globe. Merman ble også nominert til Tony-prisen for Happy Hunting og Gypsy. Hun pensjonerte seg fra Broadway i 1970. I 1979 spilte hun inn albumet The Ethel Merman Disco Album med flere av hennes mest kjente sanger. Merman spilte også i flere Hollywood-filmer, inkludert Alexander's Ragtime Band (1938) og Show business (1954), med musikk av Irving Berlin, og It's a Mad, Mad, Mad, Mad World (1963). Hennes siste filmrolle var en parodi på seg selv i Hjelp, vi flyr! (1980). Merman skrev to selvbiografier: Who Could Ask for Anything More (1955) og Merman (1978).

I 1940 giftet Merman seg med teateragenten Bill Smith, men ekteskapet tok slutt året etter. I 1941 giftet hun seg med avissjefen Robert Levitt som hun fikk de to barna Ethel og Robert jr. sammen med. Ekteskapet tok slutt i 1952. Året etter giftet hun seg med Robert Six, lederen for Continental Airlines, som hun var gift med frem til 1960. I 1964 giftet hun seg med skuespilleren Ernest Borgnine, men søkte om skilsmisse etter 32 dager. Merman fikk diagnosen glioblastoma multiforme og fikk utført nevrokirurgi i april 1983 for å fjerne hjernesvulsten. Kreften hadde imidlertid spredd seg og Merman døde 15. februar 1984.

• 1954 – Show business
• 1963 – It's a Mad, Mad, Mad, Mad World
• 1963 – The Judy Garland Show (gjest)
• 1980 – Hjelp, vi flyr!

Fra National Public Radio:

• Ethel Merman og Jimmy Durante synger «You Say the Nicest Things».
• Ethel Merman synger «The World is Your Balloon».
• Ethel Merman synger «Diamonds Are a Girl's Best Friend».

Merman fikk to stjerner på Hollywood Walk of Fame 8. februar 1960, én for film på 7044 Hollywood Blvd. og én for musikk på 1751 Vine Street.^[10]

• (en) Ethel Merman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ethel Merman – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ethel Merman på Internet Movie Database
• (sv) Ethel Merman i Svensk Filmdatabas
• (fr) Ethel Merman på Allociné
• (en) Ethel Merman på AllMovie
• (en) Ethel Merman hos The Movie Database
• (en) Ethel Merman hos Internet Broadway Database
• (en) Ethel Merman hos Behind The Voice Actors
• (en) Ethel Merman på Discogs
• (en) Ethel Merman på MusicBrainz
• (en) Ethel Merman på AllMusic